Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Kari Fossum (47) har en 79 prosent stilling i hjemmesykepleien i Ringerike kommune, etter 25 år i jobben. Den stillingsbrøken har hun kjempet seg til ved å stille krav. Helsefagarbeideren ønsker en tillitsreform, slik Ap, Sp og SV går til valg på, hjertelig velkommen.

For mye kan gjøres annerledes i arbeidshverdagen hennes.

– Det går altfor mye tid på tiltak for brukerne når de kommer hjem fra sykehus eller et korttidsopphold, og skal begynne å fungere i hverdagen igjen. Men det er ikke sikkert det er akkurat det sårstellet som trengs som er viktigst, men rett og slett en samtale. Jeg savner å kunne sette meg ned med en god samtale, hvor bruker kan komme med sine tanker om livssituasjonen sin akkurat denne dagen, sier Kari Fossum.

HVA MENER PARTIENE OM EN TILLITSREFORM? SE LENGER NEDE I SAKEN

– Mange kommer med hjemmebakte kaker og spør oss om jeg ikke kan sette meg ned å ta en kaffe. De har veldig behov for å snakke med oss. Det kan faktisk også være det som skal til for at de kommer seg tilbake i hverdagen igjen. De trenger omsorg, sier Kari Fossum til FriFagbevegelse.

Ofte må hun jobbe litt lenger enn arbeidstiden tilsier, for å få tid til en liten samtale eller en kaffe hos de hun er på besøk hos.

Når Kari er på hjemmebesøk, har hun en tidsplan å forholde seg. Hun ønsker seg litt mer fleksibilitet og medbestemmelse over jobbhverdagen.

– De aller fleste som jobber i helsesektoren, har mange års erfaring på baken. Det er også en vilje til at vi kan komme med våre synspunkter. Det er viktig å høre på oss som har mange års erfaring, mener Kari.

Hun synes det er altfor mye dokumentasjon i dag.

– Dokumentasjon spiser mye tid. Jeg er ikke helt sikker på om alt er nødvendig. En del er viktig å dokumentere, men kanskje kunne det vært gjort på en annen måte? Jeg tenker at vi som har vært så lenge i jobben og har så mye erfaring, bør få litt større tillit, mener hun.

Stoppeklokke: Helsefagarbeider Edita har ikke tid til å snakke med beboerne: – Jeg går fra jobb med dårlig samvittighet

– Tar tilliten fra fagfolk

Det siste er Masud Gharahkhani, stortingskandidat for Arbeiderpartiet i Buskerud valgkrets, helt enig i.

– De som jobber innen velferden, er de som har minst medbestemmelse i hele arbeidslivet. Mange jobber deltid uten hele faste stillinger. Det er blitt en verden og en arbeidsdag med et enormt skjemavelde og en rapporteringsplikt som tar tilliten fra fagfolk og ikke ser hva som er innbyggernes behov, sier Masud Gharahkhani til FriFagbevegelse

Han tar fram et eksempel: En godt voksen pasient, som har hatt hofteoperasjon på sykehuset, er skrevet ut. Så følger det med et vedtak om at hun eller han skal ha 15 minutter med sårstell. Men det kan godt hende at Fru Olsen kanskje trenger en kopp kaffe og en halvtime å ha noen å snakke med. Da blir det et dilemma for helsefagarbeider Kari eller en sykepleier; Har jeg tid til det, sier Gharahkhani.

– Hvorfor har ikke Kari den muligheten? Det er ikke bra, for da tar du fra tilliten fra fagfolk. Samfunnsøkonomisk er det heller ikke bra. Det handler om omsorg. Det handler om å få folk raskest mulig på beina, poengterer han.

• Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen

På prøve i Oslo

Tillitsmodellen har blitt utprøvd i Oslo. Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Pleie og Omsorg i Alna bydel, Macarena Pino Olsen Margit, har gitt uttrykk for at hun er litt frustrert over hvor lite som er oppnådd.

På papiret er alt det tillitsmodellen representerer veldig fint, men det er langt derfra til å få det til i praksis, mener hun. Mens andre mener at det nå jobbes mye mer sammen.

De økonomiske rammene er blitt strammere for hvert år. Hvis man skal bruke mer tid på tilbudet til en annen bruker, må det kuttes ned på tilbudet til en annen bruker.

Halvannet år med tillitsreform: – Frustrert med tanke på hvor lite vi har oppnådd, sier hovedtillitsvalgt

– En tillitsreform vil kreve en gjennomgående satsing og vilje til å tenke nytt om hvordan vi kan styre offentlig sektor. I tillegg handler det selvsagt om tilstrekkelig ressurser. Arbeiderpartiet vil ha en betydelig styrking av kommuneøkonomien og av sykehusbudsjettene, slik at de får mulighet til å satse på økt grunnbemanning, er svaret til Masud Gharahkhani.

