Folkehelsepolitisk rapport 2015:

Mors utdanning slår ut på barnas vekt

Norge er blant landene i verden med minst forskjeller, men forskjellene øker over tid.

Norge er blant landene i verden med minst forskjeller, men forskjellene øker over tid.

Illustrasjonsfoto: COLOURBOX

Utdanningsnivået til foreldrene påvirker i stor grad barnas helse og sosiale status. Det er virkeligheten i Norge i dag.

2016030208400020160303100223

sym@lomedia.no

Mødre med lav utdanning har større andel overvektige barn enn mødre med lengre utdanning. Det er én av konklusjonene i «Folkehelsepolitisk rapport 2015» som ble presentert av helsedirektør Bjørn Guldvog i januar.

Rapporten er en unik samlet oversikt over befolkningens helse og hva som påvirker den. Økonomiske forskjeller, fattigdom, utdanning, lokale tiltak, tilknytningen til arbeidslivet og noe så enkelt som prisen på sunne matvarer er faktorer som bidrar til folks helse.

Og for å sitere rapportens overordnete konklusjon: «Norge er et godt land å bo i for de aller fleste. Inntektsforskjellene er relativt små, en stor andel av befolkningen er i arbeid, arbeidsledigheten er lav, de fleste barn har tilgang på barnehage, og elevene trives i skolen.»

Menn i bydel Vestre Aker lever ti år lengre enn i bydel Sagene

Utdanning eller ei

Men, det er et men, skolen reproduserer i stor grad sosiale ulikheter.

– Prestasjonene til elevene henger tett sammen med foreldrenes utdanningsbakgrunn, og andel elever som ikke fullfører videregående opplæring i løpet av 5 år har ligget ganske stabilt på rundt 30 prosent siden 90-tallet. Det er svært bekymringsfullt at vi ikke lykkes i å redusere frafallet når vi vet at denne faktoren spiller så stor rolle for hvilken retning livet og helsen vil utvikle seg på sikt. Vi vet at ekstra innsats og målrettet jobbing både kan bidra til å utjevne prestasjonsforskjellene og forebygge at elever faller ut av skolen, understreker helsedirektør Bjørn Guldvog.

Elever som dropper ut av videregående skole kan få helseproblemer

Og hovedpoenget er at det er nær sammenheng med utdanningsnivå og helse. Har dine foreldre god utdanning øker sjansen for at du fullfører høyere utdanning som igjen legger grunnlaget for et langt og godt liv.

Stort frafall

Hvor mange elever og lærlinger som ikke har fullført videregående utdanning etter fem til seks år varierer etter foreldrenes utdanningsnivå. Mer enn halvparten av de unge som hadde foreldre bare med grunnskoleutdanning fullførte ikke, mens tilsvarende tall for elevgruppen med høyutdannede foreldre bare var 12 prosent. Det er også en klar sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå og karakterene barna får i grunnskolen. Og desto bedre karakterer du får i grunnskolen, desto større er sjansen for at du fullfører videregående utdanning. Og her er det ingen forskjell mellom yrkesfag eller studieforberedende. Elever med likt antall grunnskolepoeng har like stor sannsynlighet for å fullføre utdanningen, viser SSBs tall.

Og tross et stort frafall øker utdanningsnivået i Norge. I 1980 hadde nesten halvparten av den voksende befolkningen bare fullført grunnskolen. I 2013 var det bare 27 prosent som ikke hadde høyere utdanning enn grunnskolen.

• Følg oss på Facebook

Økonomiske forskjeller

Norge er blant de landene i verden med minst forskjeller. Like fullt øker forskjellene i Norge over tid, selv om utviklingen er svak. Det nye er at færre eldre befinner seg i gruppen «fattige», mens det er relativt flere yngre som sliter med lave inntekter. En av forklaringene finner vi i at rundt halvparten av alle barn som lever i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn, og at det er her veksten har vært. Men det er også forskjeller i innvandrergruppen. Hvilket land du kommer fra betyr mye.

Dette må du vite om pensjon

Ikke uventet er det sosialhjelpsmottakere, langtidssyke og enslige forsørgere som i størst grad sliter med økonomien i hverdagen.

Statistisk blir folks helse gradvis bedre med økende inntekt og utdanningsnivå. Rapporten peker på at forskjellene er størst nederst i inntektsfordelingen, og avtar gradvis mot inntektstoppen. Det betyr at omfordeling virker på befolkningens gjennomsnittshelse. Overføres økonomi fra en rik til en fattig, vil den fattige få vesentlig bedre helse, mens den rike i liten grad opplever dårligere helse.

– Siden den fattige tjener mer helse enn den rike taper, øker gjennomsnittshelsen i befolkningen, konkluderer Helsedirektoratet som står bak rapporten.

Forsker: – Mange tiår unna likelønn

De sunne valgene

Røyker du er sannsynligheten større for at du ikke har tatt høyere utdanning, enn at du har gjort det. Spesielt blant ungdommen holder dette klasseskille seg godt. Når det gjelder dagligrøyking blant voksne minker derimot de sosiale ulikhetene. De sosiale forskjellene er også tydelige når det gjelder ungdommens kosthold.

Utdannings- og inntektsnivået i familien påvirker hvor mye frukt og grønt du spiser både som barn og voksen, og mors utdanning "slår ut" på barnas vekt. På samme måte påvirkes også barn og voksne sitt aktivitetsnivå av deres sosioøkonomiske status.

Framtida: Jentas helse og framtidige livskvalitet  avgjøres fremdeles i  stor grad av foreldrenes utdannings- og inntektsnivå, forteller Folkehelsepolitisk rapport 2015.

Foto: Colourbox com.

Framtida: Jentas helse og framtidige livskvalitet avgjøres fremdeles i stor grad av foreldrenes utdannings- og inntektsnivå, forteller Folkehelsepolitisk rapport 2015. Foto: Colourbox com.

Colourbox com

Bedre arbeidsliv

Den Folkehelsepolitiske rapporten tar også for seg arbeidslivet. Her er hovedkonklusjonen at arbeidsmiljøet generelt er bedre, men det er betydelige utdanningsforskjeller. «Arbeidstakere med kort utdanning er i større grad eksponert for fysiske og kjemiske belastninger, mens belastningene blant arbeidstakere med lenger utdanning i større grad er psykososiale», heter det i rapporten.

Det nye arbeidslivet har gjort stress til et alvorlig helseproblem

Er du lenge sykemeldt er sjansene for at du kommer tilbake i arbeidslivet også preget av sosiale forskjeller, er du for eksempel leder eller akademiker øker mulighetene for at du igjen blir arbeidstaker. Når det gjelder ledighet så er ufaglærte arbeidere spesielt sårbare for konjunkturene i arbeidsmarkedet. Og det vises til studier som slår fast at det er en klar sammenheng mellom langtidsledighet og sykefravær.

Nav-leger skal dobbeltsjekke sykemeldte

I alle hovedsak er helsa bedre hvis du har en jobb å gå til.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy