JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Torsdag morgen betyr dusj. Willy Abrahamsen og helsefagarbeider Linda Helleland kommer fra Willys barndomshjem og ned til bryggen.

Torsdag morgen betyr dusj. Willy Abrahamsen og helsefagarbeider Linda Helleland kommer fra Willys barndomshjem og ned til bryggen.

Tine Dommerud

Oppholdsprinsippet sikrer hjelp på ferie

MS-syke Willy kan nyte sommeren på sin barndoms øy

Her drar helsefagarbeiderne ut i båt for å gjøre jobben

Hver eneste sommer i snart 60 år har Willy Abrahamsen løpt rundt på Hesnesøya. Bortsett fra i fjor. Da lå han i respirator.

tine@dommerud.no

Sørlendingen har hatt diagnosen MS i 30 år, og i fjor ble lungene angrepet. Ingen visste om han kom til å overleve.

Da tenkte hans bror Tom (67): Går dette bra, så skal Willy ut på øya igjen. Koste hva det koste vil.

Willy kom til hektene igjen. Riktignok litt mer redusert enn tidligere. Han trenger hjelp av hjemmesykepleien til morgenstell, og til å løftes over i sin hardføre rullestol. De fleste dagene holder det med denne hjelpen – noen dager krever kroppen litt mer.

Akkurat nå er Willy tilbake på øya som ligger i havgapet rett utenfor Hesnes, øst for Grimstad.

Der har han vært siden sankthans. Da ble han hentet i hjemmet sitt i Grimstad. Rullestol og annet utstyr ble plassert i en lekter som broren Tom hadde skaffet via en fetter.

Kartla tvangsbruken i sykehjem – overrasket over resultatene

Og Willy kunne igjen trille i land på øya.

Det som ble bygget som lager for fiskeredskap, er midlertidig bygget om til soverom og en enkel sommerstue. I sommerstuen har døtrene rigget seg til, og Kristine (19) passer på faren sin om natten.

Vidar Eriksen

Familien sørger for skyss

At han kan tilbringe sommeren her, er takket være familie og naboer, og ikke minst kommunens hjemmesykepleie.

Hjemmesykepleien ankommer to og to hver eneste morgen. De blir hentet på Sandum brygge og blir kjørt over de fem minuttene det tar med båt. Det er stort sett storebror Tom som henter dem. Kan ikke han, så har Willy minst ti venner eller naboer som tar turen.

Helsefagarbeiderne hjelper Willy ut av sengen, og hvis han er alene, lager de litt frokost.

Når Willy er klar etter morgenstellet, triller han ut på bryggen. Når det er solskinn og lite vind, sitter han og ser utover havet.

– Dette er livet mitt. Hvis jeg skulle vært på byggefeltet om sommeren, hadde det blitt altfor varmt.

Når Willy blir varm, fungerer ikke musklene hans i det hele tatt.

– Og så er det jo fint her ute. Jeg vil benytte det så mye jeg kan.

Noen dager triller han på stiene til folkene på nabobryggen.

– Så får jeg gjerne en kopp kaffe eller et glass vin. Og vi tar en liten prat. Sånn som vi alltid gjør om sommeren.

Sommerferie: Dette har du krav på og dette bestemmer arbeidsgiver

Samme helsefagarbeidere som ellers i året

Det er ikke de samme fra hjemmesykepleien som kommer hver dag, men de inngår alle i samme team som hjelper Willy hjemme i byen. Noen dager trenger han mer hjelp enn morgenstell. Da trykker han på alarmknappen.

Brødrene Tom og Willy har fisket sammen hele sitt liv. Og det er bare fire år siden de sluttet å tråle reker.

– Jeg holdt på lenge, og er nok veldig sta, smiler han.

Det var først for et år siden han ble helt avhengig av rullestolen og ikke kunne bevege seg.

Storebroren og svigerinnen er de eneste fastboende på Hesnesøya nå. Men om sommeren øker innbyggertallet fra to til 160.

