Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Morten Hansen

morten@lomedia.no

Nå sitter partene i bussbransjeforhandlingene hos riksmekleren for å få hjelp til å komme i mål. Hvis de ikke blir enige innen midnatt fredag, kan det bli busstreik lørdag morgen.

– Selv om vi opplevde framdrift på en del områder i forhandlingene, så kom vi ikke i mål på egenhånd. Kampen om å heve busslønna opp på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn fortsetter derfor nå hos riksmekleren, sier Stein Gulbrandsen, forhandlingsleder for Fagforbundet.

• Her kan det bli streik

Mindre å rutte med

Siden 2016 har prisene steget med nærmere 13 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Tall Magasinet for fagorganiserte har fått utarbeidet av SSB, viser at i samme periode har lønna til bussjåførene som jobber i og like utenfor byene økt lønna med drøyt elleve prosent.

Det betyr at for hvert år som går, har sjåførene reelt sett fått mindre penger å rutte med.

Hvis lønna hadde holdt følge med prisstigningen, skulle hver av disse sjåførene i snitt tjent 40.412 kroner i månedene. Det har den altså ikke gjort. Isteden har sjåførene i snitt tjent 39.860 kroner i måneden. Det betyr at bussjåførenes økonomi er blitt mindre romslig.

Hver sjåfør sitter i nå realiteten igjen med drøyt 6600 kroner mindre i året enn de hadde i 2016.

Tallene bekrefter inntrykket sjåførene selv sitter med. 5. og 6. mai møtes fagforbundene og arbeidsgiverne til mekling hos Riksmekleren. Sjåførene har klare forventninger til resultatet.

– De må komme ut med et bedre resultat enn sist. Blir det ikke bedre denne gangen, blir det streik, sier Bjørn Davidsen, bussjåfør i Sarpsborg.

Noen snakker om 50 kroner

Davidsen er tydelig i beskjeden til forhandlingsdelegasjonene i bussoppgjøret. Etter lønnsoppgjøret for to år siden, som endte i streik, var han blant de mange sjåførene som stemte nei i uravstemningen. Den gang var det et flertall på under 100 sjåfører som stemte for meklingsresultatet.

Davidsen tror det skal mer til for å få et ja denne gangen.

– Det årsnær sæ itte lenger, se, sier han og ler.

For ham er forskuttering av sykepenger et viktig krav. Sånn tror han mange tenker. I tillegg vil han ha et godt lønnstillegg.

– Vi må få et realt tillegg, sånn at vi kommer opp på nivået til industriarbeiderlønna. Noen snakker om 50 kroner mer i timen. Det er urealistisk. Men det må monne. Skikkelig, sier Davidsen.

Best i byene

Heller ikke de drøyt 2700 turbussjåførene i Norge kan skryte av å ha fått mye bedre kjøpekraft siden 2016.

Deres lønn har økt med 12,7 prosent fra 2016 til 2021. Det gir hele ti kroner mer å handle for hver måned, eller 120 kroner mer i året. Det er riktignok før skatt.

Disse to gruppene utgjør omtrent halvparten av bussjåførene som har registrert arbeidsforhold i Norge. Den siste gruppen, rutebussjåfører i by- og forstadsområder utgjorde i 2016 drøyt 9150 personer. I 2021 var antallet noen få personer under 10.000. Denne gruppen har hatt den beste lønnsutviklingen blant bussjåførene.

Totalt har lønningene økt med 13,4 prosent. Det utgjør 4870 kroner i måneden, men fratrukket prisstigningen gir det disse bussjåførene 308 kroner mer å rutte med hver måned, eller snaut 3700 kroner bedre kjøpekraft i 2021 enn de hadde i 2016.

Forventer et realt løft

Bak bussrattet i Tvedestrand sitter Morten Sivertsen. Også han har forventninger til årets lønnsoppgjør. Han bryr seg ikke mye om prosenter. han konstaterer at lønnsforskjellene i kroner blir større og større.

– Jeg føler at vi sakker etter for hvert år som går. Nå forventer vi et reelt løft, sier Sivertsen.

Han er utålmodig, og lei av unnskyldninger, bortforklaringer, og lønnstillegg som skal komme senere. I år vil han se et meklingsresultat som vises på lønnsslippen.

– Vi forventer at alt kommer på en gang. Ikke litt nå og litt neste år. Og så må det bli slutt på at noen tillegg ikke gjelder før neste anbudsperiode, slår Sivertsen fast.

Han viser til at tillegget for ubekvem arbeidstid ikke blir fullt ut betalt i gamle anbud.

– Det tillegget ble vel framforhandlet i 2015. Noen av våre sjåfører vil aldri nyte godt av det. Sånn kan det ikke være. De som leverer inn anbud må ta høyde for at bussjåførene skal ha lønnsvekst, poengterer Sivertsen.

MER NÅ: Morten Sivertsen i Tvedestrand er lei av å vente på det som er blitt avtalt for lenge siden. Han forventer et realt tillegg, og han forventer det i år.

Håvard Sæbø

75 prosent større forskjell

Til sammenligning har den gjennomsnittlige industriarbeiderlønnen økt med 15,9 prosent fra 2016 til 2021.

Det er nesten 6000 kroner mer i måneden, men fratrukket prisstigningen har det gitt industriarbeiderne 1241 kroner mer i måneden i 2016 enn i 2021. Det viser at forskjellene på lønna til bussjåførene og industrilønningene har økt de siste fem årene, til tross for at bussarbeidernes tariffavtale sier at «lønningene skal mer på linje med industrien».

Tallene fra 2016 viser at den best betalte gruppen av bussjåfører hadde snaut 1500 kroner lavere månedslønn enn den gjennomsnittlige industriarbeiderlønna. Fem år senere var forskjellen 2620 kroner måneden. Den forskjellen er med andre ord nesten 75 prosent høyere enn den var i 2016.

Turbussjåførenes lønn lå for øvrig drøyt 3500 kroner under industrilønna i 2016 og nesten 5200 kroner under fem år senere. For rutebussjåfører utenfor by- og forsteder var forskjellen i 2016 på 1818 kroner måneden, mens forskjellen til industrilønna økte med 2022 kroner til 2021.

Lavlønnsyrke

Dersom man tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeider får man som regel lavlønnstillegg i lønnsoppgjørene.

I 2016 lå alle de tre ulike bussgruppene over 90 prosent, men turbussjåførene lå tett på grensa med sin lønn som var 90,6 prosent av industriarbeiderlønna. I byene og forstedene fikk rutebilsjåførene 96 prosent, mens resten av rutebilsjåførene fikk 95,2 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Nå er tallene for de to henholdsvis 94 og 91,2 prosent, mens turbussjåførene har ramlet under streken til 88,1 prosent. Det skal riktignok nevnes at i turbilbransjen var det like lavt i 2019, mens for rutebiltransporten i byer og forsteder var like lavt i 2018. I de to påfølgende årene var det enda lavere, med henholdsvis 93,3 og 93,1 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.