MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Den vanligste formen for tvangsbruk uten vedtak – 60 prosent – foregår i forbindelse med stell og pleie. Det kan handle om å bytte bleie, for eksempel. 

Å bruke tvang uten å ha gjort et vedtak, er brudd på pasient- og brukerrettighetsloven.

– Hva som overraska meg i dette arbeidet? Det var nok at antall pasienter som er utsatt for tvang er lavere enn forventa, men her er det mange gråsoner, sier Øyvind Kirkevold under framleggingen av rapporten «Kartlegging av tvungen helsehjelp ved sykehjem i Oslo» på Deichmanske bibliotek.

• Se hvordan psykiateren mener vi bør ta vare på de aller sykeste og mest utagerende pasientene

Kirkevold jobber i Nasjonalt senter for aldring og helse og er en av forskerne bak kartleggingen. Han etterlyser at nasjonale helsemyndigheter nå gjør som hovedstaden – setter i gang en landsomfattende undersøkelse av tvangsbruken i sykehjem. 

Burde det vært flere tvangsvedtak?

I fjor hadde 217 av i overkant av 8000 pasienter i Oslos sykehjem vedtak om bruk av tvang. 

– Jeg tillater meg å stille spørsmål ved om det er det riktige tallet vi opererer med, eller om det burde vært flere, sier Mona Dreyer, spesialkonsulent for kvalitet i sykehjemsetaten i Oslo. 

Hun har jobba med kompetanseheving om tvangsbruk i sykehjemmene siden 2009.

JOBBER MED KOMPETANSE: Mona Dreyer, spesialkonsulent for kvalitet i sykehjemsetaten i Oslo. 

Marte Bjerke

I overkant av 35 prosent av pasientene på Oslos sykehjem gjør motstand mot hjelp ukentlig, viser rapporten. Det meste av motstanden møtes med det man kaller «tillitsskapende tiltak». Det betyr at de ansatte klarer å løse situasjonen og få pasienten på laget uten å bruke tvang. Bruken av tvang krever et vedtak.

• Kommune dømt for brudd på menneskeretter. Familie får erstatning

– Godt over halvparten av pasientene som er utsatt for tvang, mangler vedtak, forteller Kirkevold.

Høy andel vikarer øker risikoen

Tvang kan i mange tilfeller unngås. Unødvendig tvangsbruk blir ofte utført av personale som ikke kjenner pasienten eller mangler kunnskap om tvang. Mange vikarer og pleieassistenter øker risikoen for bruk av unødvendig tvang, viser kartleggingen. Kirkevold mener også at det kan være en underrapportering blant nattevakter og vikarer. Mangel på tid er en annen risikofaktor de ansatte trekker fram. Det samme er arkitektur:

– På en skjerma avdeling som ikke er tilrettelagt for mennesker med demens er det vanskeligere å få til tillitsskapende tiltak, forteller forsker Anne Kari Tolo Heggestad fra Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Hun har intervjuet ansatte til den kvalitative delen av undersøkelsen. 

{s1}

Heggestad trekker også fram de pårørende som en gruppe som utøver tvang. 

– Dette går veldig ofte på ernæring. Det handler om å tvinge i pasienten mat, også pasienter som er samtykkekompetente, sier hun.

– Lovverket er for snevert

Den viktigste grunnen til at det ikke fattes vedtak om tvang, er at forsøk på å motivere pasienten til å samarbeide gradvis går over til å bli tvangsbruk. Tvangsbruken er ikke nødvendigvis planlagt. Mange sykehjem opplever også at selve vedtaksprosessen er tungvinn og tidkrevende. 

• Av og til må Stian (41) på med fullt verneutstyr: I enkelte leiligheter er veggene fulle av avføring

Gråsonene og de etiske dilemmaene er mange, påpeker Heggestad, som mener lovverket i dag er for snevert for den komplekse praksisen i sykehjemmene. Blant annet gjelder loven kun for somatisk helsehjelp.

– Jeg håper vi kan få et nytt lovverk som også kan dekke psykisk helsehjelp, sier forskeren.

Positiv utvikling

Men selv om det forekommer en del ureglementert bruk av tvang, har det vært en positiv utvikling i sykehjemssektoren, hevder Øyvind Kirkevold. 

– Tvangsbruken har gått ned etter at loven kom, konkluderer han.

Loven han snakker om er pasient- og brukerrettighetsloven og innføringen av kapittel 4a (*1) for hele helsetjenesten i 2009. Dette kapittelet regulerer når man kan bruke tvang.  

Kirkevold har jobba med temaet tvang i sykehjem siden han var med på å gjennomføre en nasjonal kartlegging for over 20 år siden. Da var mekaniske eller fysiske tiltak det vanligste tvangstiltaket. 

• Ap-politikerens radikale grep: Ny teknologi, kunstig intelligens – og naboen på arbeidsavklaringspenger

– I 2000 kjente alle til «strømpebuksetrikset», forteller Kirkevold.

Trikset gikk ut på å bruke en strømpebukse for å «stroppe fast» pasienten til for eksempel en stol. Det ble sett på som en mild tvangsbruk.

– Jeg tror ingen kjenner «strømpebuksetrikset» i dag. Det går framover på mange områder, sier forskeren.

Sivilombudet: – Er for personavhengig

Karin Afeef jobber i Sivilombudets avdeling for torturforebygging, som har vært på uvarsla besøk i fem sykehjem i Norge mellom 2020 og 2022. Hun mener det er behov for økt kunnskap, diskusjon og åpenhet om temaet tvang. 

• Et robotskap sørger for at Emma (103) får rett medisin til rett tid

– I de institusjonene vi besøkte så vi at tidspress, høy vikarbruk og uerfarne ansatte førte til høy risiko for utføring av tvang, forteller hun. 

ÅPENHET: – De sykehjemmene som får det til, har satt av tid til refleksjon og diskusjon, sier Karin Afeef.

Marte Bjerke

Afeef peker også på at hvorvidt det blir brukt tvang eller ikke, ofte avhenger av hvem som er på jobb. Det er ikke uvanlig at sykehjem setter all sin lit til én ansatt som har et særlig godt lag med en stri pasient.

– Mens andre ansatte får berøringsangst. Det er et ledelsesansvar at dette ansvaret blir fordelt. Det kan ikke være sånn at «så lenge hun er på jobb, går det bra», mener Afeef.

Tid til refleksjon er en suksessfaktor

Mange ansatte er usikre på regelverket, erfarte Sivilombudet da de var på sykehjemsbesøk. Dette gjaldt også ansatte i ansvarsposisjoner. Det eksisterte også mange misforståelser og feiloppfatninger som ble videreformidlet i kollegiet.

– De sykehjemmene som får det til, har satt av tid til refleksjon og diskusjon, sier Afeef.

Hun trekker fram Stovnerskoghjemmet i Oslo som et godt eksempel: 

– Der fant vi mye prat om dette og en imponerende grad av åpenhet. Tematikken ble ikke lagt lokk på, og også ekstravakter og ufaglærte deltok aktivt i diskusjonen.

– Målet er ikke null tvangsvedtak

Fra scenen på Deichman råder bred enighet om at åpenhet og etisk refleksjon er en nøkkel i arbeidet med å begrense tvang. Men er målet null tvangsvedtak? Nei, mener Afeef.

– Utfordringen er: Hva er det riktige nivået av vedtak om tvang? 

Anne Kari Tolo Heggestad påpeker at et tvangsvedtak kan være med på å bevare verdigheten til pasienten.

– Det jeg er mer bekymra for er hjemmesykepleien, sier hun. 

– Mantraet er at «alle skal bo hjemme». I hjemmetjenesten er vi kommet enda kortere med å få ut kunnskap om tvangsbruk, og der er det kanskje enda vanskeligere å gjøre disse vurderingene, når man er inne i hjemmene til folk, påpeker hun.

*1 For å bruke tvang må pasienten være fylt 16 år, hen må mangle samtykkekompetanse, må gjøre motstand. Det må være fare for vesentlig helseskade dersom helsetjenesten ikke utføres. Tillitsskapende tiltak skal være forsøkt. Loven gjelder for somatisk helsehjelp.