– Kommunen var skeptiske før de forsto hva det dreide seg om. Men etter et forsøk i pinsen var det ikke noe problem, forteller Tom.

En jobb utenom det vanlige

Det er helsefagarbeiderne Linda Helleland (44) og Yme Terweduwe (29) som hjelper Willy denne sommermorgenen. De har akkurat tatt av seg redningsvesten og hopper i land. Det er torsdag, og det betyr dusj.

Selv om klokken bare er ni, har de allerede vært hos en annen pasient tidligere på dagen.

– Dette er en jobb litt utenom det vanlige. Det er ikke hverdagskost å starte dagen med en båttur. Og det gir en god følelse å kunne hjelpe Willy på øya, der han ønsker å være om sommeren, sier Helleland.

– I dag er det solskinn og varmt, hvordan er det å ta turen over sundet i uvær og vind?

– Det er en sjarm med alt. Vi kler oss etter været. Når det er ille vær, bruker vi båter der vi kan sitte under tak.

Yme Terweduwe forteller at det ikke er noe problem å gjøre jobben de skal på øya; utstyret de trenger, er på plass.

De er begge stolte over at arbeidsplassen sin tilrettelegger for brukerne.

– Jeg blir faktisk rørt når jeg reiser fra Willy og han vinker til oss fra bryggen der han er på ferie, sier Helleland.

Tine Dommerud

Krever planlegging og nøye logistikk

Hun legger ikke skjul på at det ligger en del logistikk og planlegging bak for å få turnusen til å gå opp.

Det bekrefter Erik Kollstrøm. Han er assisterende leder i Enhet for hjemmetjenester og rehabilitering i Grimstad kommune.

– Vi forholder oss til loven. Kommunene er forpliktet til å yte hjelp til norske borgere så lenge de befinner seg innenfor landets grenser.

Kollstrøm sier videre at Grimstad kommune er opptatt av at innbyggerne skal ha så god livskvalitet som mulig, og at hjemmesykepleien er en del av dette velferdsapparatet.

{f1}

Pleietrengende har rett på hjelp i ferien

Willy Abrahamsens drømmested er i samme kommune som han bor. Men også dersom han hadde måttet flytte ut av kommunen, kunne han hatt rett på hjemmesykepleie.

Ifølge loven har norske innbyggere rett til helse- og omsorgstjenester der de oppholder seg. Det kalles oppholdsprinsippet.

Kommunenes usynlige samarbeid

Erik Kollstrøm opplyser at de også bidrar med hjemmesykepleie til sommergjester. Det krever mer arbeid, planlegging og ofte økt bemanning.

– Med godt samarbeid både internt og ekstern og med rutinerte kollegaer går dette fint. Det er et usynlig samarbeid mellom kommunene, men det sikrer borgerne hjelp på tvers av kommunegrensene.

For mange typiske «feriekommuner» er dette en utfordring. I tillegg har KS den siste tiden fått tilbakemeldinger om at stadig flere pleietrengende trenger komplisert medisinsk behandling. Dette er blant annet en følge av at stadig mer komplisert behandling foregår i hjemmet og ikke på institusjon – som for eksempel sykehjem.

KS: – Stor utfordring for kommunene

– Ikke alle kommuner er i stand til å gi dette tilbudet som krever både utstyr og medisinsk kompetanse, sier fagleder Anne Gamst i KS.

Hun opplyser at KS derfor har bedt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å utrede hvor langt «feriekommunene» er pliktige til å strekke seg.

– Det er mange i min situasjon som hadde blitt sittende hjemme og hatt en kjip sommer dersom kommunen ikke er løsningsorientert. Men det er ikke alltid de store tingene som skal til. Det er nok andre som kunne fått en ferie med enkel tilrettelegging, sier Willy.

Så triller han ut og vinker farvel til hjemmesykepleien for denne gang.

Hva må kommunen tilby feriegjester?

• I følge helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunen sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.

• Dette betyr at kommunen ikke bare har ansvar for sine egne innbyggere, men også for turister, pendlere og studenter.

