Nav
Nå skal uføre få tjene mer uten å bli trukket i trygd
I dag kan uføre som har kapasitet til å jobbe litt, tjene inntil 0,4 G uten at trygden blir redusert. Det tilsvarer nærmere 48.000 kroner.
Rebekka Johannessen Litland
Det skal bli lettere for uføre å jobbe ekstra uten at trygdeutbetalingen blir mindre.
aslak@lomedia.no
Om uføre skal få tjene mer uten at det kuttes i trygda, er et spørsmål som har opptatt mange.
Nå har et flertall i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget gått inn for å be regjeringen om å øke fribeløpet fra dagens nivå.
Det bekrefter stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson i Rødt.
– Dette betyr mye for uføre som kan jobbe litt ved siden av uføregraden, sier Kristjánsson til FriFagbevegelse.
Trekkes mye i skatt
Hvor mye fribeløpet for uføre vil øke, er ikke bestemt. Flertallet i komiteen har kun gått inn for å øke beløpet.
Forslaget fra Rødt er å øke fribeløpet fra dagens 0,4 G (49.600 kroner) til 1G (124.028 kroner). Også SV og Sp har gått inn for en tilsvarende økning av fribeløpet for uføre. Frp har vært på glid.
Det betyr i så fall at uføre kan tjene 124.028 kroner, og ikke 49.600 kroner som i dag, før utbetalingen av uføretrygda blir redusert.
– Det er få, om i det hele tatt noen, jobber uføre kan ha før de passerer dagens grense. De blir trukket så mye i skatt og avkorting at det knapt er mulig å tjene noe i det hele tatt, sier Rødt-politikeren.
Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser og justeres hvert år.
Ønsker seg 1 G
Bortsett fra Høyre går alle partiene i arbeids- og sosialkomiteen inn for å øke fribeløpet for uføre. 29. april skal det voteres over vedtaket i Stortinget.
En økning av fribeløpet til 1 G er anslått til å koste 742 millioner kroner årlig. Kristjánsson i Rødt mener det er mest fornuftig å legge seg på den grensa.
Han advarer mot løsningen fra Høyre om en halvert avkorting opptil 1,2 G. Det betyr at uføretrygdede vil kunne beholde mer av inntekten dersom de har lønnet arbeid ved siden av.
– Det høres kanskje fornuftig ut, men det blir enda mer komplisert. Hvis målet er å ha lettvint og forståelig regelverk som ikke skremmer uføre fra å jobbe, er det uklokt med et trappetrinnssystem som Høyre foreslår, mener han.
• Flere tusen kan ha gått i uførefella
Fornøyd med regelverket
AAP-aksjonen og leder Elisabeth Thoresen har også vært en viktig pådriver for å øke fribeløpet for uføre.
– Håpet er at grensen for fribeløpet økes til 1 G. Systemet må også endres, sier hun til FriFagbevegelse.
– Det å forstå og måtte forholde seg til Inntektsplanlegger, kompensasjonsgrad og etteroppgjør, blir bare for mye for den enkelte, føyer hun til.
Forskere hos Statistisk sentralbyrå (SSB) konkluderte i en rapport i fjor at fribeløpet bør ligge omtrent på dagens nivå.
Regjeringa fulgte forskernes anbefaling i statsbudsjettet for 2025.
Statssekretær Ellen Bakken (Ap) i arbeids- og inkluderingsdepartement har tidligere sagt at dagens regler i all hovedsak fungerer godt.
Hun nevnte også SSB-rapporten som konkluderte med at det ikke er hensiktsmessig å gjøre endringer i fribeløpet nå.