Katharina Dale Håkonsen og

katharina@lomedia.no

Knut A. Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no

Hvilke runde år feires, hvem inviteres på julebordet, og kan vi trene i arbeidstida? Det meste på arbeidsplassen er nedfelt i regler. Det skaper trygghet og føles rettferdig. Avtalene gjelder alle fast ansatte.

Men i Nav er det annerledes. Der har de to regelverk. Ett for arbeidstakere i staten og ett for kommunalt ansatte. Det innebærer at kolleger med lik jobb, har ulike rettigheter.

Noen får gullklokke etter 25 år i kommunen, mens andre har sommertid fra 1. mai til 1. september. Også lønna varierer mye.

– Vi pleier alltid å sammenligne høytidene og se hvem som kommer best ut, sier Silje Solbakken Johansen (33) ved Nav Rana på telefon fra Mo i Rana i Nordland.

Veilederen er ansatt i staten. Hun jobber side om side med kommunalt ansatte i ungdomsteamet hvor de følger opp brukere under 30 år.

– Vi har like arbeidsoppgaver, men ulike arbeidsavtaler. Den største forskjellen er lønn, sier hun.

Statlig ansatte følger den statlige tariffen og kommunalt ansatte får lønn ut fra kommunale lønnstabeller, som igjen varierer fra kommune til kommune.

{f1}

Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

80.000 mer i lønn

Leder Martin Kvalvik (32) i NTL Ung, ungdomsorganisasjonen til Norsk Tjenestemannslag (NTL), har lignende erfaringer. Han har permisjon fra jobben som veileder i Nav Hønefoss.

– Vi jobbet ofte med eksakt det samme, men ulike arbeidsgivere medførte for noen en lønnsforskjell på 80.000 kroner i året. Kommunalt ansatte starter lavere, men får gradvis høyere lønn enn oss i staten. Det er urettferdig. I dag er det gnisninger mellom ansatte som opplever at de forskjellsbehandles, sier Kvalvik.

EN FLOKE: – Det er et stort problem at vi har staten som én eier, i tillegg til 356 forskjellige kommuner i et partnerskap, sier Martin Kvalvik.

Jan-Erik Østlie

Mange Nav-ansatte er organisert i NTL. Og mange er organisert i Fagforbundet – det gjelder de kommunalt ansatte.

Nylig vedtok NTL Ung å jobbe for at alle arbeidstakere i Nav skal være ansatt i staten.

– Det er ingen kvikk fiks å ordne opp i Nav-systemet. Men å gjøre hele Nav statlig, ville rydde opp i mye, sier han.

Fagforbundet sier nei

Statliggjøring av Nav er ikke noe Fagforbundet vil gå inn for.

– Fagforbundet er opptatt av konsekvensene for de ansatte når det gjelder ulike lønns- og arbeidsvilkår mellom stat og kommune i NAV. Vi vet at ulike arbeidsvilkår er utfordrende med tanke på arbeidsmiljø, rekruttering og samarbeid på tvers ved det enkelte kontor, men vi mener at statliggjøring av alle ansatte i NAV ikke er løsningen, sier Trond Finstad - leder av yrkesseksjon kontor og administrasjon.

Trond Finstad er leder Seksjon for kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Øystein Windstad

– En statliggjøring av NAV-kontorene vil medføre at økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet statliggjøres. Vi mener at kommunene har de beste forutsetningene for å ivareta disse oppgavene – dette fordi de sosiale tjenestene er individuelle og skjønnsbaserte – ikke standardiserte, sier Finstad.

– Brukerne av de sosiale tjenestene har ofte en tilknytning til kommunenes øvrige tjenesteapparat, som rus- og psykiske tjenester, flyktningetjenesten, familiekontoret, barnevern og voksenopplæring. Kommunen er tettere på innbyggerne enn staten, og ser tiltakene og tjenesteapparatet i sammenheng. Det er også et selvstendig argument at kommunene skal ha et økonomisk sikkerhetsnett for sine innbyggere, sier han.

Trond Finstad mener også at det må jobbes med å skape likere forhold for dem som jobber i Nav.

– Vi mener det er behov for å videreutvikle organiseringen av NAV og å styrke partnerskapet. Det er nødvendig at det jobbes med å harmonisere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og at beslutningsprosessene i partnerskapet organiseres slik at medvirkning og medbestemmelse på kommunalt og statlig nivå styrkes, sier han.

