Ny storkommune tar de ansatte tilbake

– Vi ønsker i hovedsak å tilbakeføre selskapene til kommunen. Dette er også i samsvar med de føringene regjeringen har lagt for kommunereformen. Lokalpolitikere får nå muligheten til direkte styring, istedenfor å delta på generalforsamlinger og styremøter i en rekke selskaper, sier rådmann i Asker kommune, Lars Bjerke.

Det er travle tider i toppetasjene på Asker Rådhus. Om to år skal en splitter ny kommune med over 90.000 innbyggere og 6000 ansatte administreres herfra. På veien dit ønsker Asker, Hurum og Røyken å legge ned nesten alle selskaper eid av de tre kommunene. Det betyr at det er kommunen selv som skal utføre jobben, med egne ansatte.

Innen 1. januar 2020 får dermed mange arbeidstakere kommunen som ny arbeidsgiver.

– Dette er objektive kriterier for hva som gagner lokaldemokratiet og ikke ideologi, påpeker Bjerke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nå skal 800.000 i stat og kommune få ny tjenestepensjon

Sparer penger

Han hevder at å ta funksjonene tilbake til kommunen vil gi større politisk kontroll og lavere kostnader.

– Disse grepene vil føre til at en stor og robust kommune kan løse flere oppgaver selv. Politisk kan man gjøre mer helhetlige prioriteringer, sier Bjerke.

Dessuten påpeker han at kommunale selskaper kan føre til høyere administrasjonskostnader. Samtlige kommunestyrer i Asker, Hurum og Røyken har vedtatt at eiendomsdrift og tekniske tjenester som vann, avløp, samferdsel og avfallshåndtering skal tilbakeføres kommunen. Nå gjenstår bare vedtaket i fellesnemnda, et midlertidig styre for den nye storkommunen.

Kortere politisk avstand

Alle de tre kommunene er styrt av ordførere fra partiet Høyre. Lene Conradi, ordfører i Asker, ser ikke noe paradoks i at konservative politikere rekommunaliserer tjenester.

– Asker kommune har vært høyrestyrt i 60-70 år, og likevel eier vi veldig få selskaper. Dette er ikke ideologi, det er pragmatisk politikk, sier hun.

De seks selskapene som legges ned i denne runden, hører til i Hurum og Røyken, eller er samarbeid disse har med nabokommuner. Disse vil Conradi kvitte seg med så fort som mulig.

– Med tanke på disse selskapene er rekommunalisering fornuftig og logisk. De skaper avstand til kommunen, og når vi nå legger de ned får vi en direkte linje mellom de folkevalgte og rådmannen. Dette styrker lokaldemokratiet, sier hun.

– Ikke ideologi

Ordføreren påpeker at rekommunaliseringen ikke hindrer nye Asker kommune i å sette tjenester ut på anbud. Det er heller ikke utenkelig at det kan dukke opp nye kommunale selskaper.

– Vi må være åpen for ulike løsninger. Det må vurderes ut fra hva som er best for kommunen og dens innbyggere, sier Conradi.

Selskapene som skal virksomhetsoverdras har i dag egne ansatte på tjenestenivå. Disse vil få nye jobber i kommunen. Samtidig er det vedtatt at ingen skal miste jobben som følge av kommunesammenslåingen. Dermed vil det om et par år være rekordmange ansatte i kommunens basisorganisasjon.

Får blanke ark

Også Marianne Riis Rasmussen, leder for Arbeiderpartiet i Asker, som er største opposisjonsparti, går god for rekommunaliseringen.

– Dette har vi vært veldig positive til. Ideologisk sett vil vi at mest mulig skal skje innenfor kommunens rammer. Dessuten er det bra å starte i en ny stor kommune med blanke ark. Så får man eventuelt gjøre om der det er hensiktsmessig senere, sier hun.

Rasmussen lover å legge en beskyttende hånd rundt kjernefunksjoner som helse og omsorg, som partiet også lover å kjempe hardt for, om det skulle bli snakk om tjenesteutsetting.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tillitsvalgte vil ta tjenestene tilbake når kommuner slår seg sammen

Reagerer på Ap-utspill

Men når det kommer til landbruket er Asker Arbeiderparti sammen med MDG, Sp og SV i Asker ikke enig i rådmannens innstilling.

– Vi har stilt en del spørsmål rundt landbrukskontoret. Samarbeidet Hurum og Røyken har hatt med Lier, har fungert veldig godt, og vi er skeptisk til å avskaffe det. Vi ønsker også et selskap innen boligutvikling for å styre boligmarkedet i riktig retning, sier Rasmussen.

At det er Arbeiderpartiet som holder igjen på å legge ned selskapene, skaper reaksjoner hos leder for Fagforbundet i Asker og hovedtillitsvalgt i Asker kommune, Anders Fosen.

– Politisk sett er dette snudd på hodet. Det er Høyre som argumenterer mest for vårt syn på at selskapene skal legges ned, mens andre partier i kommunestyret vil videreføre landbrukskontoret som interkommunalt selskap. Da mener jeg de heller bør heve blikket og innordne seg som arbeidsgiver, sier han.

Fører til trepartssamarbeid

Fosen er udelt positiv til at politikerne nå vil legge ned de kommunale selskapene og ta tjenestene tilbake til kommunen. Han mener prosessen har skapt tillit blant de ansatte.

– Istedenfor å splitte opp samles nå funksjonene i en kommune som i større grad får kontroll over vitale deler, sier han.

Selv har han jobbet for mest mulig rekommunalisering. Han peker på at regjeringens egne utredninger viser at større og mer robuste kommuner får mindre behov for å eie eller delta i selskapsstrukturer.

En annen positiv effekt av kommunesammenslåingen er at fagforbundene har styrket sin posisjon.

– Vi har etablert et velfungerende trepartssamarbeid. Dette er jeg ivrig på å bevare inn i den nye kommunen. Samtidig har forbundene samlet seg på tvers av kommuner og hovedsammenslutninger og står sterkt på vegne av 6000 arbeidstakere, sier han.

Stor opptur for Fagforbundet

Fosen frykter ikke for at konkurranseutsetting eller nye selskapsstrukturer blir noe stort tema i den nye kommunen.

– Når vi klipper snora i 2020, tror jeg ikke noen politikere vil dra opp kontroversielle saker som konkurranseutsetting av tjenester. Hvis dette skulle bli et tema, vil det bli veldig ødeleggende for arbeidsmiljøet og tjenestekvaliteten, sier han.

Dermed er kommunesammenslåingen en stor opptur for Fagforbundets tillitsvalgte i Asker.

– Det er glade dager. Jeg har ikke mye fritid, men det er verdt det, sier han.