• Det er ikke noe krav om at den enkelte skal ha oppholdt seg en bestemt tid i kommunen, eller skal ha planer om å oppholde seg en bestemt tid i kommunen. Det avgjørende er hvor den enkelte til enhver tid faktisk oppholder seg.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
Torsdag morgen betyr dusj. Willy Abrahamsen og helsefagarbeider Linda Helleland kommer fra Willys barndomshjem og ned til bryggen.

Torsdag morgen betyr dusj. Willy Abrahamsen og helsefagarbeider Linda Helleland kommer fra Willys barndomshjem og ned til bryggen.

Tine Dommerud

Torsdag morgen betyr dusj. Willy Abrahamsen og helsefagarbeider Linda Helleland kommer fra Willys barndomshjem og ned til bryggen.

Torsdag morgen betyr dusj. Willy Abrahamsen og helsefagarbeider Linda Helleland kommer fra Willys barndomshjem og ned til bryggen.

Tine Dommerud

tine@dommerud.no

Sørlendingen har hatt diagnosen MS i 30 år, og i fjor ble lungene angrepet. Ingen visste om han kom til å overleve.

Da tenkte hans bror Tom (67): Går dette bra, så skal Willy ut på øya igjen. Koste hva det koste vil.

Willy kom til hektene igjen. Riktignok litt mer redusert enn tidligere. Han trenger hjelp av hjemmesykepleien til morgenstell, og til å løftes over i sin hardføre rullestol. De fleste dagene holder det med denne hjelpen – noen dager krever kroppen litt mer.

Akkurat nå er Willy tilbake på øya som ligger i havgapet rett utenfor Hesnes, øst for Grimstad.

Der har han vært siden sankthans. Da ble han hentet i hjemmet sitt i Grimstad. Rullestol og annet utstyr ble plassert i en lekter som broren Tom hadde skaffet via en fetter.

Kartla tvangsbruken i sykehjem – overrasket over resultatene

Og Willy kunne igjen trille i land på øya.

Det som ble bygget som lager for fiskeredskap, er midlertidig bygget om til soverom og en enkel sommerstue. I sommerstuen har døtrene rigget seg til, og Kristine (19) passer på faren sin om natten.

Vidar Eriksen

Familien sørger for skyss

At han kan tilbringe sommeren her, er takket være familie og naboer, og ikke minst kommunens hjemmesykepleie.

Hjemmesykepleien ankommer to og to hver eneste morgen. De blir hentet på Sandum brygge og blir kjørt over de fem minuttene det tar med båt. Det er stort sett storebror Tom som henter dem. Kan ikke han, så har Willy minst ti venner eller naboer som tar turen.

Helsefagarbeiderne hjelper Willy ut av sengen, og hvis han er alene, lager de litt frokost.

Når Willy er klar etter morgenstellet, triller han ut på bryggen. Når det er solskinn og lite vind, sitter han og ser utover havet.

– Dette er livet mitt. Hvis jeg skulle vært på byggefeltet om sommeren, hadde det blitt altfor varmt.

Når Willy blir varm, fungerer ikke musklene hans i det hele tatt.

– Og så er det jo fint her ute. Jeg vil benytte det så mye jeg kan.

Noen dager triller han på stiene til folkene på nabobryggen.

– Så får jeg gjerne en kopp kaffe eller et glass vin. Og vi tar en liten prat. Sånn som vi alltid gjør om sommeren.

Sommerferie: Dette har du krav på og dette bestemmer arbeidsgiver

Samme helsefagarbeidere som ellers i året

Det er ikke de samme fra hjemmesykepleien som kommer hver dag, men de inngår alle i samme team som hjelper Willy hjemme i byen. Noen dager trenger han mer hjelp enn morgenstell. Da trykker han på alarmknappen.

Brødrene Tom og Willy har fisket sammen hele sitt liv. Og det er bare fire år siden de sluttet å tråle reker.

– Jeg holdt på lenge, og er nok veldig sta, smiler han.

Det var først for et år siden han ble helt avhengig av rullestolen og ikke kunne bevege seg.

Storebroren og svigerinnen er de eneste fastboende på Hesnesøya nå. Men om sommeren øker innbyggertallet fra to til 160.

– Kommunen var skeptiske før de forsto hva det dreide seg om. Men etter et forsøk i pinsen var det ikke noe problem, forteller Tom.

En jobb utenom det vanlige

Det er helsefagarbeiderne Linda Helleland (44) og Yme Terweduwe (29) som hjelper Willy denne sommermorgenen. De har akkurat tatt av seg redningsvesten og hopper i land. Det er torsdag, og det betyr dusj.

Selv om klokken bare er ni, har de allerede vært hos en annen pasient tidligere på dagen.

– Dette er en jobb litt utenom det vanlige. Det er ikke hverdagskost å starte dagen med en båttur. Og det gir en god følelse å kunne hjelpe Willy på øya, der han ønsker å være om sommeren, sier Helleland.

– I dag er det solskinn og varmt, hvordan er det å ta turen over sundet i uvær og vind?

– Det er en sjarm med alt. Vi kler oss etter været. Når det er ille vær, bruker vi båter der vi kan sitte under tak.

Yme Terweduwe forteller at det ikke er noe problem å gjøre jobben de skal på øya; utstyret de trenger, er på plass.

De er begge stolte over at arbeidsplassen sin tilrettelegger for brukerne.

– Jeg blir faktisk rørt når jeg reiser fra Willy og han vinker til oss fra bryggen der han er på ferie, sier Helleland.

Tine Dommerud

Krever planlegging og nøye logistikk

Hun legger ikke skjul på at det ligger en del logistikk og planlegging bak for å få turnusen til å gå opp.

Det bekrefter Erik Kollstrøm. Han er assisterende leder i Enhet for hjemmetjenester og rehabilitering i Grimstad kommune.

– Vi forholder oss til loven. Kommunene er forpliktet til å yte hjelp til norske borgere så lenge de befinner seg innenfor landets grenser.

Kollstrøm sier videre at Grimstad kommune er opptatt av at innbyggerne skal ha så god livskvalitet som mulig, og at hjemmesykepleien er en del av dette velferdsapparatet.

{f1}

Pleietrengende har rett på hjelp i ferien

Willy Abrahamsens drømmested er i samme kommune som han bor. Men også dersom han hadde måttet flytte ut av kommunen, kunne han hatt rett på hjemmesykepleie.

Ifølge loven har norske innbyggere rett til helse- og omsorgstjenester der de oppholder seg. Det kalles oppholdsprinsippet.

Kommunenes usynlige samarbeid

Erik Kollstrøm opplyser at de også bidrar med hjemmesykepleie til sommergjester. Det krever mer arbeid, planlegging og ofte økt bemanning.

– Med godt samarbeid både internt og ekstern og med rutinerte kollegaer går dette fint. Det er et usynlig samarbeid mellom kommunene, men det sikrer borgerne hjelp på tvers av kommunegrensene.

For mange typiske «feriekommuner» er dette en utfordring. I tillegg har KS den siste tiden fått tilbakemeldinger om at stadig flere pleietrengende trenger komplisert medisinsk behandling. Dette er blant annet en følge av at stadig mer komplisert behandling foregår i hjemmet og ikke på institusjon – som for eksempel sykehjem.

KS: – Stor utfordring for kommunene

– Ikke alle kommuner er i stand til å gi dette tilbudet som krever både utstyr og medisinsk kompetanse, sier fagleder Anne Gamst i KS.

Hun opplyser at KS derfor har bedt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å utrede hvor langt «feriekommunene» er pliktige til å strekke seg.

– Det er mange i min situasjon som hadde blitt sittende hjemme og hatt en kjip sommer dersom kommunen ikke er løsningsorientert. Men det er ikke alltid de store tingene som skal til. Det er nok andre som kunne fått en ferie med enkel tilrettelegging, sier Willy.

Så triller han ut og vinker farvel til hjemmesykepleien for denne gang.