Bjørn Arne Johansen

baj@fagbladet.no

Høsten 2019 sendte Fagforbundets tillitsvalgte på Stovnerskogen sykehjem inn 14 krav om fast ansettelse, utvidelse av stilling og fortrinnsrett til ledig stilling på vegne av Fagforbundets medlemmer ved sykehjemmet.

Blant disse var Nicholas Alex Souffe som ble ansatt som helsefagarbeider i stilling som midlertidig tilkallingsvikar ved Stovnerskogen sykehjem 1. januar i fjor. I første runde varte kontrakten fram til juni 2019, før den ble fornyet fram til 30. november.

Men da november dukket opp i kalenderen fikk ikke Nicholas fornyet kontrakten. Fagforbundet krevde da at han fikk fast ansettelse. Det ble argumentert med at arbeidet ikke var av forbigående art, og at antallet timer Souffe hadde arbeidet gjorde at han hadde krav på en fast 65 prosent stilling.

Ingen av de 14 kravene ble innfridd av Oslo kommune med det første, men etter flere forhandlingsmøter valgte de til slutt å innfri 10 av kravene like etter nyttår.

De fire andre sakene havnet i tvisteløsningsnemnda, som på sin side ga fullt medhold i tre av sakene.

Dermed gjensto bare ett av de 14 kravene.

I juni møtte Nicholas og Oslo kommune i Oslo tingrett.

Lettet hovedperson

20. juli kom dommen. Tingretten ga Nicholas og Fagforbundet fullt medhold og fastslo at helsefagarbeideren hadde krav på fast ansettelse tilsvarende en 72 % stilling etter «grunnbemanningslæren».

– Akkurat nå er jeg bare lettet over at saken endelig over. Jeg er veldig fornøyd med at jeg vant saken, sier Nicholas.

Dommen, som ennå ikke er rettskraftig ettersom Oslo kommune fortsatt kan anke denne, er viktig for hovedpersonen selv:

– Det betyr ganske mye. Jeg har endelig et fast sted å jobbe. Nå blir jeg ikke kastet rundt som ekstravakt. Som ekstravakt blir man plutselig bare ringt når de mangler folk, forteller han.

Han sier vikartilværelsen kan være ganske stressende, og ser også fram til en mer stabil økonomisk hverdag.

– Med fast stilling blir også økonomien bedre. Jeg var ganske heldig som ekstravakt fordi jeg ble ringt ganske mye. Jeg hadde følelsen av at de egentlig trengte noen som jobbet fast. Jeg ble jo ringt hele tiden, forteller han.

Nicholas ble også tilkjent erstatning med 40.000 kroner. Oslo kommune ble også dømt til å betale hans saksomkostninger på 142.000 kroner.

Tre kriterier

Vanligvis må tre kriterier være oppfylt for at vikarer har krav på fast ansettelse etter den ulovfestede grunnbemanningslæren:

• Det må foreligge et fast og varig behov for vikarer

• Det må være en viss tilknytning til den aktuelle virksomheten

• En økning av grunnbemanningen må ikke være av vesentlig ulempe for virksomheten

Det store spørsmålet i saken var om man skulle ta utgangspunkt i behovet til Stovnerskogen sykehjem der han jobbet, eller hele sykehjemsetaten når dette skulle besvares.

Retten var enig med LO-advokat Andreas van den Heuvel at behovet må vurderes opp mot samtlige sykehjem i Oslo kommune. Retten bemerker også at behovet for arbeidskraft både var konstant og forutsigbart ved Stovnerskogen sykehjem.

14 fikk faste stillinger

Det var Bashiruddin Khawaja som sammen med Yasmin Ahmed, begge tillitsvalgte for Fagforbundet, som fikk ballen til å rulle ved Stovnerskogen sykehjem. Åtte måneder senere kan Bashiruddin fornøyd konkludere med at de fikk 100 prosent uttelling på sine krav.

– Akkurat nå føles det veldig bra. Spesielt den siste saken, sier han til Fagbladet.

Bashiruddin mener hele saken var unødvendig ettersom arbeidsgiver automatisk skulle gitt Nicholas fast stilling.

– Nicholas ble brukt veldig mye, og i det de valgte å ikke gi han ny kontrakt, la vi inn krav. Rett og slett fordi vi følte de prøvde å omgå loven ved å ikke gi han flere vakter.

Ble forsøkt «luftet»

Nicholas ble forsøkt «luftet», noe Fagforbundets tillitsvalgte ikke ville godta.

