Nav-klienter risikerer å vente i flere år på klagebehandling
FÅR KRITIKK: Etter at Nav og Trygderetten fikk kritikk for lang saksbehandlingstid, har saksbehandlingstiden økt.
Hanna Skotheim
Senest i fjor rettet Riksrevisjonen «alvorlig» kritikk mot Nav og Trygderetten for å bruke altfor lang på å behandle klagesaker. Siden da har behandlingstiden økt.
redaksjonen@fagbladet.no
I 2021 skrev Riksrevisjonen at saksbehandlingstidene er for lange og at de er blitt lengre over tid, skriver Dagsavisen. Spesielt Trygderetten slet med lang liggetid på saker, gjennomsnittlig sju måneder.
Siden da har saksbehandlingstiden i Trygderetten blitt enda lengre. I fjor var den gjennomsnittlige behandlingstiden på 359 dager, som var en økning på over 100 dager sammenlignet med året før.
Også saksbehandlingstiden på klagesaker hos Nav har økt for flere helserelaterte ytelser. Nav selv opplyser at en klagesak om sykepenger i vedtaksinstansen kan ta 52 uker, pluss ytterligere forsinkelser i de to klageinstansene.
• Mange Nav-kontor er åpne bare noen få timer i uka. Det kan ta dager å nå fram på telefon
En bruker som avisen har snakket med, har ventet i tre år for å få sin klagesak behandlet i alle instansene.
Nav har heller ikke greid å nå målet om 12 ukers behandlingstid i klagesaker om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
– Saksinngangen har over tid vært høyere enn saksavviklingen. Ankesakene får dermed lengre liggetid, noe som påvirker gjennomsnittlig saksbehandlingstid, opplyser Jorunn Rummelhoff, direktør for organisasjonsutvikling og HR i Trygderetten, i en epost til Dagsavisen.
• Hver tredje Nav-ansatt har opplevd trusler eller vold det siste året, ifølge rapport
Ytelsesdirektør Eve V. Bergli i Nav peker på at de holder på å skifte ut gamle saksbehandlingssystemer med nye på sykepengeområdet. Det har vist seg krevende, men etaten har iverksatt flere tiltak for å få ned ventetiden.
©NTB
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg
ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.
Martin Lundsvoll / Aldring og helse
Hva gjør du når sykehjemspasienten hygger seg med den nye kjæresten – og kona kommer på besøk?
RETTEN TIL PRIVATLIV: Fag- og kvalitetsrådgiver Melita Lustica (f.h) og hjelpepleierne Rabia Erdemir og Kari Trosholmen ved Mariehaven sykehjem i Bærum sier de tilrettelegger så mye de kan for at beboerne skal ha et privatliv.
Anita Arntzen
De ansatte ser beboernes sexbehov, forelskelse eller behov for nærhet: – Jeg vurderte å kjøpe en dildo til en beboer
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen
NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.
Colourbox