ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

– Dette er oppsiktsvekkende informasjon. Dette er nok et nøkkelvitne som nå forteller om falske anklager, sier hans advokat Brynjulf Risnes. Forklaringen til kvinnen var viktig for at norsk rett fengslet og ville utlevere Eugene Nkuranyabahizi.

Fra før er flere gjerningsmenn dømt for å gjøre noe av det verste som kan tenkes: å drepe fire barn foran øynene på moren deres. Noen av de dømte har også innrømmet at de gjorde det. Da rwandiske myndigheter ba om at Eugene skulle utleveres i 2013, ble det lagt ved flere erklæringer fra vitner. Anklagene om at Eugene skulle ha drept kvinnens fire barn var sentrale.

– Svært alvorlig

Kripos etterforsket saken i 2013 og reiste igjen til Rwanda i 2017 for å gjøre videre undersøkelser. Fagbladet har fått innsyn i de nye avhørene og etterforskningsmaterialet til norsk politi. Under avhør med Kripos reagerte kvinna som hadde mista barna, på at Eugenes navn stod i en vitneerklæring fra et avhør hun hadde gitt til rwandiske myndigheter i 2013. Eugenes advokat er kritisk:

– Dette er svært alvorlig fordi erklæringen fra kvinnen har fulgt saken hele veien og har gjort at norske myndigheter har vurdert saken på feil forutsetninger fra starten. Dette viser også at Kripos har liten mulighet til sikre at informasjonen de får fra rwandiske myndigheter er rett, sier Brynjulf Risnes.

STØTTE: Clarisse Nkuranyabahizi er gift med Eugene og har støttet ham gjennom de fire årene i varetektsfengsel. De to bor i Sandnes med tre barn. Hun er medlem i Fagforbundet og jobber som sykepleier. Han jobbet i næringslivet og senere i Lånekassen.

Øystein Windstad

– Førte inn Eugenes navn i ettertid

Kvinnen forklarer til Kripos at hun gav et avhør til rwandiske myndigheter om drapene på hennes barn, hvordan det skjedde og hvem hun så drepe. Hun sier at Eugenes navn er ført inn i ettertid i den skriftlige erklæringen fra hennes avhør av rwandiske myndigheter. Videre sier hun at hun aldri har nevnt Eugene eller sett ham gjøre noe, og at hun ikke vet hvem han er. Den skriftlige erklæringen der Eugene ble anklaget for drapene av de fire barna, ble lagt vekt på av norsk politi da Eugene ble varetektsfengslet i fire år. Den ble også lagt vekt på av lagmannsretten i 2014, som mente at han kunne utleveres til Rwanda.

Noen rådmenn tjener mer enn Erna. Finn ut hva rådmannen i din kommune tjener

Planleggeren av massedrap avhørt

I de nye avhørene som Kripos gjorde i fjor, har det kommet fram annen informasjon som forsvarer Risnes trekker frem som vesentlig. I småbyen der Eugene bodde, var det borgermesteren som oppfordret til og beordret vold og drap. Borgermesteren arrangerte politiske folkemøter der han oppildnet til etnisk rensing. Han organiserte grupper som skulle ut på drapstokt. Saken mot Eugene bygger også i stor grad på flere vitner som sier at han var borgermesterens høyre hånd og var med på møtene og organiseringen. Borgermesteren er nå arrestert og tilbake i Rwanda etter mange år på rømmen. Rettssaken mot ham har startet.

FENGSLET: Eugene Nkuranyabahizi satt fengslet i fire år i Stavanger. I 2017 slapp han ut ette at mistanken mot han ble svekket. I februar fikk Kripos kritikk av Spesialenheten for å ha ikke tatt med dommer fra lokale rettsoppgjør som frikjente og svekket mistanken mot Eugene.

Øystein Windstad

Frikjenner Eugene

Han ble avhørt av Kripos i fjor, og på spørsmål om hva Eugene gjorde under folkemordet, svarer borgermesteren at Eugene verken var med på politiske arrangement, folkemøtene, planleggingen eller vold. Den tidligere borgermesteren sier han ikke vet hvem Eugene er. I rwandisk rett får tiltalte strafferabatt og kortere fengsel for å nevne alle som var med på volden under folkemordet:

– Det gjør at borgermesteren har egeninteresse av å vitne mot Eugene og fortelle, om han har vært med på noe. At den antatte hovedmannen bak all volden sier at han ikke aner hvem Eugene er, er svært vesentlig for saken, sier Risnes.