– De hadde fortsatt behov for han. Det var jo ikke slik at de sluttet bruke vikarer. De hadde ikke fått noe mindre behov da han ikke fikk ny kontrakt, fastslår han.

Grunnen til at de prøvde å lufte han er rett og slett at de er redd for at man skal kreve fast jobb senere, mener Bashiruddin:

– Etter tre år kan man kreve fast jobb etter arbeidsmiljøloven og det prøver de å unngå. Heldigvis finnes det mange dommer etter grunnbemanningslæren. Kanskje ikke med så få måneder som her, men det er veldig deilig at det fikk gjennomslag nå, sier Bashiruddin.

Siri Follerås, leder for Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, mener politisk ledelse i Oslo kommune har liten grunn til å slå seg på brystet ettersom heltidskulturen fortsatt er ikke-eksisterende.

Skjalg Bøhmer Vold

Heltidskultur i Oslo?

Fra 2015 til 2018 klarte Oslo kommune å få over 2.000 flere ansatte i heltidsstillinger. Daværende byråd for eldre og helse i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), pekte i juni i fjor på tydelig politisk styring, strenge anbudsregler i Oslo, samt ledernes ansvar da hun skulle forklare suksessen med å utvikle heltidskulturen.

– Dette handler om tydelig politisk styring, strenge anbudsregler i Oslo-modellen og at lederne alltid må tenke om det er rom for større stillinger eller om flere kontrakter kan slås sammen til én stillingsbrøk. Dette er deres ansvar. Arbeidet er krevende og tar tid, men det hjalp veldig at vi har fått 610 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten, sa Dahl til FriFagbevegelse.

Likevel måtte byråden under en høring to måneder senere krype til korset og beklage feil saksbehandling, feilinformasjon og den behandlingen vikaren Sunita Iyaththurai fikk av Oslo kommune. Sunita hadde i åtte år jobbet som vikar i flere barnehager i bydel Alna før hun gikk til skrittet å kreve fast jobb. Kommunen fikk først medhold i tvisteløsningsnemnda, men da saken gikk til tingretten, fikk Sunita medhold i at hun hadde krav på en 80 prosent stilling.

• Oslobyråd måtte beklage behandlingen av vikar

Fagbladet har forsøkt å få kommentar fra Robert Steen (Ap), dagens byråd for eldre og helse i Oslo, uten å lykkes i det før denne artikkelen ble publisert.

– Ledere trenerer og lufter

Siri Follerås, leder for Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, mener politisk ledelse i Oslo kommune har liten grunn til å slå seg på brystet ennå. For heltidskulturen er fortsatt ikke-eksisterende.

– Nei, det synes jeg ikke. Det har gått forferdelig tregt. Våre tillitsvalgte krever folk i hele stillinger hele tiden. Det er svært få ledere som gir folk hele stillinger av seg selv. De gir akkurat det de har krav på i forhold til prosent. Det er stort sett lommeboka som styrer. Vi har ledere som trenerer og ledere som lufter folk slik at de ikke skal komme med krav, sier Follerås.

Stovnerskogen sykehjem ble åpnet i 2009 og består av sju avdelinger og totalt 148 enerom. Per 1. januar 2020 var det totalt 139 årsverk ved sykehjemmet. Ifølge Follerås er vikarbruken er så høy at det utgjør 21 hele stillinger.

– Dette ut ifra tallene som nøysomt har blitt gravd fram i denne saken. I tillegg er det også veldig mange vakante stillinger, så det overrasker meg veldig at det er sånn, sier Follerås.

Slik gikk det da Sauda satset på heltid

Seks hele stillinger daglig

Stovnerskogen sykehjem hadde i 2019 et sykefravær på 10,24 % og i dommen kan man lese:

«Ettersom det er om lag 60 årsverk helsefagarbeidere ved Stovnerskogen sykehjem, vil et sykefravær på rundt 10 prosent innebære at det i gjennomsnitt var rundt 6 helsefagarbeidere som daglig var fraværende som følge av sykdom.»

Bashiruddin sier sykehjemmet i gjennomsnitt bruker 3.000 timer med ekstravakter i måneden. Dermed har sykehjemmet et stabilt behov for ekstravakter.

– Dette var bare fra Stovnerskogen. Hvis man tar hele Sykehjemsetaten lurer jeg på hva summen ville blitt, humrer Bashiruddin.

Han er sikker på at det vil komme flere lignende type krav i fremtiden:

– Jeg har allerede fått telefon fra flere som vil kreve fast eller utvidelse av stilling, så flere krav blir det etter arbeidsmiljølovens kapittel 14, det kan jeg love, konstaterer Bashiruddin avslutningsvis.