Mye er de uenige om, men frontfaget vil de ha: – Rene menighetsmøtet
FRONTFAGETS VENNER: Anne-Kari Bratten (f.v.), Kjersti Barsok, Stein Lier-Hansen og Mette Nord kan være uenige om mye - men ikke om frontfagets fortreffelighet.
Alf Ragnar Olsen
Om det ikke var halleluja-stemning i frontfagsdebatten, var det i alle fall bred enighet om hvor viktig den er – og hvor få alternativer det er.
morten@lomedia.no
Noen småhull finnes det, men både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden mener frontfagsmodellen er en vei som fortsetter langt inn i framtida.
På Kartellkonferansen ble det konstatert at det er flere faktorer som legger press på frontfagsmodellen, men det er ingen av de tunge tariffaktørene i debatten som ser grunn til store endringer.
Spekter-direktør Anne-Kari Bratten karakteriserte diskusjonen som noe nær et menighetsmøte.
– Det er stor enighet om at modellen har tjent oss godt. Det er hele Norges modell, derfor må vi slutte opp om den. Men, den er under betydelig press, sier Bratten.
Praktisering – ikke modellen
Og det er blant grupper i offentlig sektor den største kritikken har kommet.
Kjersti Barsok mener det som skaper diskusjon er når frontfaget ikke treffer rammen.
– Hvis mange ser at ramma fordeles veldig skjevt, er det klart at flere stiller spørsmål. Men modellen som sådan stilles det lite spørsmål om, det er mer om hvordan den praktiseres, sier Barsok.
Stein Lier-Hansen, administrerende direktør Norsk Industri, mener frontfaget får en del ufortjent kritikk.
Han bruker kommuneoppgjøret som eksempel.
– Hvordan KS velger å fordele rammen mellom ulike yrkesgrupper, er ikke noe vi blander oss opp i. Der føler jeg at vi blir skutt på selv om vi ikke har noe med det, sier Lier-Hansen.
• Økonomiske rystelser: Nå utfordres frontfagsmodellen i Norge
– Får skylda for det meste
I forkant av tariffoppgjørene legger Teknisk beregningsutvalg (TBU) sine prognoser for blant annet prisstigningen. Dette er tall som brukes som grunnlag for forhandlingene mellom NHO og LO.
I 2022 lå prognosene langt under det som ble resultatet. Dermed ble lønnsveksten langt svakere enn prisstigningen.
Mette Nord, forbundsleder i Fagforbundet, mener det ikke bør brukes som argument mot frontfaget.
– Det ville vært et problem uansett hvilken modell man hadde forholdt seg til. Anslag for prisstigningen må løses på en annen måte enn å skylde på frontfaget. Nå er det sånn at modellen får skylden for det meste, fastslår Nord.
• Kvinners egen feil at de tjener dårlig, mener Trygve Hegnar
Garantist for lønnsutviklingen
Hun mener måten vi forhandler lønn i Norge er en garanti for at ansatte i offentlig sektor får den samme lønnsutviklingen som privat sektor.
– Går vi utenfor Skandinavia, ser vi at det ikke er tilfellet. Derfor er jeg en tilhenger av modellen.
Nord understreker at frontfagsmodellen er avhengig av legitimitet. Den mener hun kommer når alle grupper i arbeidslivet følger rammene som blir framforhandlet.
– Hvis ledere og funksjonærer får høyere lønnsvekst enn resten av arbeidslivet, er det vanskelig å få legitimitet, sier Nord.
• Utdanningsforbundet: Vil endre praktisering av frontfagsmodellen
Frontfaget 4ever
På Kartellkonferansen var det ingen som mente det finnes noe reelle alternativer.
Gisle Norheim, personaldirektør i staten, ser ingen andre alternativer.
– Andre modeller vil være mer konfliktfylt. Men det avhenger av at modellen utvikler seg med samfunnet, mener Norheim.
Også Bratten slår fast at frontfaget er urørbart.
– Jeg tror «frontfagsmodellen» er det siste ordet jeg skal si før jeg dør, slår Bratten fast.