Heltid

Nå har halvparten hel stilling: Se hvordan disse damene fikk full jobb

Ansatte i Sauda kommune som har gått fra deltid til heltidsjobb Fra venstre hjelpepleier Heidi Espevik, miljøarbeider Synne Melby, hjelpepleier Janna Aabø, sykepleier Guro Notshe

Ansatte i Sauda kommune som har gått fra deltid til heltidsjobb Fra venstre hjelpepleier Heidi Espevik, miljøarbeider Synne Melby, hjelpepleier Janna Aabø, sykepleier Guro Notshe

Marie von Krogh

Andelen ansatte på heltid i helse og omsorg har økt fra 24 til 50 prosent i løpet av tre år. I denne kommunen er politikerne, lederne og de tillitsvalgte helt enige om målet.

2020061209572520200612095737

Hva vil du si til døtrene dine når de skal velge utdanning? Skal de velge en utdanning som ikke gir 100 prosent jobb?

Personalsjef Ann-Helen Eik-Nes

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Da Heidi Espevik etter tolv år gikk fra deltid til heltid som hjelpepleier, skjedde det noe: Endelig hadde hun full kontroll i jobben sin.

Hun jobber på Sauda distriktsmedisinsk senter (DMS), en arbeidsplass der mye kan endre seg fra den ene arbeidsdagen til den neste.

– Når du jobber deltid og er borte i dagevis, detter du helt av, sier Espevik.

Da kommunen sparket i gang sin heltidssatsing, var hun en av de første som fikk nyte godt av det. Forbedringen var umiddelbar, forteller hjelpepleieren, som hadde ønsket seg full stilling i mange år.

– Nå er jeg på jobb hver dag, og det er en rød tråd i arbeidet mitt.

Rødgrønt bystyre i Oslo sliter med løfter om heltidsjobber

Også lederne har lagt merke til endringen:

– Du har full kontroll, du, sier sjefen. Og det føler jeg også selv at jeg har.

{f1}

Likestillingskamp

I Sauda kommune er politikere, ledere og tillitsvalgte samstemte om målet: Flere ansatte må over i hele stillinger. Resultatene taler for seg: Andel ansatte på heltid i helse og omsorg har økt fra 24 til 50 prosent i løpet av tre år.

– Kampen for hele stillinger er den viktigste likestillingskampen vi har, sier personalsjef Ann-Helen Eik-Nes, en av drivkreftene bak satsingen i Sauda.

– Kampen for hele stillinger er den viktigste likestillingskampen vi har, sier personalsjef Ann-Helen Eik-Nes, en av drivkreftene bak satsingen i Sauda.

– Kampen for hele stillinger er den viktigste likestillingskampen vi har, sier personalsjef Ann-Helen Eik-Nes, en av drivkreftene bak satsingen i Sauda.

Marie von Krogh

Diskusjonene mellom partene har gått høyt. Helgeturnusen er noe av det som har skapt strid underveis.

– Vi har måttet svelge noen kameler, innrømmer hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Siv Jørgensen.

På hennes avdeling jobber ingen ufrivillig deltid. Nå deler Årets arbeidsgiver hemmeligheten

Helg er nøkkelen

– Fagforbundets standpunkt var at vi skulle jobbe hver tredje helg. Men på et tidspunkt ble det klart at valget sto mellom jobb hver tredje helg eller heltidsjobb for mange flere. Vi landet på det siste, og ble ganske upopulære, men det har gått over for lengst, sier Siv Jørgensen.

Helgeturnusen har skapt store diskusjoner underveis. – Vi har måttet svelge noen kameler, innrømmer hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Siv Jørgensen.

Helgeturnusen har skapt store diskusjoner underveis. – Vi har måttet svelge noen kameler, innrømmer hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Siv Jørgensen.

Marie von Krogh

Ansatte som jobber turnus i helse og omsorg, jobber cirka 80 helgetimer og kan komme med ønsker: Vil de jobbe fem av tolv helger med vanlige vakter, eller vil de jobbe færre helger og gå langvakter opp til 12,5 timer?

Forskning viser at det skaper mer ro på en avdeling når de ansatte går like lange skift og kan legge opp arbeidsoppgavene etter brukernes døgnrytme. Sauda vil nå prøve ut dette på det distriktsmedisinske senteret, ved å la de i første etasje jobber langvakter, mens de i andre etasje jobber kortvakter i helgene.

{f2}

Må modnes

«Metoden» for å løse heltids- og helgekabalen har vært å gi folk tid, både til å forstå satsingen og å venne seg til tanken på å jobbe mer, forteller Fagforbundets hovedtillitsvalgte.

– I starten var noen negative fordi de trodde de skulle tvinges til å jobbe større stilling. Jeg har ofte sagt at om ikke du ønsker større stilling, så vær så snill å ikke snakke det ned. Vi må jobbe for at våre barn skal ha ei lønn å leve av. Vi trenger å rekruttere, og det gjør vi ikke med å tilby 13 prosent stilling, sier Siv Jørgensen.

Alt er ikke rosenrødt

Som nyutdannet sykepleier fikk Guro Notshe 75 prosent fast stilling, men kunne ikke leve av det.

– I realiteten jobba jeg 150 prosent. Etter ett år la jeg inn krav om 100 prosent, og fikk 25 prosent på flyt. «Flyt» innebærer at jeg ikke er i en fast turnus, men tar ledige vakter der det trengs vikar, sier Notshe.

Som nyutdannet sykepleier fikk Guro Notshe 75 prosent fast stilling, men kunne ikke leve av det. – I realiteten jobba jeg 150 prosent. Etter ett år la jeg inn krav om 100 prosent, og fikk 25 prosent på flyt.

