Vigdis Alver og Kathrine Geard

vigdis.alver@fagbladet.no

kathrine.geard@fagbladet.no

Under Sykehuskonferansen 2024 som Fagforbundet arrangerer i Drammen, snakket assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad onsdag om helseberedskap til en fullsatt sal av helsearbeidere og tillitsvalgte. 

– Nå er det mange kriser. Det er stor usikkerhet i verden, og det er mye som kan påvirke norsk helsetjeneste fordi vi er avhengig av forsyningslinjer, logistikk og samarbeid både i Europa og globalt, sier Nakstad, som er lege og jurist.

Til sommeren slutter han i Helsedirektoratet og går tilbake til sin gamle lederjobb ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Under pandemien var han Helsedirektoratets ansikt utad. Daglig forklarte han oss om smittespredning og risiko og manet til smittevern. 

Nå er han opptatt av beredskapen i Norge rundt andre kriser. 

Langvarige kriser

Nakstad trekker fram flere pågående og langvarige kriser i verden som kan påvirke helsevesenets beredskap: Klimakrisa, kriger og konflikter, dyrtiden i Europa, eldrebølgen og den voksende resistensen mot antibiotika. 

– Risikoen for uro, protester og mindre samhold som følge av pågående kriser er noe av det jeg frykter mest, sier Nakstad. 

Han trekker fram at det kan være vanskelig å håndtere langsiktige kriser på en god måte.

Nakstad understreker samtidig at helseberedskapen har blitt langt bedre etter pandemien. 

– Neste krise blir aldri som den forrige. Som mennesker er vi gode på akutte kriser. Det er verre med de langsomme krisene vi ser nå, mener han. 

Tematikken under Sykehuskonferansen 2024, der Nakstad var blant foredragsholderne, var den overordnede tematikken «Fellesskapets sykehus i framtida». I artikkelen under kan du lese mer:

• Oppgavedeling i sykehus: Dette gir suksess  

Verstefallsscenario

Antibiotika-resistensen er et eksempel Nakstad trekker fram, og Nakstad viser til at den krisa årlig tar utallige liv globalt.

– Den krisa kan ikke løses med en ny antibiotika. Et verste scenario kan være at det som en uke virker på noe, slutter å virke. Da dør man av en blindtarmoperasjon, og kreftbehandling blir umulig. Og vi settes tilbake til situasjonen rundt første verdenskrig.

– Samtidig bruker ikke samfunnet mye penger på dette med antibiotikaresistens, sier Nakstad. 

Han understreker samtidig at dette er tenkte kriser i et verstefallsscenario, som han håper at vi unngår. 

Axel Fjeldavli fra Agenda

Kathrine Geard

Lokal beredskap

Axel Fjeldavli fra tenketanken Agenda snakket også om helseberedskap under konferansen. 

– Vi har et godt utgangspunkt for beredskap i Norge. Tillit er et godt utgangspunkt for all beredskap. La oss bygge videre på det, sier Fjeldavli.

Han oppfordrer også helsearbeidere til å spørre lokalt om hvilke beredskapsplaner som finnes der, og hvilke råd og utvalg som trengs hvis en krise skulle slå til.

Lokale initiativer til beredskapsplaner er også Nakstad positiv til.

– Ta initiativ til lokale risikoanalyser. Har vi beredskap? Det er lov å spille inn forslag hvis man ser noe som er sårbart, mener Nakstad.

Generelt om den norske tilnærmingen til helseberedskap påpeker Nakstad at den omfatter alt fra naturhendelser og ulykker til full krig:

– Samtidig er det begrensede midler. Det er ikke penger til å forberede seg på alt, sier han.