Sjekk hva folk i kommunen din tjener

Kritisk til etterforskning

Kripos mener det fortsatt er grunn til å mistenke Eugene. Hans advokat mener de har gått i en bekreftelsesfelle.

– Kripos har gjort en rekke nye avhør og viser til at flere vitner sier de har sett ham på steder der det skjedde drap. Hva sier du til at de mener det fortsatt er mistanke?

– Nå er det flere vitner som forteller at de har blitt påvirket av rwandiske myndigheter til å komme med falske forklaringer. Flere av de mest sentrale vitnene sier at de har løyet. Det er mye som tyder på en større påvirkning enn Kripos har vært klar over. Det gjør at det er mange vitner som ikke kan legges til grunn, sier Risnes. Tidligere etterforskningsleder i Kripos og nå privatetterforsker, Håvard Aksnes, gikk igjennom anklagene mot Eugene og den norske etterforskningen. Aksnes kom med rapporten i 2017 og konkluderte med at en rekke vitner har blitt påvirket til å komme med falske anklager. Han mener også at Kripos' etterforskning har hatt slagside og er full av alvorlige feil. Aksnes uttalte at han tror Eugene er uskyldig og sammenlignet etterforskningen med Monica-saken i Bergen.

– Justismord

Risnes sier det vil være et justismord å utlevere Eugene til Rwanda. Advokaten mener han ikke vil få en rettferdig rettssak og at dommen vil være avgjort på forhånd. Risnes mener Kripos ikke har skjønt at rwandiske myndigheter har forsøkt å lure norsk politi:

– Jeg slutter meg til privatetterforsker Aksnes som mener denne etterforskningen er et tydelig eksempel på bekreftelsesfelle. Kripos har vært så ivrige etter å finne en medskyldig i folkemordet at de ikke har vært kritiske nok med informasjonen som kom fra rwandiske myndigheter. De har vært blinde på øyet som kan se at myndighetene påvirker. Da blir resultatet deretter, sier Risnes. Han mener saken mot Eugene stiller seg i et helt annet lys med den nye informasjonen og nye vitneforklaringene, sammenlignet med 2014 da lagmannsretten sa ja til utlevering.

Kripos svarer

Kripos forteller at de selv ønsket å gjøre nye undersøkelser og at de avhørte 31 vitner i fjor høst. Fordi saken er til behandling i Justisdepartementet, sier Kripos at de ikke ønsker å kommentere detaljer. Politiadvokat Espen Hanken svarer på e-post til Fagbladet:

«Vi har ikke funnet holdepunkter for forsvarerens påstander om en omfattende og organisert vitnepåvirkning i denne saken, eller at opplysninger som kunne frifunnet den siktede, er oversett.» Han skriver videre:

«I denne saken er bevisene nå gått igjennom i langt større grad enn det som er vanlig i denne type saker. Det er etter en samlet og grundig vurdering funnet å fortsatt være et tilstrekkelig bredt og helhetlig bevisbilde som knytter siktede til folkemordet. Samtidig er det grunn til å understreke at selve kravet til mistanke for utlevering er skjellig grunn (sannsynlighetsovervekt), tilsvarende som ved bruk av tvangsmidler under etterforskning som ransaking, pågripelse og varetektsfengsling. De nye undersøkelsene har, slik vi ser det, også styrket mistanken mot ham. Siktede, hans forsvarer og støttespillere er i sin fulle rett til å jobbe mot et utleveringsvedtak. Vi mener likevel at den private etterforskningen i Rwanda, på vegne av siktede, bærer preg av en uryddig innhentingsprosess, og vi har ikke funnet holdepunkter for de konklusjonene som forsvarer trekker.»

Justisdepartementet, som avgjør om han skal utleveres eller ikke, svarer de ikke ønsker å kommentere enkeltsaker som er under behandling.