Streiken ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringsenter
Nå har Norges minste (og viktigste?) streik vart i 23 dager: – Tøft å stå i stormen
NORGES MINSTE STREIK: Her på en biloppstillingsplass midt mellom Flekkefjorden og høye fjell står Fagforbundets streiketelt.
Ingeborg Vigerust Rangul
Norges minste streik er i gang på dag nummer 23. Selv om Fagforbundet sier den er Norges viktigste, er det tøft å stå midt i stormen for de sju medlemmene.
Ingeborg.rangul@fagbladet.no
– Det er ikke kjekt å streike når vi vet at kollegaene har det tøft der inne når vi står her ute, sier kjøkkenassistent Solbjørg Øen.
Tre av sju kjøkkenassistenter er tatt ut i streiken for en trygg og god pensjon. Inne på kjøkkenet er det fire stykker igjen.
Under en teltduk på parkeringsplassen utenfor Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter står Øen sammen med kjøkkenassistenten Anne-Marie Nedrebø og Ingrid Hansen, resepsjonsmedarbeider og kulturarbeider. De tre er midt i dag 22 dager med streik når Fagbladet er på besøk.
FORTSETTER KAMPEN: Ingrid Hansen (t.v.) og Anne-Marie Nedrebø holder streikekoken i Fjaler med latter og gode samtaler.
Ingeborg Vigerust Rangul
• Fagforbundet beskylder Røde Kors for streikebryteri
En solidaritetssak
Inne på rehabiliteringssenteret er det 90 pasienter som nå får enklere måltider servert på papptallerkener og med plastbestikk. Der inne må de som er igjen, gjøre det enklest mulig og bare det nødvendigste.
– Jeg føler at jeg gjør en viktig innsats her ute, sier Anne-Marie Nedrebø.
Hun setter enormt pris på støtten fra nær og fjern og er klar for å fortsette kampen.
HISTORIEPRAT: Solbjørg Øen (t.v.) husker godt Christian Bekker som testamenterte eiendommen til Røde Kors på premisset om at stedet skulle benyttes til humanitære formål. Han delte ut godteri til ungene. Anne-Marie Nedrebø og nestleder i Fagforbundet Vestland Kari Daltveit ler godt av historiene hennes.
Ingeborg Vigerust Rangul
Selv om Solbjørg Øen føler seg som en som svikter sine kolleger og har dårlig samvittighet, mener Ingrid Hansen at dette er en solidaritetssak.
– Vi skal være stolte over å stå her og kjempe for å fikse pensjon til våre kollegaer og til framtida. Kanskje vil kollegaene få nyte godt at kampen vår når de blir eldre, sier Hansen.
Hansen kunne gått av med pensjon om et par dager når hun fyller 62, men skal jobbe lenger. Nedrebø er 56 år skal jobbe i mange år til. Øen derimot har fjorten dager igjen av sin arbeidskarriere. Det var ikke helt slik hun hadde sett for seg avslutningen.
– Jeg vet ikke om jeg er velkommen inn igjen, sier hun.
SAMMENLIGNER PENSJONSSTRIDEN: Nestleder i Fagforbundet Kari Daltveit sammen med Ola Erik Blæsterdalen fra Fagforbundet teater og scene (FTTF) som sammen med fanen har tatt turen for å vise sin støtte. I bakgrunnen skimtes Mari Røsjø fra FTTF og Anne-Marie Nedrebø.
Ingeborg Vigerust Rangul
• Derfor ble det streik: Krever kjønnsnøytral og livslang pensjon
Viktig å vise støtte
Noen av de mange som viser sin støtte er Fagforbundet Teater og Scene. Tidligere har de spandert lunsj på streike-gjengen. På denne 22. dagen dag har foreningsleder Mari Røsjø og fellestillitsvalgt i teateroverenskomsten Ola Erik Blæsterdalen har tatt med seg fanene sin over til Vestlandet for å vise at de er flere som kjemper for en kjønnsnøytral og livsvarig pensjon. De med seg termokopper og T-skjorter og tid for en lang prat.
For dem er pensjon et fortsatt stort og uløst tema.
– Kravet vårt om hybridpensjon, som ble utsatt fra hovedoppgjøret i 2020, har blitt fremmet som krav i årets mellomoppgjør, sier Røsjø.
Spekter og LO-forbundene Fagforbundet, NTL og Creo ble i 2016 enige om en felles målsetting om at den framtidige varige pensjonsordningen for de tjue teatrene i Teateroverenskomsten, Den Norske Opera & Ballett og Operaen i Kristiansund skulle ha livsvarige og kjønnsnøytrale ytelser.
– Den midlertidige innskuddsordningen vi har nå, oppfyller ikke disse kriteriene, sier Røsjø.
Uansett utfall av streiken i Fjaler vil de fortsette kampen.
– Dette er første skanse. Derfor er det viktig for oss å vise støtte.
Pensjon fra første krone
Rundt bordet under Fagforbundsteltet går diskusjonen om pensjon livlig for seg. Det de ikke visste om pensjon da streiken startet, har de blitt småeksperter på nå. Pensjon fra første krone er ikke lenger bare et uttrykk på en plakat.
Anita Sørland fra Fagforbundet i Fjaler er innom med rundstykker og nestleder i Fagforbundet Vestland, Kari Daltveit har vært med og støttet de streikende fra første dag.
Daltveit sier at hun har forståelse for at de streikende kan oppleve at det kan være tungt å stå i streiken.
– Men til tross for dette, er likevel stemningen god, sier Daltveit.
Hun forteller at mange av de ansatte har vært innom og tatt kontakt med streikevaktene og fått informasjon om streiken og gitt dem støtte.
– Flere pasienter går forbi og ber dem om å stå på, andre smiler og noen er tause.
De andre organisasjonene som har medlemmer på senteret har også gitt støtte til streiken.
– Kommer det ikke snart til en løsning, blir det tvungen mekling den 21. juni, forteller hun, men noe utfall vil hun ikke spå.
Hvorfor streiker de i Fjaler?
Konflikten mellom de ansatte og Røde Kors handler om hvilken tjenestepensjon de ansatte skal ha. Fagforbundets medlemmer og resten av de ansatte i virksomheten har i dag offentlig tjenestepensjon. Arbeidsgiveren ønsker å endre dette til en ordinær innskuddspensjon, som etter Fagforbundets syn er vesentlig dårligere og ikke ivaretar forbundets kvalitetskrav. Ikke minst må pensjonsordningen være like god for kvinner som for menn, og vare livet ut.
For nestlederen i Fagforbundet Odd Haldgeir Larsen handler dette om anbudssystemet.
– De ansatte har blitt presset inn i konkurranse med det private. Der ligger galskapen.
Han understreker at de ansatte på Røde Kors Haugland står opp for en viktig sak, både for dem selv og for ansatte som kommer etter dem.
– Dette er i stor grad kvinnearbeidsplasser. Livslange og kjønnsnøytrale ordninger er avgjørende for rekruttering i framtida, sier Larsen.