Som nyutdannet sykepleier fikk Guro Notshe 75 prosent fast stilling, men kunne ikke leve av det. – I realiteten jobba jeg 150 prosent. Etter ett år la jeg inn krav om 100 prosent, og fikk 25 prosent på flyt.

Marie von Krogh

– De 25 prosentene i flyt gjør meg veldig stressa. Delvis fordi jeg er eneste sykepleier i flyt, og ikke kan være der på fulltid for mine faste brukere. I tillegg har jeg en ettåring og kan ikke si ja til alle vakter. Jeg håper det blir mer stabilt etter hvert.

{s1}

Dele byrdene

Blant ansatte i helse og omsorg er det en utbredt oppfatning at det er for slitsomt å jobbe hel stilling. Personalsjef Ann-Helen Eik-Nes mener at nettopp heltidssatsingen er beste botemiddel mot dette:

– På mange sykehjemsavdelinger har det kun vært en person i hel stilling og som dermed hadde ansvaret for alt. Med flere i 100 prosent blir det flere som deler byrden, og da er det også lettere å jobbe fullt. Du møter lederen din, og du får kontinuitet i arbeidet og i oppfølging av brukerne.

Wenche Hoftun er enhetsleder på Åbøtunet sykehjem og kan glede seg over at både brukere og ansatte er fornøyde.

– De som jobbet deltid, så belastningene selv: De gikk glipp av så mye når de ikke var på jobb hver dag. Vi får bare positive tilbakemeldinger fra dem som har fått hele stillinger, sier hun.

Friskere ansatte

Med flere på heltid dukket også nye utfordringer opp, fordi en helsefremmende turnus ikke nødvendigvis er det samme for en heltids- som for en deltidsansatt.

– Alle turnuser var tilrettelagt for deltid, og her var for eksempel «sprengskift» populære. Det innebærer at ansatte går kveldsvakt og så på dagvakt dagen etter. Det betyr sju – åtte timers hviletid mellom vaktene. For deltidsansatte med to dager fri etter et sprengskift kan konsentrerte vakter være en fordel, sier turnusplanlegger Rune Håheimsnes.

For heltidsansatte kan det være annerledes.

– Heltidsansatte må tenke litt som toppidrettsutøvere: De trenger restitusjonstid mellom vaktene for å yte sitt beste over tid, sier han.

Parallelt med nedgangen i deltidsarbeid har også sykefraværet gått ned i helse- og omsorgssektoren. Tidligere lå det betydelig over andre ansatte i kommunen. Nå ligger det på gjennomsnittet. Sykefraværet blant deltidsansatte er høyere enn hos ansatte som jobber heltid.

At de er på rett spor mot framtida, er saudabuene vi møter helt samstemte i. Som personalsjef Ann-Helen Eik-Nes uttrykker det:

– Hva vil du si til døtrene dine når de skal velge utdanning? Skal de velge en utdanning som ikke gir 100 prosent jobb?

Janna M. Aabø jobber i rus- og psykiatriteamet, ROP-teamet, er hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri, har jobbet 20 år i kommunen, 14 av dem på 75 prosent mens hun ønsket seg hel stilling i rus.

Janna M. Aabø jobber i rus- og psykiatriteamet, ROP-teamet, er hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri, har jobbet 20 år i kommunen, 14 av dem på 75 prosent mens hun ønsket seg hel stilling i rus.

Marie von Krogh

Slik jobber de for heltid i Sauda

• Systematisk og målrettet satsing på heltidskultur, forankret hos politisk ledelse, enhetsledere og ansattes fagforeninger.

• Andel heltid er i perioden 2017 til 2019 økt fra 24 til 50 prosent.

• Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i helse og omsorg er i perioden 2017 til 2019 økt fra 69 til 83 prosent.

Slik har de fått det til

• Kickoff for alle: Alle ansatte har vært med på to halvdagsseminarer.

• Bare heltid: Alle utlyste stillinger skal være 100 prosent.

• Helg: Ansatte som går turnus i helse og omsorg, jobber cirka 80 helgetimer. Innenfor disse rammene kan de ansatte komme med sine ønsker om de vil jobbe fem av tolv helger med vanlige vakter, eller om de vil jobbe færre helger og gå langvakter opp til 12,5 timer. Med totalt ca. 80 helgetimer i løpet av tolv uker, får de ansatte også uttelling for det nye helgetillegget som ble innført i det sentrale tariffoppgjøret i 2018. I tillegg til dette får de 8000 kroner året i lokale tillegg som kompensasjon for økt helgejobbing.

• Økt grunnbemanning: Dekker opp for kollegers kortvarige permisjoner, sykefravær og ferie. Midler til å øke grunnbemanning er tatt fra vikarbudsjettet.

• Timebank: Noen ansatte har deler av stillingen i flyt, utenfor ordinær turnus. Timene organiseres i timebank.

En ansatt koster det samme uansett

• Kommunen har ikke bevilget ekstra penger til heltidssatsingen.

• Ifølge tall fra KS koster en ansatt 60.000 kroner året i administrasjon, opplæring, lønn, IT mm. Kostnaden er den samme enten vedkommende jobber 10 eller 100 prosent. Sauda kommune har i dag 105 færre deltidsansatte enn ved oppstart i 2017, og 48 færre ansatte totalt. Basert på KS sine tall, sparer Sauda kommune 2,88 millioner årlig på å ha færre fast ansatte.

• På vikarbudsjettet har kommunen spart 1,3 millioner siden oppstart.

• Lavere sykefravær har også redusert kommunens utgifter, og i tillegg har de kuttet utgifter fordi de har mindre behov for ferievikarer.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy