Aslak Bodahl og Per Flakstad

aslak@lomedia.no

Siden årets mellomoppgjør er samordnet, vil et eventuelt meklingsresultat også gjelde Fagforbundets medlemmer med NHO-avtale.

{f1}

Medlemmer av Fagforbundet er også tatt ut i streik fra søndag morgen hvis partene ikke klarer å bli enige. Dette gjelder 28 ansatte ved Blindeforbundets avdelinger rundt om i landet.

{f2}

Høye forventninger

Ifølge riksmekler Mats Ruland er det høye forventninger hos begge parter foran meklingen.

– Da er det vanskeligere å bli enig, sier han.

Samtidig tror økonomer som NRK har snakket med at årets oppgjør kan ende med en rekordhøy lønnsvekst.

– Vi tror lønnsveksten vil ende på 5,2 prosent. Og den kan faktisk bli enda høyere, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DnB tror lønnsveksten vil ende et sted mellom 5,25 og 5,5 prosent i år.

– Det er i så fall den høyeste lønnsveksten vi har hatt på 15 år, sier hun.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea tror årets lønnsoppgjør vil strekke seg opp mot 5,3 prosent.

Kan bli storstreik

Dersom det blir konflikt, vil 24.500 arbeidstakere være ute i streik fra mandag 14. april. 90 prosent av disse er organisert i LO.

Totalt kan rundt 185.000 LO-organiserte bli tatt ut dersom streiken trekker ut i tid.

• Her kan det bli storstreik neste uke

Hvis det blir det streik i LO/NHO-oppgjøret, så forskyves også forhandlingsdatoene for resten av lønnsoppgjørene, blant annet i offentlig sektor.

Fagforbundets største oppgjør er KS-oppgjøret for de ansatte i alle kommuner bortsett fra Oslo som er eget tariffområde. KS-oppgjøret skal etter planen starte 20. april, og fristen for å bli enige er 30 april.

– Umulig å innfri kravene

NHO-sjef Ole Erik Almlid forklarte bruddet slik: Det var umulig å innfri summen av LOs krav.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sa at hun hadde et klart mandat fra LOs representantskapsmøte om å øke kjøpekraften og at det måtte innføres et lavlønnstillegg. Kravene ble vedtatt i LOs representanskap i februar.

Splittelse om lavlønn

Lavlønnstillegget er en utfordring fordi det innad i NHO skaper splittelse.

Et vanlig krav fra LO har ofte vært at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

90 prosent tilsvarer i år 488.520 kroner

For Norsk Industri, som er den største NHO-foreningen, har lavlønnstillegget liten betydning. De har nesten ingen medlemmer i lavtlønte bransjer.

I NHO Service og Handel og NHO Reiseliv er det derimot mange bedrifter med ansatte som vil motta lavlønnstillegg. Et slikt tillegg er dyrt for disse bedriftene.

Norsk Industri-direktør Stein Lier Hansen har lite å tape på lavlønnstillegg.

Håvard Sæbø

NHO er tydelig på at det er lønnsevnen i bedriftene som skal bestemme hvordan lønnsveksten blir.

Det er et viktig hensyn for NHO at mange bedrifter og bransjer sliter mer enn de som gjør det bra.

I motsatt fall kan resultatet bli et oppgjør som ender med at noen må slutte i jobben sin fordi bedrifter ikke klarer å bære lønnskostnaden, advarer NHO.

Det er dermed stor uenighet mellom LO og NHO om både lavlønnstillegg og hvor mye som skal gis i et generelt tillegg til alle arbeidstakerne.

• LO og NHO har milliarder på bok – derfor kan en storstreik bli lang

Dette er mest krevende

Årets oppgjør foregår også med et spesielt bakteppe. Det har nemlig vært tilnærmet nullvekst i reallønnen siden 2015, ifølge ferske prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det betyr at prisveksten har spist opp alle lønnstilleggene de siste åtte årene. Reallønnen ligger an til å øke med beskjedne 0,4 prosent i perioden fra 2015 til 2023.

«Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en like svak lønnsutvikling over en så lang tidsperiode», skriver SSB.

SSB anslår at lønnsvekst og prisvekst blir omtrent lik i år (4,9 prosent).

I opptakten til årets lønnsoppgjør har NHO gjentatt at det er «stor strekk i laget».

Lav kronekurs er årsaken til at eksportindustrien, som selger sine varer i utenlandsk valuta, går svært godt, mens de næringene som baserer seg på import, sliter med at importprisene er rekordhøye.

– Forskjellene gjør at dette er den mest krevende delen av forhandlingene, medgir LO-lederen.

NHO og sjef Ole Erik Almlid er tydelig på at lønnsevnen i bedriftene skal bestemme hvordan lønnsveksten blir.

Herman Bjørnson Hagen

Tre hovedsaker

NHO ønsker ikke å gi tillegg til de områdene som har lokal forhandlingsrett i overenskomsten sin. Det betyr at arbeidsgiversida ikke vil at ansatte i for eksempel hotell og reiseliv skal få et lavlønnstillegg.

Det er også en generell holdning i NHO om å gi mest mulig i lokale forhandlinger og lavest mulig i generelle tillegg i lønnsoppgjøret, ifølge forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo.

Lønnsveksten kan bli over 5 prosent dersom LO får det som de vil. Prisveksten er i år anslått til 4,9 prosent. NHO, derimot, mener at lønna må tilpasses situasjonen i de ulike bedriftene.

Liten sjanse for streik

I år er det mellomoppgjør. Da skal det forhandles kun om lønn. Det betyr følgende: Det er kun lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg. Resultatet i disse forhandlingene er førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor.

Sjansen for at riksmekler Mats Ruland skal få partene til å bli enige, er ganske stor.

Ikke en eneste gang siden krigen, da dagens forhandlingssystem ble etablert, har det blitt streik i et mellomoppgjør mellom LO og NHO.