– Så er det viktig når vi skal i gang med denne prosessen at det er de ansatte på gulvet, de som sitter på den tyngste fagekspertisen, som skal ha hånda på rattet. Da er jeg helt sikker på at vi kommer til å finne løsninger hvor vi klarer å kombinere bedre kvalitet i tjenestene med effektivitet og god styring, legger han til.

Mange fagarbeidere har halve stillinger. Kari Fossum mener mye kompetanse og erfaring forsvinner når så mange fagarbeidere jobber deltid.

Hun ser problemet med at det er folk som ikke ønsker å jobbe full stilling.

– Men det er viktig at de mange som ønsker å jobbe 100 prosent, får muligheten til det, mener hun.

Tillitsreform i Oslo: Hvorfor bruker hjelpepleiere fortsatt stoppeklokke etter flere år med tillitsreform? Direktøren forklarer

Dette mener de politiske partiene om tillitsreform:

Arbeiderpartiet vil gjøre tillitsreformen i offentlig sektor til en av sine viktigste prosjekter i en ny regjering dersom partiet vinner valget, sier Masud Gharahkhani til FriFagbevegelse.

– De ansatte skal bruke mindre tid på papirarbeid og kontrollrutiner, og slippe å måles på indikatorer som ikke sier noe som helst om kvaliteten på tjenestene de utfører. De skal få bestemme mer over egen arbeidshverdag, få bedre tid og mer tillit til å utføre faget sitt, og styrket rett til en hel, fast stilling. De skal også være trygge på at jobben deres ikke settes ut til private aktører, eller at arbeidsplassen styres av markedsmekanismer som ikke hører hjemme i offentlig sektor, sier han.

Masud Gharahkhani er stortingskandidat for Arbeiderpartiet i Buskerud.

Helge Rønning Birkelund

– I en ny regjering ledet av Arbeiderpartiet vil alle statsråder som organiserer deler av offentlig sektor få marsjordre om å iverksette arbeidet med en tillitsreform. Vi vil starte med å ta de tillitsvalgte, brukerorganisasjonene og ledelsen i alle store offentlige virksomheter med på en forpliktende prosess om hvordan tillitsreformen skal utformes på det enkelte område. De ansatte på gulvet, som har skoa på og sitter på den tyngste fagekspertisen, skal ha hånda på rattet.

Det skal bli slutt på feilslått målstyring med rigide rapporteringskrav.

– Offentlig sektor skal styres gjennom færre, tydelige og mer relevante mål. Det vil gi en bedre arbeidshverdag for de ansatte, bedre tjenester for innbyggerne, og en mer effektiv styring av offentlig sektor.

SV-leder Audun Lysbakken sier også ja til en tillitsreform.

– Hensikten er bedre kvalitet på tjenestene. De gode løsningene kommer når de som sitter på nøkkelkompetansen får være med å bestemme. Norge er et land bygget på små forskjeller og høy tillit, men i dag opplever ansatte i flere sektorer å ikke få tillit til å gjøre jobben sin, og styres av stoppeklokker, skjemavelde og kontroll. SV vil ha et oppgjør med New Public Management, sier Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

SV-leder Audun Lysbakken.

Jan-Erik Østlie

– SV vil bytte ut kommersiell drift, bestiller-utfører modellen, målstyring og forretningsmodeller i velferdstjenestene, med styringsmodeller som egner seg for offentlig velferd. Å jobbe på sykehjem, skole og barnehage er ikke det samme som å selge varer på et marked.

Partssamarbeidet er helt avgjørende for at en slik reform skal bli vellykket, mener SV-lederen.

– Vi snakker i realiteten om veldig mange parallelle prosesser i de ulike sektorene, som må skreddersys for hver enkelt sektor. Det er viktig å ta lærdom underveis og dele erfaringer.

– Mindre rapportering er ett av flere mål med en tillitsreform, som er en viktig sak for å gi bedre kvalitet på tjenestene. En tillitsreform må være en prioritert sak for en ny rødgrønn regjering, sier han.

Anne Beathe K. Tvinnereim, nestleder i Senterpartiet, mener det i aller høyeste grad er behov for en tillitsreform i offentlig sektor.

– Og det haster. Tillit og dialog i arbeidslivet er en viktig kvalitet ved Norge, men New Public Management har gjort at det tillitsbaserte systemet rakner. Dessuten blir tjenester både bedre og mer effektivt utført når fagfolk får utføre oppgavene slik de mener er best.

– Hvordan vil de ansatte i offentlig sektor merke det i sin arbeidshverdag?

– De som jobber i førstelinja skal få større rom for å utføre faglig skjønn, og bruke mindre tid på rapportering. Detaljstyringen skal reduseres. Det trengs et løft for bedre ledelse, og den bør i størst mulig grad være stedlig. Oppsplittingen og byråkratiseringen av virksomhetene må snu, mener hun.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim er nestleder i Senterpartiet.

