PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Ifølge arbeidsgruppa bak rapporten er partene enige om en påslagsordning. Det vil si at de får pensjonsopptjening år for år og bygger opp en pensjonsbeholdning.

Ifølge rapporten skal den være uavhengig av folketrygden. Det løser et problem for mange av Fagforbundets medlemmer, som har fått dekket sin pensjonsgranti på 66 prosent av sluttlønn gjennom folketrygden, og derfor fått svært lite igjen for sine innbetalinger til tjenesepensjonsordningen.

Pensjonsopptjeningen skal være kjønns- og aldersnøytral, og pensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten av pensjonsutbetalingene reduseres.

Slik lever du godt som pensjonist

Utbetaling av pensjon skal også være livsvarig

Påslagsmodellen vil gjøre verdien av de opptjente pensjonsrettighetene større, og det vil gi større pensjon å stå lenger i arbeid.

I dagens ordning kan offentlig ansatte risikere å tape penger på å stå i jobb ut over maskimal opptjeningstid på 30 år, fordi de da betalte inn til en tjenestepensjonsordning uten å få noe igjen for det i form av høyere tjenestepensjon.

Når det gjelder AFP, lister rapporten opp to alternativer: Enten å gjøre som i privat sektor med et tillegg til pensjonen fra folketrygden som kan tas fleksibelt ut fra 62 år og som fritt kan kombineres med arbeid.

Eller AFP kan integreres i tjenestepensjonsordningen gjennom en høyere opptjeningssats.

I arbeidsgruppa bak rapporten har det sittet representanten fra både Staten, KS og Spekter og Oslo kommune sammen med de store arbeidstakerorganisasjonene som LO, UNIO, Akademikerne og YS. Gruppa har vært ledet av statssekretær Christl Kvam i Arbeids og sosialdepartementet.

Slik kan du unngå AFP-smellen

Starter forhandlingene igjen

Onsdag starter forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon opp igjen, etter at forhandlingene havarerte våren 2016. Grunnen til at det stoppet opp var fordi LO, YS, Akademikerne og Unio ikke fikk gjennomslag for kravet om streikerett på ny pensjonsordning.

I avtalen om videre arbeidsprosess før jul er det nedfelt en formulering om at organisasjonene skal få lov til å forankre den enigheten som oppnås om pensjon blant sine medlemmer. Denne var helt sentral for at arbeidstakerorganisasjonene kom tilbake rundt bordet, bekrefter Unio-leder Ragnhild Lied til NTB.

– Betyr formuleringen at departementet har kommet dere i møte på kravet om streikerett på pensjon?

– Departementet har kommet oss i møte på kravet om at resultatet skal være en del av tariffoppgjøret. Det som er viktig for oss, er muligheten til å få en forankringen fra medlemmene gjennom en uravstemning dersom vi skal si ja til en avtale. Det er viktig for oss å vite at vi har den backingen, og det bør også være viktig for regjeringen og Stortinget, sier Lied.

Pensjonsreformen som ble innført i 2011 ble bare delvis gjennomført i offentlig sektor, etter at forhandlingene om offentlig tjenestepensjon strandet i 2009. I mellomtiden har ordningen blitt stadig dårligere for de yngre årskullene på grunn av innføringen av såkalt levealdersjustering.

LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik sier LOs klare mål er at alle offentlig ansatte fortsatt skal ha krav på to tredjedeler av lønna ved fylte 67 år.

Hessen Følsvik medgir at dersom partene ikke kommer i mål denne gangen heller, så vil ordningen bare bli dårligere og dårligere i årene fremover.

Dersom partene kommer til enighet, vil regjeringen legge fram et lovforslag om ny offentlig tjenestepensjon som skal vedtas av Stortinget. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har gjort det klart at hun ikke kommer til å legge fram noe som helst for Stortinget dersom partene ikke er enige.