Steinar Schjetne

steinar.schjetne@ntb.no

Etter tre år med prisvekst og renteøkning har utgiftene for en gjennomsnittsfamilie økt med nesten 160.000 kroner, viser beregninger NTB fikk gjennomført etter forrige renteøkning i august.

Nå svarer nesten tre av fire deltakere – 71 prosent – at de er nødt til å gjøre tiltak hvis renta eller prisene fortsetter opp over dagens nivå, ifølge den siste forbrukerundersøkelsen Respons har gjort for Sparebank 1:

* 36 prosent må handle rimeligere matvarer

* 36 prosent må sløse mindre og planlegge innkjøpene bedre

* 34 prosent må utsette eller droppe større innkjøp

En styringsrente på 4,25 prosent tilsier gjengs boliglånsrente på rundt 6 prosent. Flere banker har allerede bikket 7 prosent rente på sine boliglån.

Riktignok oppgir svært få at de må ta drastiske grep i møte med høyere rente, men undersøkelsen tyder på at mange innser at det blir verre før det blir bedre, ifølge forbrukerøkonom Magne Gundersen.

– De aller fleste vil klare å håndtere en ny renteøkning, selv om det kommer til å svi og bli en utfordring for mange. Mye tyder på at de fleste vil klare å komme gjennom et nytt år med høye priser og stigende renter uten at det får altfor dramatiske konsekvenser, sier han til NTB.

• Finans Norge: Folk er styrket i troen på egen økonomi

SSB: Rentetoppen er nær

I likhet med flere andre økonomer mener Statistisk sentralbyrå (SSB) at rentetoppen ligger på 4,25 prosent og at den nås på møtet rentekomiteen til sentralbanken har onsdag.

Beslutningen blir kunngjort torsdag formiddag, sammen med en ny Pengepolitisk rapport, der sentralbanken legger for dagen sitt syn på den økonomiske situasjonen og utsiktene framover.

– Selv om prognosene indikerer at rentetoppen er nær, er vi ikke helt over kneika. Rentebelastningen til husholdningene ventes å øke. Vi skal helt tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å se et like høyt nivå som det vi venter til neste år, sa forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå til NTB da byrået nylig la fram sine prognoser for de kommende årene.

Etter én siste renteøkning denne uka kommer rentenivået i Norge til å bli liggende høyt lenge, mener DNB Markets, som blant annet viser til at kronekursen ikke har falt igjen siden i sommer, og at inflasjonen ligger lavere enn det Norges Bank har lagt til grunn så langt.

– Og nå senest Regionalt nettverk-undersøkelsen som viste tydelige forventninger om svakere aktivitet i norsk økonomi, er gode grunner til å tro at Norges Bank gir seg etter å ha hevet renta én siste gang denne uka, skriver strateg Ingvild Borge i en analyse.

• Henry (1) får gratis barnehage. Se hvor mye familien sparer

Økonom: Kan komme mer

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken er blant økonomene som ikke vil utelukke at Norges Bank ser seg nødt til å sette opp renta ytterligere en gang før toppen er nådd.

Det er riktignok ikke det mest sannsynlige scenarioet, men det er opptil 50 prosent sjanse for at det vil skje, mener han.

– De kommer ikke til å si at de planlegger å sette renta til 4,5 prosent, men vi tror Norges Bank oppjusterer renteprognosen litt, sier han.

Årsaken er rentedifferansen til utlandet. Hvis den norsk renta ligger for lavt i forhold til handelspartnerne, vil det kunne føre til ytterligere kronesvekkelse med påfølgende prispress.

Siden det er langt fra sikkert at de store sentralbankene – som den amerikanske, europeiske, Bank of England i Storbritannia og svenske Riksbanken – har kommet til veis ende med sine renteøkninger, vil den norske sentralbanken trolig ønske å ligge på været en stund framover.

– Med alt annet likt tilsier dette at Norges Bank vil holde døra åpen for nok en renteøkning i tillegg til den som kommer denne uka, sier Hov.