Fafo-undersøkelse om nyutdannete helsefagarbeidere:

Ny undersøkelse: De fleste nye helsefagarbeidere må nøye seg med å jobbe deltid

KARTLAGT: Fafo-forsker Tove Aspøy har fulgt nyutdannete helsefagarbeidere fra årskullene 2010 til 2012.

KARTLAGT: Fafo-forsker Tove Aspøy har fulgt nyutdannete helsefagarbeidere fra årskullene 2010 til 2012.

Karin E. Svendsen

Et stort flertall av helsefagarbeidere jobber deltid tre år etter at de er ferdig med utdanningen. De blir likevel værende i yrket.

2017111612190020171116131535

karin.svendsen@fagbladet.no

– Vi har en jobb å gjøre på heltidskultur, uttaler Helge Sporsheim i en spontankommentar til den ferske Fafo-undersøkelsen som ble lagt fram på Fagforbundets landskonferanse denne uken.

Sporsheim er selv hjelpepleier og sitter i styret i Fagforbundets Yrkesseksjon for helse og sosial.

EI LØNN Å LEVE AV: – Heltid er grunnlaget for å få ei lønn å leve av og betale regningene med, sier Helge Sporsheim.

EI LØNN Å LEVE AV: – Heltid er grunnlaget for å få ei lønn å leve av og betale regningene med, sier Helge Sporsheim.

Karin E. Svendsen

Fafo-forsker Tove Aspøy har fulgt nyutdannete helsefagarbeidere fra årskullene 2010 til 2012 for å kartlegge hvem de er, hvordan de blir helsefagarbeidere og hvilken tilknytning de har til yrkeslivet.

Fagarbeidere taper 50.000 kroner i året: – Kvinner bør bli delvis uføre framfor å jobbe frivillig deltid

Mange praksiskandidater

Undersøkelsen viser at hele 90 prosent av dem som tar fagbrev som helsefagarbeider, er kvinner. Om lag 18 prosent av dem er ikke-vestlige innvandrere.

Av totalt 2200 som tok fagbrev i helsearbeiderfaget i 2012, fulgte det ordinære utdanningsløpet med to år i skole og to år som lærling. Resten var praksiskandidater, altså privatister med minst fem års yrkespraksis.

– Tatt i betraktning den store vifta av veier som ungdommer kan velge, kan vi neppe si at rekrutteringa til faget er lav, mener Tove Aspøy.

Gjennomsnittsalderen for praksiskandidatene er 35 år, mens den gjennomsnittlige alderen for dem som har gått skole og læretid, er 29 år.

Overrasket og skuffet

En tidligere undersøkelse viser at de fleste nyutdannede helsefagarbeidere ønsker å arbeide heltid eller nesten heltid. Mange som begynner på utdanninga, har et inntrykk av at det er mange jobber å få i helsesektoren, og at de vil være ettertraktet som helsefagarbeidere.

Mange blir derfor både overraska og skuffa når det går opp for dem hvor vanskelig det er å få en heltidsstilling.

– I løpet av læretida opplever flere at det tvert om vil bli vanskelig å få seg fulle stillinger eller lange deltidsstillinger. Dette er åpenbart problematisk når vi vet at mange av de unge som befinner seg i små deltidsstillinger egentlig ønsker seg større stillinger, og også trodde at de kom til å få det, sier Fafo-forsker Tove Aspøy.

Bare 20 prosent heltid

Undersøkelsen viser imidlertid at hele 93 prosent av helsefagarbeiderne har fått jobb allerede i løpet av første året etter at de tok fagbrevet.

Men bare 20 prosent var i full stilling. Etter tre år er tallet økt til 27 prosent. Troms fylke kommer best ut med 32 prosent, mens Aust-Agder ligger på bunnen med bare ni prosent heltid.

Undersøkelsen viser også at for dem som starter karrieren i en såkalt kort deltidsstilling, så er sannsynligheten større for å bli værende i en kort deltidsstilling alle de tre årene etter.

En overraskelse for mange er at den nye Fafo-undersøkelsen viser at til tross for små muligheter til stor eller full stilling, var det i 2010-kullet bare 25 personer som hadde forlatt helse- og sosialsektoren etter tre år.

Kommunene lyser ut nesten bare deltidsstillinger

Viktige grunner til heltidskultur

Helge Sporsheim mener at Fagforbundet må forsterke arbeidet og argumentasjonen for heltidskulturen.

– Heltid er grunnlaget for å få ei lønn å leve av og betale regningene med, sier han.

En annen viktig grunn til å komme deltidsjobbinga til livs, er etter hans mening at alt stresset det medfører for helsefagarbeidere som hele tiden må shoppe vakter for å øke stillingsbrøken.

– Brukere av helse- og sosialtjenester fortjener også å ha kjente personer rundt seg, mener han.

Tar for lang tid å bli praksiskandidat

Helge Sporsheim mener at deltidsproblematikken får vidtrekkende konsekvenser, blant annet for dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidat, der kravet er fem års yrkespraksis.

– Når en assistent ikke får mulighet til annet enn en liten stilling, tar det ikke bare fem år å samle tilstrekkelig praksis. Det er etter min mening et helt urimelig krav i vår sektor, mener Sporsheim.

LO avviser alle forsøk på å korte ned på dette kravet av frykt for å skape et B-lag i arbeidslivet.

Til det svarer Sporsheim at han skjønner argumentet for deler av arbeidslivet.

– Men for dem som vil bli helsefagarbeidere, og som ikke får full stilling, må vi være åpne for å vurdere annen relevant erfaring i tillegg til yrkesdeltakelse.

Derfor velger vi å jobbe deltid: «Jeg tenker mye på at jeg kanskje ender som minstepensjonist.»

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy