Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Det kommer fram i en ny rapport som to forskere fra NHH Norges Handelshøyskole i Bergen står bak.

Ni store pensjonskasser og KLP sammenlignes over en periode fra 2004 til 2022 for å se hvem som gjør det bra, og hvem som sliter mer med å få avkastning på pensjonsmidlene sine.

Pensjonsmidlene, sier du? Det er pengene som kommunene setter av til å betale pensjon til sine ansatte. Disse pengene kan man plassere for eksempel i aksjer eller i obligasjoner, og slik tjene penger på dem.

{f1}

LES OGSÅ: Høyrebølgen i Kommune-Norge får konsekvenser: Forventer at flere kommuner vil sette pensjon ut på anbud

Store forskjeller

– Vi ser relativt store forskjeller mellom kassene. I stor grad henger ulikhetene sammen med i hvilken grad de har tatt risiko. Jo høyere risiko, jo bedre avkastning, forklarer Andreas Ørpetveit, førsteamanuensis ved NHH.

Analysen «Avkastning på pensjonsmidlene» er skrevet på oppdrag fra Pensjonskontoret.

KLP er en stor aktør som forvalter pensjonen for mer enn 900.000 personer i kommuner, helseforetak og bedrifter over hele Norge. Ser man på snittet for avkastning fra 2004 til 2022, finner man:

• Det er tre kommunale pensjonskasser som i snitt har høyere årlig avkastning enn KLP. Disse er Oslo, som er klart bedre, samt Bergen og Viken, som er litt bedre.

• Seks kasser har i snitt hatt en lavere årlig avkastning enn KLP: Trondheim, Bærum, Drammen, Kristiansand, Tromsø og i PKH, Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet.

{s1}

DÅRLIG UT: Pensjonskassen til Trondheim kommune.

NTB

Trondheim dårlig ut

– Det er noen som skiller seg negativt ut med tanke på manglende avkastning, og det er Trondheim og Tromsø. Tromsø er en relativt ny pensjonskasse, så de har ikke bygget opp bufferkapital ennå, noe som gjør at det ikke er like lett å ta risiko, forklarer Ørpetveit.

Bufferkapital, sier du? Den sier noe om hvor mye du har å gå på: Jo mer penger i «bufferen», jo lettere er det å ta risiko. Trondheims kommunale pensjonskasse (TKP), som ble startet helt tilbake i 1913, kan ikke «skylde på» at de er en ung kasse.

– Trondheim har hatt en større bufferandel enn for eksempel Bergen, men likevel har Bergen hatt dobbelt så mye av pengene sine i «risikable» aksjer. Også KLP har tatt mer risiko enn Trondheim, selv om de har hatt omtrent like stor bufferandel, forklarer Ørpetveit.

Berit Baumberger

Tapte mye i 2008

Dagens ledelse i TKP kommenterer:

– Vi er godt kjent med resultatet i rapporten, og den gir nok et riktig bilde. Vi har tatt viktige grep de siste årene for å snu utviklingen. De siste fem til seks årene har vi ligget helt på høyde med KLP og andre pensjonskasser, ifølge tall fra Finanstilsynet og KLP, sier administrerende direktør Hilde Aunvåg, som tok over i 2021.

Hun mener problemet har vært tredelt: I noen perioder har man tatt for høy risiko, i noen perioder for lav risiko og i noen perioder har man ikke hatt nok bufferkapital.

– TKP tapte mye på finanskrisa i 2008, og vi hadde nok tatt for høy risiko da. Vi fikk tilført ny egenkapital i 2013 og 2016, og det kan se ut om vi tok for lite risiko fra 2012-2017, sier Aunvåg.

Hun har ikke noe anslag på hvor mange hundre millioner kommunen kan ha «tapt» på de valgene som ble gjort. Politikerne har underveis vurdert å gå over til KLP, men landet på at de fortsatt skal ha sin egen pensjonskasse. 

Erling Høyer-Pettersen, daglig leder i Tromsø kommunale pensjonskasse, er delvis enig i at resultatet henger sammen med at de hadde lite buffer da de startet opp i 2014.

– Men vi hadde også et meget svakt år i 2022, som nok preger tallene. Kort sagt handlet det om at vi har plassert mer av våre aksjer i utlandet enn andre pensjonskasser, og det lønte seg dårlig i 2022, sier Høyer-Pettersen.

FORSKER: Andreas Ørpetveit, førsteamanuensis ved NHH, har skrevet analysen sammen med kollega André Wattø Sjuve.

