Etterspørselen vokser blant annet etter arbeidstakere med yrkesfag, blant annet helsefagarbeidere. (Illustrasjonsfoto)
Frøydis Falch Urbye
Etterspørselen vokser sterkere enn arbeidsstyrken for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere.
Det kommer fram i SSB-rapporten Framskrivinger av arbeidsstyrken og etterspørselen etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanningsgrupper fram mot 2040.
– Hvis ikke det blir satt i gang tiltak, vil med stor sannsynlighet denne mangelen forsterke seg framover, sier seniorforsker Nils Martin Stølen, som har vært med på å skrive rapporten.
Fagforbundet Ung vil lovfeste retten til læreplass: Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030
Flere med høyere utdanning
Rapporten viser at flere vil ha høyere utdanning i årene framover.
Etter hvert som de eldre går av med pensjon, blir personer med utdanning fra grunnskole eller videregående byttet ut med personer med høyere utdanning.
Det fører til at det vil bli flere med bachelor- og masterutdanning, men det er ikke sikkert at alle får en jobb som krever det.
– Til tross for en betydelig vekst i etterspørselen gjelder dette særlig utdanning innenfor økonomi og administrasjon, samfunnsfag og humanistiske fag, sier Stølen.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier at en høyt utdannet befolkning er et gode både for den enkelte og samfunnet, og at framskrivningene viser at behovet bare vil bli større i årene fremover.
– Derfor er det viktig at vi fortsetter å hjelpe flere med å få et vitnemål eller fagbrev i hånden, og at flere fullfører studier ved fagskoler, høyskoler eller universiteter, sier Asheim.
Høyere vekst i arbeidsstyrken
Framskrivingene viser høyere vekst i arbeidsstyrken enn i forventet etterspørsel for en rekke fag på bachelor- og masternivå.
Dette er fag der relativt få vil gå av med pensjon de neste årene, og bare en liten del av de nye som kommer inn i arbeidsstyrken vil derfor erstatte de som går av med pensjon.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø