NTB

Får å få fast jobb som lærer i dag, er det krav om «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Dette ønsker regjeringen å endre til krav om «relevant lærerutdanning».

Erfaring fra klasserommet vil ikke være tilstrekkelig for å få fast jobb, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Ifølge Utdanningsforbundet mangler én av fem lærerårsverk i skolen lærerutdanning.

• Geir Røsvoll er ny leder av Utdanningsforbundet: Vil endre praktisering av frontfagsmodellen

fast jobb som lærer i dag, er det krav om «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Dette ønsker regjeringen å endre til krav om «relevant lærerutdanning».

Erfaring fra klasserommet vil ikke være tilstrekkelig for å få fast jobb, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Ifølge Utdanningsforbundet mangler én av fem lærerårsverk i skolen lærerutdanning.

– Bidrar til økt status

Søkertallene til lærerutdanninger falt med over 20 prosent i år sammenlignet med 2022. Det skjer etter en storstreik sommeren og høsten 2022, som endte i tvungen lønnsnemnd.

– Endringen vil bidra til at barna våre får god opplæring av lærere med lærerutdanning, og til å utvikle skolen. Det vil også bidra til å øke statusen til læreryrket og være med på å gjøre det mer attraktivt for de som skal velge en utdanning, sier den ferske kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.

Lovforslaget åpner imidlertid for å ansette lærere på betingelse av at de fullfører lærerutdanning, hvis det ikke er kvalifiserte søkere.

– Når skolene ikke får søkere til lærerstillinger som oppfylle kompetansekravene, mener jeg det er viktig at de vurderer å ansette de som ønsker å fullføre en lærerutdanning. Mange kommuner gjør dette allerede i dag, og nå foreslår vi endringer i loven som vi mener vil støtte det arbeidet, sier Nordtun.

• Høyskole vil lempe på karakterkrav for sykepleierutdanning

Seier for Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet er blant aktørene som har jobbet for en slik lovendring.

– Dette er en stor seier som vil løfte betydningen av lærerutdanningene, og kunne bidra til økt rekruttering til lærerutdanningene og ikke minst til læreryrket, sier avtroppende leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NTB.

Det er også en seier for elevene, ifølge Handal.

– Ulike elever lærer ulikt. En lærer med lærerutdanning har en solid verktøykasse, som gjør at de kan bruke ulike metoder og tilnærminger for at eleven skal lære best mulig, sier han.

• Fersk minister foreslår nytt regelverk for barnehager

Ingen mister jobben

Regjeringen foreslår også å tydeliggjøre i loven at det kun er de som er ansatt i lærerstilling, som kan ha ansvar for opplæringen.

De som er ansatt i lærerstilling uten relevant lærerutdanning, kommer imidlertid ikke til å miste jobben hvis loven trer i kraft.

– Ingen som er ansatt i lærerstilling skal avskiltes, understreker Nordtun.

Regjeringen foreslår også å beholde dagens mulighet for at skoleeier kan ansette midlertidig, også på vilkår om å fullføre en lærerutdanning, når det er mangel på kvalifiserte søkere.

Høringsfristen er 5. januar, og Kunnskapsdepartementet tar sikte på at loven trer i kraft i august 2024.

(©NTB)

hakon.vatnar.olsen@ntb.no

– Bidrar til økt status

Søkertallene til lærerutdanninger falt med over 20 prosent i år sammenlignet med 2022. Det skjer etter en storstreik sommeren og høsten 2022, som endte i tvungen lønnsnemnd.

– Endringen vil bidra til at barna våre får god opplæring av lærere med lærerutdanning, og som kan utvikle skolen. Det vil også bidra til å øke statusen til læreryrket og være med på å gjøre det mer attraktivt for de som skal velge en utdanning, sier den ferske kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.

Lovforslaget åpner imidlertid for å ansette lærere på betingelse av at de fullfører lærerutdanning, hvis det ikke er kvalifiserte søkere.

– Når skolene ikke får søkere til lærerstillinger som oppfylle kompetansekravene, mener jeg det er viktig at de vurderer å ansette de som ønsker å fullføre en lærerutdanning. Mange kommuner gjør dette allerede i dag, og nå foreslår vi endringer i loven som vi mener vil støtte det arbeidet, sier Nordtun.

Seier for Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet er blant aktørene som har jobbet for en slik lovendring.

– Dette er en stor seier som vil løfte betydningen av lærerutdanningene, og kunne bidra til økt rekruttering til lærerutdanningene og ikke minst til læreryrket, sier avtroppende leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NTB.

Det er også en seier for elevene, ifølge Handal.

– Ulike elever lærer ulikt. En lærer med lærerutdanning har en solid verktøykasse, som gjør at de kan bruke ulike metoder og tilnærminger for at eleven skal lære best mulig, sier han.

Ingen mister jobben

Regjeringen foreslår også å tydeliggjøre i loven at det kun er de som er ansatt i lærerstilling, som kan ha ansvar for opplæringen.

De som er ansatt i lærerstilling uten relevant lærerutdanning, kommer imidlertid ikke til å miste jobben hvis loven trer i kraft.

– Ingen som er ansatt i lærerstilling skal avskiltes, understreker Nordtun.

Regjeringen foreslår også å beholde dagens mulighet for at skoleeier kan ansette midlertidig, også på vilkår om å fullføre en lærerutdanning, når det er mangel på kvalifiserte søkere.

Høringsfristen er 5. januar, og Kunnskapsdepartementet tar sikte på at loven trer i kraft i august 2024.

(©NTB)

hakon.vatnar.olsen@ntb.no