Senterpartiet

Senterpartiet har allerede satt i gang lokale tillitsløft i flere Sp-styrte kommuner. Blant annet med god hjelp fra Fagforbundet.

– Ved det vi håper blir et regjeringsskifte, må vi dra i gang en tillitsreform i statlig sektor. Det skal skje gjennom prosjekter i trepartssamarbeid, og trepartsdialogen må også skje i den enkelte virksomhet slik at det blir konkret. Da kan man identifisere hva som kan fjernes og endres av mål- og resultatstyring, for eksempel.

– Kan ditt parti garantere at rapporteringsplikten er mindre om fire år?

– Ja, rapporteringskrav må bli færre, men de må også bli samkjørt slik at statlige etater ikke etterspør den samme informasjonen på mange ulike tidspunkt gjennom året. Dessuten må rapporteringen forenkles gjennom at digitale systemer snakker bedre sammen. Digitalisering vil spille en viktig rolle i en tillitsreform.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes svarer også ja på spørsmål om det er behov for en tillitsreform i offentlig sektor.

– Under alle de siste regjeringene har det blitt innført mer markedstenkning i offentlig sektor og new public management. I praksis betyr det mer styring og kontroll og gir de som utfører arbeidet mindre innflytelse på eget arbeid. Dette må vi ta et kraftfullt oppgjør med.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

I sin arbeidshverdag skal de ansatte i offentlig sektor vil få rom for å bruke sin kompetanse til å vurdere gode løsninger. Rødt vil kutte ut unødige krav til rapportering, sier Moxnes.

– Hvor skal man starte og hvordan?

I tett samarbeid med fagforeninger og ansatte vil vi utarbeide konkrete planer for hver enkelt sektor. I vårt alternative budsjett for 2021 har vi satt av 366 mill. kroner mer til Nav – det innebærer 350 flere helårsstillinger. Da får de ansatte mer tid til å følge opp brukerne og ikke tvinges til å «produsere» flest mulig vedtak på kortest mulig tid. Vi har også økt kommunenes frie inntekter med 7 milliarder kroner. Da kan vi øke grunnbemanninga blant annet i eldreomsorgen, kutte ut stoppeklokkeomsorgen og ta oss tid til å pleie de eldre på en verdig måte.

– Kan ditt parti garantere at rapporteringsplikten er mindre om fire år?

– Ja, det er en åpenbar forutsetning for at vi kan lykkes med en tillitsreform. Rødt vil prioritere at rapporteringsplikten skal ned, varer Bjørnar Moxnes.

Høyre svarer på en epost. Partiet vil ha mer tillitsbasert mål- og resultatstyring og mindre statlig detaljstyring i offentlig sektor:

«Politikerne bør sette overordnede mål og at kommunene og virksomhetene må ha frihet og handlingsrom til å jobbe mot disse målene på den måten de selv ønsker. I likhet med andre sektorer kan offentlig sektor alltid bli bedre, og Høyre har gjennom åtte år sørget for mer innovasjon i offentlig sektor gjennom mer tillitsbasert mål- og resultatstyring, noe som har gitt bedre tjenester til innbyggerne.

Kommunene har aldri tilbudt så gode tjenester som i dag, og den positive utviklingen ønsker vi å videreføre sammen med kompetente ansatte i offentlig sektor, og det er ikke en reform vi trenger for å oppfylle dette.

Selv uten en reform vil ansatte i offentlig sektor merke at gode ideer ønskes velkommen og at disse tas imot med entusiasme. I årene framover må vi tenke nytt om mange ting innenfor velferdstjenestene og de beste ideen kommer til å komme fra de som gjør jobben, mener Høyre».

Partiet har tillit til at kommunene og de offentlige virksomhetene best vet hvordan de kan nå målene som er satt, og at tjenestene blir best når de ansatte i offentlig sektor har frihet til å finne nye, innovative måter å levere tjenestene på – gjerne i samspill med næringsliv, sivilsamfunn, akademia og innbyggere.

Høyre garanterer at rapporteringsplikten er mindre om fire år.

«Vi startet med det da vi kom i regjering og ønsker å fortsette med dette arbeidet. Gjennom å forenkle rapportering, lover og regler i det offentlige har de årlige kostnadene for bedriftene blitt kuttet med 28 milliarder kroner».

Torhild Bransdal, stortingsrepresentant for KrF, mener tillitsreformen er initiert av LO, og at den er definert ut fra det. Derfor velger hun å gi et generelt svar på spørsmålet, som gir oversikt over KrFs holdning.