• Trygdeskandalen: Én av tre Nav-dømte forsto ikke reglene

Todelt etat

Det er flere problematiske sider ved en todelt etat. Ifølge statsansatteloven har en rett på fast jobb etter tre år sammenhengende, midlertidige ansettelser. Men når en veksler mellom to arbeidsgivere, er dette ingen selvfølge. Det har «Kari» erfart. I dag har hun fast jobb som veileder ved et Nav-kontor. Men det tok henne ti år i midlertidige stillinger før hun endelig signerte en kontrakt som sikret henne fast ansettelse. En av årsakene var at hun vekslet mellom å være ansatt i den kommunale og den statlige delen av Nav, selv om hun hele tida jobba ved samme Nav-kontor.

– Det var belastende når jeg samtidig hadde familie og barn. Men jeg var psykisk veldig sterk og klarte det.

«Kari» er ikke hennes egentlige navn. Hun ønsker å være anonym.

Ti år midlertidig ansatt

På telefon fra hjemmekontoret leter «Kari» i gamle ansettelsespapirer og forteller at hun jobbet i prosjektstillinger og vikariat. Det var ikke uvanlig på den tiden at kontraktene varte i bare tre måneder.

– Nav-kontorene manglet budsjetter. Jeg husker en gang en sjef syntes synd på meg og ga meg en kontrakt på et år. Da ble han kalt inn på teppet av sine overordnede.

I løpet av tiårsperioden tok hun sosionomutdannelse ved siden av jobben.

– Jeg opparbeidet meg en enorm kompetanse som var etterspurt.

Å jobbe i Nav er komplekst. Langt fra alle ansatte kan veilede brukere i alt fra sosialhjelp – som kommunalt ansatte ofte jobber med – til arbeidsavklaringspenger – som statlige Nav-ansatte har ansvar for. Men det kunne «Kari». Hun var en ekte Nav-potet og lurte fælt på hvorfor ikke arbeidsgiver verdsatte hennes kunnskap med fast ansettelse.

– En dag jeg satt på kontoret og arbeidet, ble jeg helt apatisk og sa til kollegaen min: Jeg har ikke kontrakt. Det var bare å gi beskjed til sjefen. Jeg fikk en ny, men den var selvfølgelig også bare midlertidig.

Etter at hennes fagforening tok affære og krevde fast stilling, fikk hun det. Men «Kari» har fortsatt kolleger som opplever det samme som hun gjorde.

– Vikarer blir ofte pålagt mange oppgaver. Det er vanskelig å si nei. Når jeg hører om andre som har det sånn som jeg hadde det, blør hjertet mitt.

– Det hadde vært enklere om alle i Nav hadde vært ansatt i staten, sier «Kari».

• Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Her er oversikten

Kasteball i systemet

Det er ikke bare arbeidstakere som lider med dagens modell, ifølge NTL Ung.

Kommunalt ansatte hjelper mennesker som trenger penger til å betale bolig og mat med sosialhjelp. Ved sykdom hos brukere sender kommunale arbeidstakere dem over til statlig ansatte som utreder Arbeidsavklaringspenger (AAP).

– I noen tilfeller har ikke vedkommende rett på AAP, og da blir han «kastet» tilbake til den kommunalt ansatte. Et todelt Nav bidrar til at brukerne føler seg som en kasteball i systemet, sier Martin Kvalvik.

NTL Ung-lederen forteller også at kommunene har en interesse av å få flere over fra sosialhjelp til statlige folketrygdytelser som AAP. I noen tilfeller kan det gå på bekostning av oppfølgingen.

– Vi jobber med systemet og ikke brukerne. Det kan være vanskelig for mange som trenger hjelp.

Partnerskapet mellom kommune og stat skal gi brukerne én dør inn til velferdstjenestene. Det fungerer ikke i praksis, mener Kvalvik.

– Når en åpner den første døra til Nav, fins det tusen dører videre.

Silje Solbakken Johansen i Mo i Rana erfarer det samme som Kvalvik. Når hun er i kontakt med unge mennesker som trenger penger til husleie og mat, kan ikke hun veilede eller sjekke om de har fått sosialstøtte. Hun må bare henvise dem videre til en kollega i kommunen som jobber med sosialhjelp.

– Det er uheldig og lite gunstig at våre digitale løsninger ikke dekker alt. Det hadde vært så mye enklere om alt var statlig, sier Johansen.

