Fagforbundet Ung vil lovfeste retten til læreplass:

Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030: – Folk får ikke fullført

Mange lærlinger ble permittert i vår, verst gikk det ut over restaurant- og kokkelærlingene. Nå frykter flere forbund at bedriftene ikke kommer til å ta inn like mange lærlinger.

Mange lærlinger ble permittert i vår, verst gikk det ut over restaurant- og kokkelærlingene. Nå frykter flere forbund at bedriftene ikke kommer til å ta inn like mange lærlinger.

Tri Nguyen Dinh

Regjeringenes tiltak for å sikre lærlingene under koronakrisa er ikke gode nok, mener representanter fra fagbevegelsen.

2020091010400820200910104126

ida.bing@lomedia.no

Lovfestet læreplass og mer penger til den enkelte bedrift er blant forslagene for å hindre at situasjonen blir kritisk.

I år har 20.700 unge søkt seg til læreplass – 350 flere enn i fjor. Samtidig viser de siste tilgjengelige tallene, fra 2018, at nær 8.000 lærlinger manglet læreplass. Tallene for i år er ventet å bli mye høyere.

– Jeg er veldig redd for at arbeidsplasser ikke tør å utlyse nye læreplasser nå, sier Mats Monsen, leder av Fagforbundet Ung.

Her går fagprøvene i portørfaget som normalt

Fagforbundet Ung vil lovfeste retten til læreplass og mener koronasituasjonen har vist at lærlingene trenger mer sikkerhet.

– Jeg er veldig redd for at arbeidsplasser ikke tør å utlyse nye læreplasser nå, sier Mats Monsen, leder av Fagforbundet Ung.

– Jeg er veldig redd for at arbeidsplasser ikke tør å utlyse nye læreplasser nå, sier Mats Monsen, leder av Fagforbundet Ung.

Kathrine Geard

Etterlyser reform

– Læreplassene kan forsvinne fort, for vi har ikke et system som sikrer at ungdom som ønsker å fullføre yrkesfag, får læreplass, sier Monsen.

Han legger til:

– Det er per i dag heller ikke nok læreplasser for dem.

Monsen viser til analyser fra SSB, som sier at Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030. Ifølge Utdanningsdirektoratet har 1 av 4 lærebedrifter ikke hatt lærling det siste året.

– Da sier det seg selv at vi trenger en reform som sikrer ungdom utdanning.

Tusenvis av yrkesfagelever kan bli langvarig ledige etter krisa, advarer SV

Rammes over tid

– En slik lov vil kreve bindende avtaler med arbeidslivet, hvor bransjer lovfester hvor mange lærlinger de skal hente inn. Det gir lærlingen en garanti, sier Monsen.

I mars var over 4.000 lærlinger permittert. I starten av september var 3.500 tilbake, men Monsen frykter likevel at koronakrisa vil fortsette å ramme lærlingene hardt:

– Jeg frykter at det vil bli færre læreplasser framover nå. Mange har fått utsatt læretida si til neste år, og bedrifter må sikre at lærlingene får en god veileder – derfor er det ikke sikkert at de har kapasitet til også å ta inn nye lærlinger når de skal følge opp den de allerede har, sier han.

Dannes et etterslep

Ragnhild Nyeggen er styreleder i Fellesforbundets avdeling 10, som organiserer ansatte i hotell- og restaurantnæringa.

Nyeggen er enig med Fagforbundet i at det må komme på plass tiltak som sikrer lærlingene:

– Jeg er redd for at det haster nå. Det er fortsatt folk som står fast og ikke får fullført, og da danner det seg et etterslep – en tapt generasjon i årene som følger - som kanskje aldri får fullført, eller som havner utenfor.

– Da risikerer man en kjempemanko, fordi man har mista veldig mange lærlinger fra dette kullet, legger hun til.

Nyeggen henviser til podkasten Rørsla, hvor det kommer fram at en tidligere lærebedrift gikk fra fire læreplasser, til én.

– Det tror jeg er beskrivende for hvordan det er mange steder, sier Nyeggen.

I denne familien tar de brannsikkerhet på alvor: Martin og Tommy valgte samme jobb som mamma

Kunnskapsdepartementet er bekymret

Statssekretær Anja Johansen (V) skriver i en epost til FriFagbevegelse at Kunnskapsdepartementet fortsetter å prioritere lærlingene.

– Vi er fortsatt bekymret for situasjonen, men vi har iverksatt mange tiltak som vi har tro på kommer til å virke, skriver Johansen.

Hun viser til regjeringens lansering av Utdanningsløftet 2020, som skal legge til rette for at flest mulig skal fullføre videregående opplæring til tross for den økonomiske nedgangstiden.

Stortinget har bevilget 300 millioner kroner i tiltak for at permitterte og ledige uten fullført videregående, kan fullføre.

I tillegg har 350 millioner kroner blitt gitt til tiltak for lærlinger, hvor 175 millioner går til opplæringskontorene i fylkeskommunene for å rekruttere lærebedrifter i hardt rammede lærefag.

– Det gis også 170 millioner kroner til å øke lærlingtilskuddet for alle kontrakter med 4 250 kroner i høst, skriver Johansen.

Hun presiserer at det vil foreligge mer statistikk på hvor mange som ikke har fått læreplass senere i høst, og at det løpende vurderes behovet for nye tiltak og satsinger.

– Vi har stor oppmerksomhet på disse problemstillingene, og vi vil komme tilbake til dette i forslaget til budsjettet for 2021, presiserer statssekretæren.

Er ikke nok

Permitteringene i vår gikk verst ut over lærlingene i restaurant- og matfag, og i juli forsvant nesten hver fjerde jobb innen overnatting og servering, viser tall fra SSB.

Regjeringen har tidligere vist til at elever som står uten læreplass, kan fortsette fagutdannelsen sin med teoretisk undervisning på skolen.

Nyeggen, som organiserer ansatte i den hardt rammede bransjen, mener at tilbudet på ingen måte er en god erstatning for den opplæringen eleven ville fått i læra.

– Frafallsprosenten for dem som går det ekstra skoleåret, er mye større enn for dem som går læra i bedrift.

Hun legger til:

– Mange velger heller å studere etter fagprøven, fordi de ikke får jobb. Frykten er også at de faglærte forsvinner ut av bransjen for godt.

Nyeggen tror det er vanskelig å lovfeste læreplassen, fordi mange lærlinger er ute i privat sektor hvor det igjen er en utfordring å pålegge private virksomheter å ta inn lærlinger.

Det må heller mer penger på bordet til bedriftene, og det som har kommet hittil, er ikke nok, mener hun:

– Jeg mener at tilskuddet generelt må økes som ett av flere tiltak for å sikre læreplass til alle. Det må innføres ordninger med ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger nå under krisa, sier hun og legger til:

– Det kommer til å koste, men det koster jo mer at noen havner utenfor.

Fagfolk forsvinner

Forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forundet organiserer mange lærlinger i elektrobransjen.

Andersen påpeker at de ser en nedgang av permitteringer blant sine lærlinger, men sier til FriFagbevegelse at det samlet sett gjelder mange:

– I deler av landet og i noen bransjer er det fortsatt et betydelig antall som ikke har fått læreplass. Bedriftene svarer også i NHO sin bedriftsundersøkelse at de planlegger å ta inn færre enn normalt.

Konsekvensene er han tydelig på: Når lærlingene permitteres eller oppfatter at det er vanskelig å få brukt fagbrevet sitt, orienterer de seg vekk fra utdanningen de hadde startet på.

– Fagfolk forsvinner, det er konsekvensene.

Regjeringen treffer ikke

Andersen er enig med Fellesforbundet i at en lovfestet læreplass blir vanskelig å gjennomføre i privat sektor, men avviser ikke forslaget. Det må utredes mer, mener han.

I tillegg bør det bevilges mer penger til den enkelte bedrift for å skape flere læreplasser. Sånn sett har regjeringen truffet feil, mener han:

– Regjeringens penger har gått til opplæringskontorene, og det tror jeg er lite treffsikkert. Vår oppfatning er at kontorene er lite involvert i prosessen med å skaffe nok læreplasser.

Han legger til:

– Vi ser heller at stimuleringstiltak burde gå rett til bedrifter som for eksempel tar inn flere lærlinger enn forrige år. Det er viktig at de økonomiske tiltakene knyttes til helt konkrete mål og resultater man kan måle på. Som for eksempel et høyere antall lærlinger.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy