HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Regjeringen får fredag gjennomslag for et forslag som presiserer at avkortningsreglene ikke skal endres på grunn av sluttvederlagsordningen.

Det setter hele sluttvederlagsordningen i fare.

– Vi klarte ikke å få denne saken i boks under budsjettforhandlingene, og kan ikke støtte noe som får budsjettmessige konsekvenser, skriver finanspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, i en SMS til LO-Aktuelt.

Sluttvederlagsordnigen er en etterlønnsordning for eldre arbeidstakere som av ulike grunner blir arbeidsløse, og som faller utenfor AFP-ordningen. Den kan gi inntil 80.000 kroner i etterlønn.

Fra 2015 går mellom 25 000 og 30 000 kroner av utbetalingen bort i skatt. I tillegg kan rundt 30 000 kroner bli avkortet mot andre ytelser fra Nav. Av et sluttvederlag på 80 000 kroner sitter dermed de som mister jobben igjen med 25 000 kroner. Mens staten tar resten.

• Slik skattlegger Siv sluttpakker til eldre arbeidsløse: Staten tar to av tre kroner

Skuffet LO-leder

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er svært skuffet over avgjørelsen.

– Dette føyer seg inn i rekken av smålige kutt for vanlige arbeidsfolk. I verste fall betyr det at hele sluttvederlagsordningen kan ryke. Det er ikke vår oppgave å finansiere Nav eller statsbudsjettet med penger som var ment som en håndsrekning til dem som er så uheldige å miste jobben sent i yrkeslivet, sier han til LO-Aktuelt.

– Sluttvederlag er en særskilt, tariffestet ordning som skal lette situasjonen for arbeidstakere som mister jobben sent i karrieren, poengterer han.

Siden 1966 har titusener fått nytte av ordningen, og fortsatt står det 1,5 milliarder kroner på fond som en håndsrekning til eldre arbeidstakere som uforutsett mister jobben.

Når en stor del av utbetalingene i stedet havner i statskassa, er det uvisst hva LO og NHO ønsker å gjøre videre med pengene og ordningen.

– Vi må sette oss ned sammen og se på konsekvensene, poengterer han.

Det vil si LO og NHO.

• Hele AFP-ordningen henger i en tynn tråd, advarer «AFP-generalen»

En merknad

Arbeidslivspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Arild Grande, er ekstremt skuffet over snuoperasjonen.

– Regjeringen har nå fått med seg KrF på at det fortsatt skal være en avkortning av sluttvederlagsordningen til tross for at KrF selv har stått i bresjen for det motsatte, sier han.

Siden desember i 2016 har regjeringen vært i mindretall i spørsmålet om en avkortning av sluttvederlagsordningen. Stortingsflertallet har bedt regjeringen gjøre unntak slik at sluttvederlaget ikke skal avkortes mot trygdeutbetalinger, selv om det er skattlagt. KrF har sågar truet med gå inn for å fjerne hele skattleggingen.

Nå har imidlertid regjeringen kommet seg ut av knipa med en merknad i statsbudsjettet for 2018, som KrF har vært nødt til å godta. Dette vedtas på Stortinget fredag.

Politisk gissel

Arild Grande mener KrF er blitt et politisk gissel i denne saken.

– Her har regjeringen trenert et stortingsvedtak i et helt år. Et vedtak som KrF var med på. Så inngår regjeringen en budsjettavtale med KrF hvor dette ikke nevnes. Etter denne avtalen er inngått fremmer regjeringspartiene et forslag som KrF må finne inndekning for hvis de skal stemme imot. Her burde KrF protestert og satt hardt mot hardt. Det burde være mulig å finne penger i revidert, mener Arild Grande.

– Her svikter KrF de 2.000 personene som nå hadde et håp om at vi kunne sikre flertall for at Stortingets vilje skal bli gjennomført, legger han til.

Både LO og NHO kjemper for ordningen, som gir inntil 80.000 kroner til eldre som mister jobben av forskjellige årsaker og dermed ikke kvalifiserer til AFP. For å få AFP, må man ha samme arbeidsgiver i sju av de siste ni årene før fylte 62. Dermed er det mange som faller utenfor, og for disse har sluttvederlagsordningen vært en kompensasjon.

KrFs hjertesak

Helt siden desember 2016 har den tariff-festede sluttvederlagsordningen bydd på problemer for regjeringen. Hans Olav Syversen, som var finanspolitisk talsperson for KrF i forrige stortingsperiode, har hatt saken som en hjertesak.

Striden startet da Høyre og Fremskrittspartiet fikk med seg KrF og Venstre på å skattlegge ordningen. Det skjedde under betingelse av at den ikke skulle avkortes mot Nav.

Mens partene i arbeidslivet, LO og NHO, har tilført ordningen penger har skattefritaket vært regjeringens bidrag helt siden ordningen ble innført i 1966 da liberaleren Ole Myrvoll fra Venstre var finansminister i Borten-regjeringen.