Torhild Bransdal er stortingsrepresentant for KrF

Vennesla kommune

– Om man kaller det tillitsreform eller videreutvikling av de positive sidene ved den norske samfunnsmodellen, støtter KrF grunntenkningen i dette. Små forskjeller, tillit mellom innbyggere, politikere, forvaltning og næringsliv er gode kvaliteter som er et sterkt konkurransefortrinn for Norge og som er med på å gjøre Norge til et av de beste landene å bo i, sier Torhild Bransdal.

– KrF har også programfestet at vi vil gjennomføre en tillitsreform i helse- og omsorgstjenestene, der målstyring og rapportering begrenses og der ansatte nær brukeren samarbeider og får brukt sin fagkunnskap fullt ut, legger hun til.

Erlend Wiborg, Fremskrittspartiet svarer verken ja eller nei på spørsmålet om det er behov for en tillitsreform.

Erlend Wiborg, Fremskrittspartiet.

Privat

– Heldigvis har offentlig sektor høy tillit i Norge, men det kan selvsagt bli bedre. Vi vil jobbe for at flere skal få faste stillinger og større stillingsbrøker, men vi vil ikke hindre at kommunene skal gjøre de beste økonomiske valgene ved innkjøp eller ved innhenting av kompetanse de sjelden har behov for. Hvorvidt vi vil bidra til en tillitsreform vil derfor avhenge av innholdet i reformen. Fremskrittspartiet ønsker primært å flytte mer makt og innflytelse bort fra byråkratiet til den enkelte borger, sier Erlend Wiborg til FriFagbevegelse.

Venstre mener det norske samfunnet kjennetegnes av høy tillit mellom innbyggerne og offentlig myndighet.

«Det trekkes ofte fram som et av Norges store konkurransefortrinn. Derfor er det viktig at vi sørger for å bevare og bygge oppunder tillit mellom enkeltmenneskene som møter offentlig sektor og de som jobber der. Det er også viktig for autonomien og fagligheten i de ansattes arbeidshverdag.

Venstre har vedtatt mer fokus på mennesket i møtet med offentlig sektor, og mener systemet først og fremst bør bygges på tillit. Vi vil for eksempel ha en tillitsreform i Nav der Nav sammen med borgeren finner fram til den hjelpen som passer best, uten at et rigid regelverk er et hinder.

Denne tillitsreformen er viktig for å realisere inkluderingsdugnaden, og bidra til at det blir lettere å få en tilrettelagt arbeidshverdag på tross av sykdom, funksjonsnedsettelser eller hull i CV-en. Nye tall viser at vi ikke har kommet så langt i dette arbeidet som vi håpet. Venstre ønsker at ansatte i Nav som har handlingsrom til å sette enkeltmennesket i fokus.

Venstre vil arbeide for å fjerne unødvendig rapportering og forenkle løsninger både for ansatte og enkeltmenneskene som bruker tjenestene».

MDG svarer også ja på spørsmålet om det er behov for en tillitsreform i offentlig sektor.

«En tillitsreform er nødvendig for at offentlig sektor ikke skal være byrådet med unødvendige og tidkrevende systemer for kontroll og rapportering. Fagfolk må få mer tid til å utøve faget sitt etter eget skjønn, beslutninger bør i større grad tas basert på de faglige vurderingene til de som best forstår virksomheten, og tjenester bør i større grad tilpasses den enkelte.

Tillitsreformen MDG ønsker å gjennomføre i offentlig sektor vil merkes ved at ansatte vil få mer kontroll over sin egen arbeidshverdag, mer tid til å utøve faget sitt etter eget skjønn, mer tid til å være nær folk, mer medvirkning over beslutninger som gjelder virksomheten, og mindre krav til unødvendig rapportering og andre tidstyver. Blant annet ved å fjerne New Public Management som styringsprinsipp, videreføre trepartssamarbeidet som grunnlag for utvikling av offentlig sektor, begrense kommersialisering, konkurranseutsetting og oppsplitting av offentlige tjenester, redusere unødvendige kontroll- og målekrav og investere i utvikling av egne ansatte og ledere framfor innleide konsulenter.

MDG har et særlig fokus på behovet for en tillitsreform i helsevesenet. Helse- og omsorgstilbudet må tilpasses den enkelte. Fagfolk skal i større grad ha frihet i utførelsen av sitt arbeid og innflytelse over viktige beslutninger for hvordan helsevesenet skal organiseres.

En tillitsreform vil starte med å opprette et bredt sammensatt avbyråkratiserings- og effektivitetsutvalg som skal gjennomgå all rapportering og foreslå hva som kan fjernes, automatiseres eller utføres av andre enn helsepersonell. Og legge til rette for mer oppgaveoverføring slik at spesialutdannet helsepersonell kan frigjøres fra en del arbeidsoppgaver og kan bruke mer tid på pasientbehandling.

Får MDG gjennomslag i Stortinget for sin politikk, garanterer partiet at rapporteringsplikten er mindre om fire år».