• Jonas gjør Nav-ansatte og ungdom til valgkamp. Dette sier Nav-ansatte selv om hva de trenger

FO etterlyser en evaluering

I tillegg til NTL, fagorganiserer blant annet Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO) ansatte i etaten. Leder Mimmi Kvisvik i FO er usikker på om svaret på Navs utfordringer er en ny reform. Hun ser behov for å endre organiseringen og samhandlingen samt å gjøre Nav mer tilgjengelig. Men før en vedtar en så drastisk omorganisering, vil Kvisvik evaluere etaten grundig.

– Å statliggjøre Nav fremstår i dag som et forslag ut fra statlige perspektiver som ikke er forankret kommunalt. Det tenker vi kan gi et dårligere Nav for samfunnet, arbeidsmarkedet og befolkningen, sier Kvisvik.

IMOT: – Den kommunale siden av Nav har mange oppgaver utover det å yte økonomisk sosialhjelp, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Hanna Skotheim

Istedenfor å komme med løsninger, spør FO-lederen heller hva som er problemet. Hun minner oss om at grunnlaget for å etablere Nav i 2006, var at brukere falt mellom flere stoler og manglet et helhetlige tilbud. Svaret var å knytte arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og sosialtjenesten tettere sammen i en partnerskapsmodell.

– Det er fremdeles et stort potensial i å utvikle og forbedre dagens Nav. Det vil være svært krevende – både økonomisk og personalmessig – å gå for en helt ny modell for styring av en av Norges største virksomheter på nåværende tidspunkt.

Foreløpig er det bare Fremskrittspartiet av de politiske partiene, som er positiv til en helstatlig etat. De fremmet et representantforslag hvor de skriver at «dagens organisering og ansvarsdeling viser at dette gir ulike tolkninger, ulik praktisering av regelverk og et delt budsjettansvar».

NTL Ung arbeider aktivt opp mot NTL og flere politiske partier for å få dem med på ideen om å skrote partnerskapsmodellen. I prinsipp- og handlingsprogrammet til NTL Nav står det at fagforeningen arbeider for at Nav-kontorene blir statlige. Fagforeningen jobber nå med en presisering og vil på nåværende tidspunkt ikke utdype hva de konkret mener.

Forskeren: – Uheldig for brukerne

Forskere er heller ikke enige om hva som er best. Professor Lars Inge Terum ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet mener Nav burde bli en ren statlig etat.

«Dagens todelte Nav er uheldig for brukerne og kan føre til mindre rasjonell ressursbruk enn om midlene kom fra samme kasse,» skrev Terum i en kronikk i Aftenposten i fjor høst.

Professor Lars Inge Terum ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet

Benjamin A. Ward / OsloMet

Forskeren mener at en de siste 10–15 årene har brukt betydelige ressurser på å håndtere utfordringene med partnerskapet.

I dag deler stat og kommune på utgiftene, noe som kan føre til at brukere føler seg som kasteballer, ifølge NTL Ung. Terum ser de samme utfordringene.

«Dagens ordning åpner også for å velte kostnader over på «den andre». For kommunene kan det være økonomisk fordelaktig å få langtidsmottakere av sosialhjelp over på uføretrygd, mens staten kan snevre inn tilgangen til trygdene, og med det velte oppgaver og utgifter over på kommunene.»

En ny refom er krevende

Kollega ved OsloMet, forskningsleder Knut Fossestøl ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), er ikke enig med Lars Inge Terum. Instituttet har nylig evaluert implementeringen av Stortingsmeldingen «Nav i en ny tid».

Basert på funnene og Fossestøls egen kjennskap til Nav, synes han det er dumt å bruke tid på et forslag som like gjerne kan skape nye problemer som å løse gamle.

«Vår evaluering viser at det er mulig å argumentere for at partnerskapet har ført til bedre og mer helhetlige løsninger for mange vanskeligstilte,» skriver han i en kronikk på Velferd.no.

Nav-kontorene er mer integrerte og kasteballproblematikken er mindre, ifølge de ferske funnene. I tillegg advarer Fossestøl om de høye omkostningene ved å reformere Nav igjen.

«Dette er krevende og tar tid, og for brukere i utsatte posisjoner er kontinuitet viktig. Når den forsvinner, må også relasjoner og samarbeid som er bygget opp over lang tid, bygges opp på nytt.»