NTB

– Relativt til andre land tar en liten andel av befolkningen i Norge mastergrad og doktorgrad. Det er ingen «mastersyke». Det finnes en større andel slik høykompetent arbeidskraft i både Danmark og Sverige.

• Thip (24) drømmer om å bli helsefagarbeider: – Mye lettere å prate med folk når man har jobb

Det slås fast av NHO-foreningen Abelia og analyseselskapet Oslo Economics i Omstillingsbarometeret 2023.

I flere år har det vært en økning i hvor mange som tar høyere utdanning, særlig på høyere nivå. I 2011–2012 ble det ifølge Statistisk sentralbyrå fullført 10.587 mastergrader, mens antallet ti år senere hadde økt til 18.546 mastergrader. I samme periode økte antallet fullførte doktorgrader fra 1408 til 1517.

• Økt tilgang til bøker økte leselysten

Abelia mener at frykten for at det utdannes for mange med høyere utdanning er overdrevet.

– Her må debatten realitetsorienteres. Mastersyke må redefineres, og symptomene er at vi har for få mastergrader. Ikke for mange. Vi trenger særlig flere som tar høyere utdanning innenfor IKT-fagene. Her utdanner vi altfor få i dag, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, til Khrono.

(©NTB)

anders.r.christensen@ntb.no