JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Konsulentbruk i staten:

Milliardene flyr til konsulenter i staten: To etater bruker mer penger enn andre

DYRT: 2. nestleder Erik Boberg Dibba i NTL Skatt konstaterer at staten bruker store summer på konsulenttjenester.

DYRT: 2. nestleder Erik Boberg Dibba i NTL Skatt konstaterer at staten bruker store summer på konsulenttjenester.

Ole Palmstrøm

Eksterne konsulenter fakturerer staten for milliarder hvert år. «Alle» vil ha ned bruken av innleie, men hvordan det skal gjøres, er ikke klart.

2022020908200620220209084727

merete.jansen@lomedia.no

anders.hauge.eltvik@lomedia.no

«Vi ødelegger for oss selv». «Det er som å pisse i buksen for å holde seg varm». Slik betegner flere tillitsvalgte i statlige etater den store bruken av eksterne konsulenter.

Bare i 2020 var regningen på rundt 12 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn to årsbudsjett for kriminalomsorgen og cirka det doble av driftsutgiftene både til hæren og luftforsvaret.

Det er også mer en dobbelt så mye som Norge brukte på humanitær bistand i 2020, som var 5,5 milliarder kroner.

{f1}

Regjeringsplattformen har ambisjoner om å redusere bruken av konsulenter i det offentlige. Det mener flere forbund i staten er en god idé.

Tillitsvalgte påpeker at staten bruker ufattelig mye penger på at konsulentbransjen skal berike seg. En av dem er 2. nestleder i NTLs landsforening i Skatteetaten, Erik Boberg Dibba:

– Vi konkurrerer med oss selv om å få tak i de beste, og er på den måten med på å «subsidiere» konsulentmarkedet, sier han.

Konkurransen oppstår fordi markedet er så godt som støvsugd for visse typer kompetanse. Når ulike statlige etater da kjemper om de samme personene, går prisen på tjenestene deres i været.

Men ikke bare går prisen opp, mengden konsulentbruk har også økt kraftig. I Skatteetaten fakturerte konsulenter 96.000 timer i 2016, mens tallet i 2020 hadde nådd 240.000 timer. To og en halv gang så mye.

Her går bruken oppover: Posten doblet konsulentbruken på fire år: – Flere prosjekter burde få tommel ned, mener prosjektlederen

Veibygging: – Ikke nok kompetanse i markedet

I Statens vegvesen opplever man noe av det samme. Utviklingen forklares blant annet med regionreformen og opprettelsen av det statlige aksjeselskapet Nye Veger.

Da ansvaret for fylkesveiene ble overført fra veivesenet til fylkene, måtte alle fylkene bygge seg opp med egen kompetanse. I tillegg var Nye Veger på jakt etter folk de kunne bruke til blant annet prosjektering og byggeledelse.

– Det er ikke nok kompetanse i markedet til at alle de nye vei-eierne kan ansette sine spesialister, sier Inger Sigridnes, leder av NTL Veg.

– Konsulentbransjen skjønte dette raskt og ansatte eksperter de kunne leie ut igjen til en høyere pris.

Sigridnes opplever at Statens vegvesen må betale stadig mer for den kompetansen de trenger. I 2020 brukte arbeidsplassen hennes cirka 4 milliarder kroner på lønn og 3,1 milliarder på innleie og konsulenter. 

– For de med den rette kompetansen, har det åpnet seg et nytt og spennende arbeidsmarked med høyere lønn, men for AS Norge er det en katastrofe!

Riksrevisjonen avdekket mangler

I mars 2017 offentliggjorde Riksrevisjonen sin undersøkelse av konsulentbruken i staten. En oppsummering var at staten bruker store ressurser på konsulenttjenester, at det gir spisskompetanse og økt kapasitet, men at departementene må avklare bedre hva de vil med bruken av konsulenter.

Riksrevisjonen mente at statlige virksomheter bruker konsulenter uten at behovet og formålet med tjenestene var godt nok klarlagt. Revisjonen avdekket også mangler ved bestillingene og at det ikke ble lagt godt nok til rette for å overføre kunnskap fra konsulentkjøpene.