NHH

Veldig ulik risiko

Én ting overrasket Ørpetveit under arbeidet med rapporten:

– Vi synes det er overraskende hvor ulik grad av risiko de ulike kassene har. Noen har en stor andel «risikable» aksjer og en liten andel «trygge» obligasjoner, men dette varierer veldig. Så må man også huske på at det ikke for enhver pris handler om å ha en høy andel aksjer, hvilke aksjer man velger, er også veldig viktig, sier Ørpetveit.

– Går det an å regne ut hvor mye Trondheim og Tromsø har «tapt» på å ha så lav avkastning sammenlignet med de andre?

– Det har vi ikke regnet på, men vi vet fra tidligere forskning at én prosent økning i avkastning hvert år, tilsvarer i snitt en besparelse på 20 prosent av de pensjonsregningene kommunen må betale hvert år. Så her er det mye penger å tjene på å øke avkastningen, sier Ørpetveit.

Oslo kommunale pensjonskasse har i snitt hatt 0,93 prosent høyere avkastning enn KLP hvert år siden 2004, mens Trondheim i snitt har hatt 1,08 prosent lavere avkastning enn KLP hvert år.  

– Summene er store her. Hvert år betaler norske kommuner inn 60 milliarder kroner i pensjonsregninger. Da utgjør hver prosent ganske mye, sier Ørpetveit.

Stolt leder i Oslo

Administrerende direktør Lars Haram i Oslo pensjonsforsikring kan smile bredt:

– Vi er veldig stolte over resultatene, sier Haram.

– God avkastning over tid er med på å redusere pensjonskostnadene betydelig. Det er viktig for kundene og medlemmene, sier Haram.

– Hvorfor gjør dere det bedre enn de andre?

– Det er to ting som har gjort at vi er flinke: Vi har systematisk bygget opp en bufferkapital som gir oss evne til å ta risiko, og så har vi investert godt både på og utenfor børs, som for eksempel i unoterte aksjer og eiendom, sier Haram.

LES OGSÅ: Storebrand og KLP krangler om fremstilling: – Historiefortelling

Ørn E. Borgen / NTB

Privat aktør gikk inn

Siden 2020 har Storebrand tilbudt offentlig pensjon, et comeback etter at de gikk ut av markedet i 2016. Fagbladet har nylig skrevet om knivingen mellom denne «nye» private, børsnoterte utfordreren og det gigantiske, kommunalt eide KLP.

– Mandatet vårt var egentlig å sammenligne også Storebrand med pensjonskassene, men vi mener at det er vanskelig å sammenligne når de har vært her så kort og har såpass få kunder. Også før 2016, da de var i markedet, utgjorde dette en veldig liten andel av deres totale pensjonstilbud, sier Ørpetveit.

– Hva betyr denne analysen for kommuner som må ta stilling til hvilken pensjonsleverandør de bør velge?

– Historisk avkastning sier egentlig veldig lite, så det bør man ikke se på. Men kommunene bør spørre seg om de har nok bufferkapital til å holde et godt risikonivå, slik at de over tid kan få en god avkastning. Det å starte opp sin egen pensjonskasse fra «scratch» kan være en tøff oppgave, sier Ørpetveit.

FORNØYD: - Vi gleder oss over at KLP kommer godt ut av sammenligningen med gjennomsnittet av de kommunale pensjonskassene, samtidig som vi kan vise til lavere variasjon i avkastning. Det er noe eierne våre i Kommune- og Helse-Norge har sagt er viktig for dem, skriver Cathrine Hellandsvik.

Nils Fredrik Wisløff-Høgestøl/KLP

KLP: – Stabilt og godt

Cathrine Hellandsvik er konserndirektør for liv og pensjon i KLP:  

– Rapporten viser at vi har levert stabil og god avkastning i perioden, og vi kommer godt ut sammenlignet med andre aktører i markedet, skriver Hellandsvik i en epost.

Hun mener rapporten får fram viktigheten av god avkastning for å redusere pensjonskostnadene.

– Den understreker også at solide buffere som styrker den risikobærende evnen, er avgjørende for å få god avkastning over tid. Dette er spesielt viktig for å kunne holde på evnen til å ta risiko også når aksjemarkedene faller. Dette er i tråd med vår langsiktige strategi, sier Hellandsvik.

LES OGSÅ: Rekordmange milliarder fra KLP til kommunene: – En historiefortelling som lyder bedre enn realitetene