Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Fra 1. januar er lønnstyveri forbudt og kan straffes med opptil seks års fengsel. Det har i og for seg lenge vært forbudt å stjele penger fra folk. Det har derfor også vært ulovlig at en arbeidsgiver stjeler lønn fra sine ansatte. Men i praksis har ingen arbeidsgiver blitt straffet for det.

Arbeidsmiljøloven har tidligere nevnt to tilfeller der lønnstyveri har vært aktuelt. Det ene er at lønnstrekk uten avtale med den ansatte, er ulovlig. Det andre tilfellet er at arbeidsgiveren har plikt til å betale overtidslønn.

Manglende overtidsbetaling er antagelig den vanligste formen for lønnstyveri.

• Kommentar: – De som kun er opptatt av profitt og kortsiktighet, synes gjerne at det er OK å stjele fra sine ansatte

Forslag fra Fagforbundet

For to år siden fremmet Fagforbundets leder Mette Nord et forslag om at lønnstyveri burde være forbudt. Hvis en arbeidstaker stjeler fra sin arbeidsgiver, er strafferammen opp til seks år.

Nord ville at dette også skulle være strafferammen for en arbeidsgiver som tar lønna fra sine ansatte.

Daværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen syntes idéen var god og tok straks over Nords forslag. Våren 2020 varslet han at lønnstyveri skulle bli eksplisitt forbudt i lovverket.

Røe Isaksen foreslo å sette inn en bestemmelse i arbeidsmiljøloven som gjorde lønnstyveri straffbart.

• Maksimum straff for å sende ansatt i døden? 60 dager i fengsel

Slag i løse lufta

LO og Arbeiderpartiet kritiserte dette forslaget og mente at lønnstyveri måtte inn i straffeloven. Regjeringen lyttet til kritikken. Da Solberg-regjeringen la fram lovforslaget i april i fjor, ble det foreslått at straffeloven skulle få to nye paragrafer: Alminnelig lønnstyveri skal kunne straffes med fengsel opptil to år, mens grovt lønnstyveri kan gi opptil seks års fengsel.

Motforestillingene mot forslaget kunne deles i to. Økokrim og Statsadvokaten i Oslo mente at dette var et slag i løse lufta, at det som lønnstyveriloven ville gjøre straffbart, allerede var straffbart.

Andre, som for eksempel NHO, advarte mot at lønnstyveriloven kan brukes i konflikter om hva som er avtalt lønn, at seriøse arbeidsgivere risikerer straff som følge av en saklig uenighet.

• Jonas Bals: – De vasker gulv, biler, hotellrom og tallerkener. Til felles har de å bli svindlet og underbetalt

USA og Australia

Norge er det første europeiske landet som innfører en lov mot lønnstyveri. Tidligere har slike lover vært kjent fra delstatene Victoria og Queensland i Australia, og Arizona, Minnesota, California, Florida, New York, Texas og Oregon i USA.

Sammen med vedtaket om forbudet mot lønnstyveri fattet Stortinget fire andre vedtak mot arbeidslivskriminalitet.

Slutt på lønn i kontanter

For det første økes strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven fra tre til fem år. En viktig effekt av dette er at det fører til at foreldelsesfristen øker fra fem til ti år. Lovbrudd begått for mer enn fem år siden blir dermed fortsatt straffbare.

Fra 1. januar skal alle lønnsutbetalinger skje via bank, slik at lønnsutbetalingene blir mulig å dokumentere og spore i ettertid. Det er Arbeidstilsynet som får ansvar for å kontrollere at lønnsutbetalingen skjer på en lovlig måte.

Bilpleieordningen

Tidligere har arbeidsgivere som ikke har opprettet tjenestepensjon for sine ansatte kunnet unnlate å gjøre dette ustraffet. Men fra nyttår kan en arbeidsgiver som ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte, få bøter eller straffes med opptil to års fengsel.

Myndighetene kommer også til å innføre en godkjenningsordning for bilpleiebedrifter. Det er kjent at det har foregått mye ulovligheter og svart arbeid i denne bransjen. Nå skal den kontrolleres nøyere. Godkjenningsordningen er ikke klar ennå, men nå har myndighetene fått lovhjemmel til å opprette en slik ordning.