Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

LO-forbundene i offentlig sektor har ventet lenge på en tillitsreform, som skal innføre en ny måte å drive velferden på. Man skal bort fra markedsprinsipper og mål- og resultatstyring, til en måte å jobbe på der de ansatte skal finne de beste løsningene selv.

Regjeringsplattformen har klare formuleringer på tillitsreformen, og på torsdag sender statsministeren og kommunal- og distriktsministeren ut invitasjonsbrevet til partene i arbeidslivet som skal være med på å utforme innholdet i reformen.

Gleder seg til å komme i gang

– Vi inviterer til en oppstartskonferanse i midten av januar, fortalte statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hun skal lede arbeidet med å meisle ut reformen, men er tydelig på at dette kommer helt fra toppen.

– Dette gjelder alle departementer. Statsministeren er utrolig opptatt av å gjennomføre dette, og det er kjempeviktig for regjeringen at vi lykkes, sier Gjul.

Hun sier tillitsreform er regjeringens svar på forrige regjerings ABE-reform. Og at den må utformes med utgangspunkt i trepartssamarbeidet.

– Dette er ikke et vedtak i statsråd som skal tres nedover offentlig sektor. Dette skal komme nedenfra og opp, og departementet skal være mer en tilrettelegger, sier hun.

Hun ser for seg at man starter i det små, og prøver ut ulike prosjekter i starten.

– Regjeringa har store ambisjoner på vegner av offentlig sektor, og vi har tro på at kommunene og staten driver velferdstjenestene best i egen regi. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med dette, sier hun.

Fikk du med deg denne? Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

Tillit ligger til grunn

LO-nestleder Roger Heimli ledet LO-utvalget som utformet deres prinsipper for en tillitsreform.

– Det viktige med tillit er at den må gå begge veier. Vi er på bølgelengde. Vi mener en tillitsreform skal være et virkemiddel på vei til noe, bort fra prinsippene og tankene i New Public Management, og til at de ansatte løser oppgavene sine basert på at vi har tillit til dem, sier han.

Og denne tilliten må være helt reell for at dette skal fungere, sier han.

– Konkurranseutsetting skaper ikke tillit. Vi må ha tillitsbasert ledelse. Mindre tillit gir mer rapportering. Vi må ha tillit til de ansattes faglighet. Vi har den iboende tilliten i Norge som mange andre land mangler, sier han.

Heimli poengterer også at en slik reform må tilpasses til de ulike virksomhetene og sektorene.

– Fundamentet må være at denne reformen lages nedenfra og opp. Men den må «eies» av toppen. Derfor er jeg veldig glad for at det er statsministerens kontor som skal eie dette, for det er nødt til å være slik, sier han.

Roger Heimli.

Ole Palmstrøm

– Avgjørende reform

Fagforbundet-leder Mette Nord har snakket om tillitsreform i mange år, og sier dette er noe av det viktigste som skal gjøres sammen med den nye regjeringen.

– Nå handler det om at de menneskelige ressursene skal få blomstre, slik at vi blir bedre faglig og mer produktive, sier hun.

Nord peker på lignende utvikling i Sverige og Danmark, der målet er mye av det samme som tillitsreformen er tenkt å gjøre. Hun mener det er håp om at man kommer bort fra holdningen om at offentlig sektor er for dy og ineffektiv – uansett.

– Vi skal videreutvikle offentlig sektor. Og det handler om omfordeling, demokrati, tillit og faglighet i arbeidet. Det gir bedre yrkesutøvelse og høyere produktivitet, fastslår Nord.

Mette Nord.

Ole Palmstrøm

Hun er helt enig i at innholdet skal utvikles nedenfra, og at det skal skje gjennom tillit mellom partene. Men noen prinsipper mener hun må ligge til grunn:

– Det skal være tjenester i egen regi, faste, hele stillinger, åpenhet og involvering. Og så må tørre å si at vi gjør feil og lære av det, og ikke straffes, sier Nord.

– Ikke flere møter

Rådgiver Fanny Voldnes i Kommunekonsult (tidligere i Fagforbundet og LO) påpeker at forskning viser at offentlig sektor i Norge er effektiv.

– Det er ikke noe å tjene på for samfunnet å drive kommersialiserte tjenester. Likevel må vi vite at argumentet om at offentlig sektor er ineffektiv fortsatt vil leve.

Fanny Voldnes.

Ole Palmstrøm

Hun minner om at et oppgjør med markedsstyringen må adressere mange faktorer som påvirker offentlig sektor. EØS-avtalen er ett eksempel.

– Dette skal være reell innflytelse, ikke bare at tillitsvalgte skal gå i flere møter. For hvorfor kan det ikke være slik at det er tillitsvalgte på en avdeling som skal få avgjøre hvor mange de trenger å være på jobb? Spør Voldnes.

NTL: Må implementeres helt ut

NTL-nestleder Ellen Dalen er også veldig fornøyd med at regjeringen har denne reformen som en av sine viktigste saker.

– Det er et stort gjennomslag for oss at alt det arbeidet vi har lagt ned mot markedsstyringa har ført til enighet med regjeringa om et grunnprinsipp for hvordan offentlig sektor skal styres framover. Det er en stor lettelse, sier hun.

Dalen mener medbestemmelse de siste årene har begrenset seg til å begrense skadevirkninger av vedtak de ansatte ikke har vært med på å utforme. Hun minner om at medbestemmelse fortsatt må stå sterkt.

– Det er viktig å fortelle at dette er noe annet enn involvering og medvirkning. Medbestemmelse skal brukes til å forbedre utførselen av oppgavene, men også for å ivareta medlemmenes rettigheter Den interessekampen er helt legitim, men utfordres av HR-ideologien som er i hele offentlig sektor, sier hun.

Ellen Dalen.

Ole Palmstrøm

Dalen poengterer at problemene med markedsstyringa ikke bare dreier seg om enkeltledere som har gått for langt eller enkelte departementsområder.

– Vi finner det i hele bredden av det statlige området. Folk opplever det forskjellig, men problemstillingene er generelle. Det er derfor det er så viktig at det kommer endringer i økonomireglement og tildelingsbrev, og at det sørges for at endringene når helt ned i alle ledd av forvaltninga, sier hun.

Dalen er helt enig i at reformen må tilpasses virksomheter og sektorer, men mener det er spesielt gode forutsetninger for å innføre en slik reform i staten. Hun mener endringen fra toppen må innebære å erstatte mål- og resultatstyring med et tillitsbasert system som er forenelig med faglighet og medbestemmelse.

– For de 170.000 statsansatte har regjeringa styringa, finansieringa, organiseringa og er arbeidsgiver for alle de ansatte. Alle tiltak for å gjennomføre en vellykka tillitsreform. Disse virkemidlene håper jeg man er villig til å bruke, sier Dalen.

TILLITSREFORM: Forventningene til tillitsreformen er store, og i januar starter arbeidet med den. Fra venstre Gunn Karin Gjul (statssekretær KMD), Ellen Dalen (2. nestleder NTL), Mette Nord (leder fagforbundet) og Roger Heimli (LO-nestleder).

Ole Palmstrøm