Anne Myklebust Odland |

anne@lomedia.no

Jathushiga Bridget Rajah

jathushiga.rajah@lomedia.no

Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede har regnet ut at den norske likelønnsdagen er 18. oktober: Fra da og ut året jobber ansatte i offentlige velferdsyrker gratis, om man sammenligner lønnen deres med lønnen til ansatte i privat sektor som har like lang utdanning.

Verden over blir likelønnsdagen Equal Pay Day arrangert på ulike datoer for å markere den globale uretten som ligger i at kvinner tjener mindre enn menn.

– Kvinner og menn i offentlig sektor tjener 20 prosent mindre enn ansatte i privat sektor. Det betyr at barnevernspedagoger, sykepleiere, politi, og lærere i teorien jobber gratis fra i dag og ut året, sammenlignet med en ingeniør i privat sektor, sier Signy Svendsen, kommunikasjonssjef i Unio og leder for kampanjen Equal Pay Day i Norge.

Topplederne i Norges største selskaper bruker 23 dager på å tjene en gjennomsnitts årslønn

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LEDER KAMPANJE: Signy Svendsen, kommunikasjonssjef i Unio leder kampanjen Equal Pay Day i Norge.

Unio

20 prosent igjen av arbeidsåret

Fra i dag gjenstår 20 prosent av arbeidsåret. Det er forskjellen i lønn mellom kvinner og menn i gruppen som har inntil fire års høyere utdanning.

– Beregningen er enkel. Dette er ikke noe hokus-pokus-tall, sier sjeføkonom i Unio, Erik Orskaug.

Unio baserer utregningen i lønnsforskjell på tabellen i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Den viser forskjellen mellom sektorene og yrkesgrupper med opptil fire års høyere utdanning. Tabellen er ikke spesifisert på sektor, yrkesgrupper, stillingsbrøk eller lignende, men på antall års utdanning.

– Det er kun denne statistikken vi tar utgangspunkt i, slik likelønnskommisjonen gjorde. Noe annet ville blitt veldig komplisert, sier kampanjeleder Signy Svendsen.

Kirsten (82) vant fram overfor Statens pensjonskasse – får etterbetalt ti år med pensjon

Fire prosent forskjell

Fontene har gjort LOs sjeføkonom kjent med kampanjen, og spør Roger Bjørnstad:

– Er utspillet fra Unio en nyttig forenkling når man skal diskutere likelønn?

– Jeg støtter at debatten om likelønn er viktig, sier Bjørnstad til Fontene.

Han påpeker at det er betydelige lønnsforskjeller i Norge, selv om forskjellene er lavere her enn i andre land. Lønnsforskjellene som Unio påpeker mener han i hovedsak skyldes et kjønnsdelt arbeidsliv, det vil si at kvinner og menn jobber i forskjellige bransjer og yrker.

– Det er mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innad i sektor, næring og yrke, sier han.

En forskningsrapport fra 2015 (med tall fra 2012) viser at det er fire prosent lønnsforskjell mellom kjønnene i offentlig sektor, når man justerer for utdanning, næring og yrke. Bjørnstad mener det vil gi flere dimensjoner til debatten om likelønn dersom man ser på både det som er gjennomsnittslønn og medianinntekt i offentlig og privat sektor.

– Ledende stillinger med høye lønninger er med å trekke opp gjennomsnittslønna i privat sektor. Det er interessant nok. Men hvis man også ser på medianinntekten, får man et mer nøyaktig bilde på hvordan lønnsforskjellene er blant «vanlige folk», sier Bjørnstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LOs SJEFØKONOM: Roger Bjørnstad støtter debatten om likelønn og påpeker at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er betydelige.

Tri Nguyen Dinh

Mener kampanjen er troverdig

Kommunikasjonssjef Signy Svendsen i Unio mener kampanjen for likelønn har et troverdig budskap, selv om det er spisset.

– Tilbakemeldingene vi har fått er at lønnsforskjellen mellom offentlig og privat sektor er urettferdig og bør gjøres noe med. Det å forenkle er et kjent kommunikasjonsgrep for å få folk til å stanse opp og reagere, bli nysgjerrige og ønske svar og mer informasjon. Det synes jeg vi har klart. Vi har laget en film og har innlegg og kronikker om temaet på trykk i aviser. På den måten blir ikke kampanjen i sin helhet overfladisk eller forenklende. Både film, innlegg og kronikker går i dybden og forklarer, gir fakta og belyser problemstillingen, sier Svendsen.

– Problemet i Norge er ikke at en kvinnelig og en mannlig sykepleier tjener forskjellig, men at kvinnedominerte yrker tjener mindre enn mannlige yrker med tilsvarende utdanning, sier hun.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Ulike utdanningsretninger

Harald Lunde, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB) mener lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i hovedsak forklares med at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked.

– Kvinner og menn jobber i ulike sektorer, yrker og næringer, i tillegg til at kvinner også har ulike posisjoner enn menn i stillingshierarkiet, sier Lunde.

Han påpeker at lønnsgapet blir forsterket ved forskjellige former for tillegg og bonuser.

– Kvinners lønn er 88 prosent av menns lønn når man kun ser på avtalt lønn eller grunnlønn. Lønnspredningen blir også større jo høyere utdanning man har. Blant kvinner og menn kan noe av forklaringen på lønnsgapet være at man velger ulike utdanningsretninger, som igjen fører til ulike yrker og lønnsnivå, sier Lunde.