Merete Jansen,

merete.jansen@lomedia.no

Torgny Hasås,

torgny@lomedia.no

Katharina Dale Håkonsen og

katharina@lomedia.no

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Nesten 17 timer at meklingsfristen gikk ut, ble det klart at partene hadde funnet en løsning.

– Vi skulle gjerne hatt mer enn 2,7 prosent. Men fordi innretningen er så god, er dette likevel noe vi kunne godta, sier Egil André Aas, leder av LO Stat.

• Se hva de kommuneansatte får i lønnsøkning

Det gis eget lavlønnstillegg på 4000 kroner til ansatte som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, altså inntil lønnstrinn 50, noe som gir oppgjøret en lavlønnsprofil i tråd med det LO Stat har etterspurt.

Det generelle tillegget som går til alle, er en kombinasjon av prosent- og kronetillegg, der kronetillegget alene utgjør 1500 kroner.

– Utfordrende

– Det har vært en utfordrende og krevende mekling, men vi er godt fornøyd. For første gang på mange år har vi fått en lavlønnsprofil i staten, kommenterer AU-medlem i Fagforbundet Svend Morten Voldsrud, som sitter i forhandlingsdelegasjonen i LO Stat på vegne av Fagforbundet. Han sier dette til Fagforbundets egen hjemmeside.

– Vi fikk til et lavlønnstillegg i kroner. Det vanlige i staten har vært prosenttillegg, som betyr at de som tjener minst får absolutt minst. Det har vi klart å snu i årets oppgjør. Nå blir det mer lik fordeling, sier han.

Alle ansatte er sikret en lønnsøkning på minst 7300 kroner.

– For oss er det en seier at vi har klart å gi de lavtlønte et løft. Like viktig er det at staten tar innover seg at de har en utfordring på dette området. Det blir ikke siste gang dette er tema i et lønnsoppgjør, det kan jeg love her og nå, sier Egil André Aas.

Aktuelt: Enighet i Oslo kommune: Alle ansatte får en reallønnsvekst på minimum 16.500 kroner

(Saken fortsetter under bildet)

NTL-leder Kjersti Barsok er fornøyd med at oppgjøret har en likelønns- og lavlønnsprofil.

Ole Palmstrøm

NTL fornøyd

Også Norsk Tjenestemannslag (NTL) er fornøyd med resultatet.

– Vi har fått til et godt løft til de lavest lønte og en solid likelønnsprofil, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

Hun mener profilen på oppgjøret hever lønnsnivåene for alle.

– Det er viktig både for nåværende ansatte og for rekrutteringa at vi har anstendige lønnsnivåer, understreker Barsok.

‒ Mekling er alltid å gi og å ta, og jeg skal ikke legge skjul på at det har vært en veldig krevende mekling, men alt i alt er dette et resultat vi kan forsvare, sier Barsok.

NFF: – Et av de bedre oppgjørene

– Jeg synes oppgjøret i år er noe av det bedre de senere åra. Vi fikk gjennomslag for sentrale krav, sier leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase.

(Saken fortsetter under bildet)

STEIN PÅ STEIN: Asle Aase (NFF) er klar for kampen om lønnsrammene i staten, i neste oppgjør.

Ole Palmstrøm

– Vi hadde ambisjoner om et høyere kronetillegg enn det som ble resultatet, men lavlønnstillegget i staten i år er historisk. Det er ille at vi må bruke det i staten, men slik er det, sier Aase.

I fengsel og friomsorg, definert som en kritisk viktig samfunnsfunksjon, tjener mange ansatte under 90 prosent av industriarbeiderlønn.

– Tålmodigheten hos mine medlemmer er tynnslitt, sier Aase.

Aktuelt: Hvis Unio får mer, kan LO, YS og Akademikerne kreve det samme

Statsråd: – Glad partene har vist ansvarlighet

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) er glad for at partene har kommet til enighet.

– Det har vært krevende. Staten er frontfaget i offentlig sektor. Vi må holde oss innenfor ramma når vi er i en krise. Jeg er glad partene har vist ansvarlighet, sier Astrup på en pressekonferanse etter at partene var enige.