De anbefalte at Kommunal og moderniseringsdepartementet (som det het den gang) og Difi skulle være mer aktive pådrivere for å bedre bruken av konsulenttjenester i staten.

Senest 20. februar i år sendte departementet ut et rundskriv om konsulentbruk, der det blant annet står «DFØ arbeider med å ferdigstille retningslinjer for statlig konsulentbruk, som verkstedene kan nytte her.»

Midlertidig inne i flere runder

Den sittende regjeringen har ikke bare sagt at de vil ha ned konsulentbruken – de ønsker også en reduksjon i midlertidige ansettelser. I 2020 ble 650 millioner kroner brukt på å lønne vikarer. En av dem var Tatiana Fredriksen som jobber på Statens vegvesen sin trafikkstasjon i Drøbak, via bemanningsbyrået Adecco. Hun var først inne i ulike vikariater i hele 2019 og 2020. Så var hun uten jobb i 3 måneder, før hun fikk en ny kontrakt på nesten to år, fra påsken 2021 og ut 2022.

Hun legger ikke skjul på at hun gjerne skulle hatt litt mer trygghet og stabilitet i tilværelsen.

– Det er slitsomt å gå fra vikariat til vikariat. Samtidig må man så klart være takknemlig for å ha en jobb å gå til.

INNLEID: Tatiana Fredriksen jobber på Statens vegvesen sin trafikkstasjon i Drøbak. Hun er innleid fra Adecco: - Jeg har fått høre at de gjerne skulle ansatt meg fast dersom de hadde hatt mulighet for det. Men med dagens retningslinjer er det visst vanskelig, sier hun.

INNLEID: Tatiana Fredriksen jobber på Statens vegvesen sin trafikkstasjon i Drøbak. Hun er innleid fra Adecco: - Jeg har fått høre at de gjerne skulle ansatt meg fast dersom de hadde hatt mulighet for det. Men med dagens retningslinjer er det visst vanskelig, sier hun.

Ole Palmstrøm

Fredriksen trives veldig godt med blant annet kjøretøyregistrering og utstedelse av førerkort. Og sjefen ser ut til å være fornøyd med jobben hun gjør.

– Jeg har fått høre at de gjerne skulle ansatt meg fast dersom de hadde hatt mulighet for det. Men med dagens retningslinjer, er det visst vanskelig.

Kunne hatt langt flere ansatte

Med alle milliardene som brukes på innleie og konsulenter, er veien kort for de tillitsvalgte til å regne på hvor mange ansatte de kunne fått for de samme pengene.

Ikke bare koster en innleide medarbeider/konsulent to til tre ganger så mye som en fast ansatt, men i tillegg bruker de tilsatte mye av sin tid på oppfølging fordi det må utarbeides kravspesifikasjoner – de må veilede, følge opp og kvalitetssikre.  

– For hvert årsverk vi leier inn, går det med en tredel av en fast stilling til å ta seg av konsulentene, sier Sigridnes.

NTL Veg-lederen påpeker at for de 3,1 milliardene kroner som i 2020 gikk til å betale konsulenter, kunne de tilført organisasjonen flere tusen ansatte.

– I tillegg til at dette er veldig dårlig økonomi, er det lite kostnadseffektivt, også på sikt. Særlig i et arbeidsmarked hvor det er mangel på kompetanse. En ansatt tar med seg erfaringen fra et prosjekt til et annet og er en varig kompetanse for etaten. En innleid derimot, tar med seg både betalingen og kompetansen ut. Det skjer ingen læringsoverføring til kolleger.

Thomas Ferstad, nestleder i NTL ved NTNU sitter med samme opplevelse av kompetanse som forsvinner ut døren når oppdraget er ferdig. Han sier videre at organisasjonsforståelse er veldig viktig på en arbeidsplass som universitetet:

– Vi er en veldig atypisk statlig etat, med mange ulike stillingskategorier og et heterogent arbeidsmiljø. Det tar tid å forstå hvordan det hele fungerer. 

Håper på bedre budsjett uten ABE-kutt

Ferstad håper at når ABE-kuttene fjernes, kan pengene som i dag går til eksterne, heller brukes til å styrke intern kapasitet og kompetanse.

– Da vil vi stå bedre rustet til å utføre oppgavene våre. Vi trenger en stat som kan løse samfunnsoppdraget på en god måte. Dessverre tyder den store konsulentbruken på at åtte år med Erna Solberg, dramatisk har svekket evnen vår til å løse oppgavene selv.

En annen konsekvens av ABE-kuttene er ifølge Ferstad at NTNU har hatt fokus på å holde den administrative bemanningen på lavest mulig nivå. Tidligere organisasjonsdirektør ved NTNU, Ida Munkeby, har uttalt at de muligens skar for hardt inn til beinet da NTNU fusjonerte med flere høyskoler i 2016. I overkant av 100 stillinger ble kuttet, men i årene som fulgte ble man nødt til å øke staben med rundt 70 personer.

– Dette er nok ikke mer enn man trenger – vi mistenker at det egentlig er altfor lite. Det har vært en økning i både antall studenter og antall oppgaver i samme periode. Når man ikke rekker å gjøre det man normalt skal, er det lett å bruke andre budsjetter, som det for konsulenter, for å komme i mål, sier Ferstad.

Forhåpninger til de rødgrønne

Også i NTL Skatt har de forhåpninger til det første budsjettet fra Støre-regjeringen som ikke bare er en revisjon av andres forslag. NTL Skatt-leder Ingrid Wormdahl Sølberg påpeker at regjeringen selv nevner konsulentbruken i revidert budsjett.

– Skatteetaten fikk økt sitt driftsbudsjett, med klare føringer på hva pengene skulle brukes til, og da står det også at konsulentbruken må ned. Bare en liten sum, 4 millioner, men likevel et viktig signal.

– Det er i hvert fall noen klare signaler som gir oss forventninger før høstens budsjett, legger nestleder Erik Boberg Dibba til.

IKT-forsker: – IT-prosjekter må ha med egne folk

IT-utvikling er noe av det staten bruker mest konsulentpenger på. Det finnes eksempler på havarerte prosjekter (som i Nav) og på «uheldige» prosjekter der konsulenter med bånd til hverandre satt på begge sider av bordet.

Professor Magne Jørgensen ved SimulaMet forsker på hvordan det går med IT-prosjekter i offentlig sektor.

– Vi har vært ganske mye rundt i offentlig sektor, og ser i all hovedsak veldig fornuftig bruk av konsulenter på IT-utviklingssiden, oppsummerer han.

IT-prosjekter som bare drives av utenforstående,  går ofte dårlig, mener professor Magne Jørgensen ved SimulaMet.

IT-prosjekter som bare drives av utenforstående,  går ofte dårlig, mener professor Magne Jørgensen ved SimulaMet.

simulamet.no

Jørgensen viser til endringen Nav gjorde, ved å ansette flere selv, som vellykket.

– Fra å ha hatt alt hos eksterne IT-utviklere, har Nav nå rundt 50–50 med interne og eksterne. Det ser ut til å være en bra miks, sier han.

For når det gjelder IT-utvikling, har han ingen tro på å ordne alt selv.

– Det virker på alle måter effektivt å ikke bare ha interne. Både med tanke på kompetanse og topper i arbeidsmengde, sier han.

Han mener også man ser ut til å få gode resultater med stor grad av innleide, så lenge ledelsen av prosjektene skjer av etaten selv. Bare innleide IT-utviklere og ingen eller lite interne er på den annen side forbundet med høyere risiko for å mislykkes.

– Jeg synes trenden er bra i offentlig sektor. Det er sikkert noe konsulentbruk som ikke er effektiv, men jeg synes ikke det er dekkende som en generell påstand.

Han påpeker også at det er viktig at de som skal leie inn konsulenter, har gode prosesser på å vurdere kompetanse, og får inn ressurser som passer behovet og som har høy produktivitet.

– Det er svært lønnsomt å få tak i de beste. De er mer enn dobbelt så produktive som de gjennomsnittlige uten at de koster det dobbelte, sier han.

– Bekrefter at regjeringen er kritisk

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet bekrefter at regjeringen er kritisk til statens konsulentbruk:

– Det er flere grunner til at vi vil ha ned bruken. Flere rapporter dokumenterer omfattende bruk av konsulenter, og at en god del av det man bruker konsulenter til, er kompetanse som man burde hatt «in house», sier Gjul.

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap)

Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap)

Ole Palmstrøm

Hun viser også til en NOU fra i fjor, som sier at for omfattende konsulentbruk gjør at virksomhetene mister kontroll over egen kjernekompetanse og kjernevirksomhet.

– Det er ganske klar tale og et signal til oss om at vi må ha en kritisk gjennomgang av konsulentbruken, for det er kjempeviktig at vi har kontroll på forvaltningen og sørger for å ha kompetanse til å utføre oppgavene på egen hånd, sier hun.

Gjul peker på at store etater som Nav og til dels også Skatteetaten, har bygget opp større IT-avdelinger med egne ansatte.

– Disse IT-miljøene har tatt ledende roller i drift og utvikling og blitt kompetansemiljøer for resten av staten, sier hun.

Reform i offentlig sektor: Nå starter arbeidet med tillitsreformen. Slik skal det skje

Holde nede antall ansatte i staten

Statssekretæren tror det er flere årsaker til at konsulentbruken har blitt så stor. En av dem er at de siste regjeringene som har styrt landet, ikke ville ha økning i antall statsansatte.

– Jeg tror å bruke konsulenter har vært en måte å «holde nede» antall ansatte i staten på. Dessuten viser deler av fagbevegelsen til ABE-kuttene som har gjort at man har kuttet egen bemanning og kjøpt konsulenttjenester i stedet, sier Gjul.

Hun sier sittende regjering har motsatt utgangspunkt, siden de skal avvikle ABE-reformen.

– Men vi skal ha en kritisk gjennomgang av hvordan vi bruker pengene i staten, og ett av de områdene vi skal se på, er nettopp konsulentbruken. Jeg tror det vil være billigere å ha en del av denne kompetansen «in house», sier hun.

– Vil det bety flere ansatte?

– I noen tilfeller vil det nok det, men det kan også bety at kostnadene går ned.

Starter med kutt i kommunikasjon

Av virkemiddel regjeringen har for å få ned konsulentbruken, viser Gjul til føringene som allerede er kommet i tildelingsbrevene til etatene. Enkelte har også fått spesifikke kutt for å redusere bruken av kommunikasjonsrådgivning.

– Kostnadene tilsvarer rundt 10 prosent av alle lønnsutgifter i staten, så det er en betydelig andel. Men det betyr ikke at man aldri skal bruke konsulenter. I en del tilfeller er det behov for å kjøpe spesiell kompetanse eller hjelp til engangstjenester. Men vi skal ikke bruke mer enn nødvendig, fastslår Gjul.

Posten som inkluderer kommunikasjonsrådgivning beløp seg i 2020 på rundt 650 millioner kroner, altså på langt nær den største.

– Hvorfor går dere først i gang med bruken kommunikasjonsrådgivere når dette er en mye mindre post enn de største?

– Vi mener det er en del av de tjenestene man må gjøre selv. Ikke minst det som går på å formidle informasjon til publikum og å håndtere media. Det er naturlig at den enkelte etat håndterer selv, uten å innhente dyre konsulenttjenester.

Disse etatene brukte mest på konsulenter i 2020

Kilde: Aftenposten.

Disse etatene brukte mest på konsulenter i 2020, ifølge tall fra Aftenposten:

• Statens vegvesen: 2, 2 milliarder

• Skatteetaten: 803 millioner

• Nav: 567 millioner

• Forsvaret: 458 millioner

• Forsvarsdepartementet: 397 millioner

• Direktoratet for E-helse: 358 millioner

• Politi- og lensmannsetaten: 333 millioner

• Forsvarsmateriell: 260 millioner

• Helsedirektoratet: 236 millioner

• Utdanningsdirektoratet: 181 millioner

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy