FOREGANGSLAND: Island har hatt regler for likelønn siden 1961, og i 2017 kom landet for niende år på rad på førsteplass på likestillingsundersøkelsen fra World Economic Forums. Norge kom på andreplass
colourbox.com
merete.jansen@lomedia.no
Loven om likelønn ble vedtatt i juni i fjor, men gjelder fra 1. januar i år. Islandske myndigheter håper at innen 2020 skal lønnsforskjellene mellom kvinner og menn være historie, skriver Sveriges Television på sine nettsider.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Bedrifter og offentlige arbeidsplasser med minst 25 ansatte, må kunne dokumentere overfor myndighene at de har en korrekt lønnspolitikk. Klarer de ikke det, kan de bøtelegges. Frida Ros Valdimarsdottir som er leder for Islands kvinnerettsorganisasjon (IWRA), sammenlikner ordningen med miljømerking:
– Det blir omtrent som å få Svane-merket. Bedriftene som får dette, gir et signal om at de ønsker å følge reglene, sier hun.
Best er ikke bra nok
Island har hatt regler for likelønn siden 1961, og i 2017 kom landet for niende år på rad på førsteplass på likestillingsundersøkelsen fra World Economic Forums. Norge fulgte på plassen bak. Valdimarsdottir er likevel ikke helt fornøyd:
– Vi har kommet langt, og når det gjelder likestilling er vi i forkant i verden. Men vi fortsatt et stykke unna å oppnå likhet på Island, sier hun i et intervju med New York Times.
I oktober 2016 var det store protester mot manglende likestilling på Island. En dag forlot flere tusen kvinner jobben kl. 14.38 for å demonstrere utenfor Alltinget. Kvinnene mente at etter dette tidspunktet var de i realiteten ikke betalt for å jobbe lenger, om de skulle sammenlikne seg med mennenes lønnsnivå.
• Derfor gikk kvinner på Island hjem fra jobb klokken 14.38
Godt mottatt, men ikke av alle
Den nye loven er ventet å ha større effekt enn de tidligere tiltakene på området. Valdimarsdottir omtaler den som mer forpliktende.
– Det har lenge vært ulovlig å betale menn og kvinner forskjellig. Men nå har vi fått det nødvendige juridiske verktøyet for å gjøre noe med ulikhetene.
Lovendringen er stort sett godt mottatt i befolkningen. De største skeptikerne finner man blant ledere, som mener det blir vanskelig å legge frem dokumentasjonen som kreves, spesielt for mindre bedrifter og virksomheter.
Da forslaget ble lagt frem i mars i fjor, vedgikk likestillings- og sosialminister Þorsteinn Víglundsson at det kom til å bli en ekstra belastning for arbeidsgiverne:
– Men slike byrder pålegges dem hele tiden, for eksempel gjennom regnskapsregler og skatteoppgjør. Man må tørre å tenke nytt og være tøffe i kampen mot urettferdighet, siterte NRK likestillingsministeren på.
– Det holder bare ikke. Dette skulle rettes opp i, sier leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen om at uføre alderspensjonister i 1954-kullet og senere ikke har fått tilbake «skjermingstillegget».
Håvard Sæbø
Marte Bjerke
GIR IKKE OPP: – Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier Ina Libak. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet.
Bjørn A. Grimstad