Statsråden er halvveis fornøyd med fordelingsprofilen hvor 50 prosent av midlene skal fordeles lokalt og 50 prosent skal fordeles sentralt.

– På Høyres landsmøte vedtok dere nylig at all lønnsdannelse skulle være lokalt, slik ble det ikke her. Hva er din kommentar?

– Jeg skulle selvfølgelig ønske at alt ble avgjort lokalt, men det var ikke mulig å få til, svarte statsråden.

Personaldirektør i staten, Gisle Norheim, er også veldig fornøyd med resultatet og at de ble enige med Akademikerne om at hele potten skal fordeles lokalt blant deres medlemmer. Han understreker også at ansatte med lavest lønn vil bli løftet.

– Dette oppgjøret hadde en lavlønnsprofil. Det synes jeg vi klarte å få til bra, sier Norheim.

YS: – Veldig tøff motpart

Leder Pål Arnesen i YS Stat legger ikke skjul på at meklingen var vanskelig.

– Vi hadde en tøff motpart, og det var meget krevende forhandlinger. Jeg er ytterst glad for at vi kom i mål, sier Arnesen.

For YS var det ikke aktuelt å ta ut medlemmene i streik i en pandemi.

– Vi har tatt samfunnsansvar. Vi kunne ikke komme i en situasjon hvor våre medlemmer måtte streike sånn verden er i da, sier YS-lederen.

Mindrelønnsutvikling

Unios forhandlingsleder, Guro Lind, sa til FriFagbevegelse at hun egentlig er misfornøyd med oppgjøret, og at det ikke hadde vært mulig å utvide rammen slik de hadde fått i kommuneoppgjøret.

– Men etter en helhetsvurdering så har vi funnet ut at resultatet ikke er akseptabelt, men hun mener at staten ikke tar ansvar for å beholde de langtidsutdannede, at de har hatt en mindrelønnsutvikling, sa Lind.

Akademikerne har en egen tariffavtale og forhandlingsleder Kari Tønnessen Nordli er fornøyd at det ved dette oppgjøret er en pott på 3,35 prosent å forhandle om lokalt.

– Det er mye mer enn i fjor da det bare var 45 øre til å forhandle om lokalt.

– Hvordan kan det bli 3,35 prosent når ramma er på 2,7 prosent?

– Det er fordi virkningstidspunktet er 1. mai. For å få en årslønnsvekst på 2,7 prosent må en gi 3,35 prosent fra 1. mai fordi vi hadde nesten ikke noe overheng med fra 2020, forklarer Aulie.

Aktuelt: Ingen streik for FOere i Oslo kommune: – Dette har vært et solid mellomoppgjør

Høyere ramme i kommunene

Tidligere torsdag ble partene i kommuneoppgjøret, med unntak av Unio, enige om en økonomisk ramme på 2,82 prosent.

Forventet prisvekst er 2,8 prosent. Oppgjøret i privat sektor har tidligere havnet på en økonomisk ramme på 2,7 prosent.

Egil André Aas har helt fra starten av regnet med at det kom til å bli en utfordrende mekling, siden det var betydelig avstand mellom partene da forhandlingene ble brutt den 29. april.

LO Stat krevde opprinnelig et generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen, der det spesielt legges vekt på lavtlønte og utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke ville gjøre noe med ulikhetene opparbeidet gjennom år. Det kunne vi rett og slett ikke akseptere, sa Egil André Aas etter at bruddet var et faktum.

Halvparten til lokale forhandlinger

Statens første tilbud var at hele pengepotten skulle overføres til de lokale forhandlingene.

Dette avviste LO, YS og Unio. De ønsker mest mulig sentralt, da dette gir best mulig lønnsutvikling for de med lave inntekter.

Resultatet etter meklingen ble at halvparten av potten skal fordeles sentralt, den andre halvparten lokalt.

Egil André Aas sier det var en viktig jobb for dem å få til en bedre vekting.

– En 50/50-fordeling er ikke ideelt, men samlet gir alle disse elementene et resultat som gir våre medlemmer god uttelling, sier Aas.