– Fagarbeidere taper 50.000 kroner i året

– Kvinner bør bli delvis uføre framfor å jobbe frivillig deltid

SØK UFØREPENSJON: – Hvis du er 20 prosent ufør, bør du søke om 20 prosent uførepensjon, sier Steinar Fuglevaag.

SØK UFØREPENSJON: – Hvis du er 20 prosent ufør, bør du søke om 20 prosent uførepensjon, sier Steinar Fuglevaag.

Monica Schanche

Mange kvinner trapper ned til en deltidsstilling framfor å bli delvis ufør når de begynner å slite med helsa.

2017050211390720170504140757

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Én av fire kvinner oppgir helse som den viktigste grunnen til at de jobber deltid, ifølge YS Arbeidslivsbarometer. Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag, mener det er helt unødvendig at mange av disse kvinnene taper penger på å gå ned i stilling. I stedet bør de undersøke om de oppfyller retten til å bli delvis ufør.

– Hvis du er 20 prosent ufør, bør du søke om 20 prosent uførepensjon. Det er mulig for de fleste som jobber et sted hvor Fagforbundet har tariffavtale, sier Fuglevaag.

– Dette er da en uførepensjon som kommer fra forsikringsselskapet til arbeidsgiver, ikke fra Nav.

Mette Nord: – Vi må se på arbeidstiden i de tunge jobbene

Kan tapre 50.000 i året

Problemet er ofte at verken legen eller Nav vet om denne muligheten, ifølge pensjonseksperten. Det er fordi Folketrygden krever en uføregrad på 50 prosent for å få uførepensjon.

– Det kan i realiteten bety at en fagarbeider taper rundt 50.000 kroner i året, pluss pensjonssparing, hvis han eller hun trapper ned 20 prosent framfor å bli 20 prosent ufør, sier Fuglevaag.

Dette blir de store sakene på LO-kongressen

Menn er pensjonsvinnere

Han reiser mye rundt i landet og snakker med medlemmer av Fagforbundet om pensjon. Fuglevaag sier at mange vet at deltidsjobbing har konsekvenser for pensjonen, men få vet hva de vil tape i kroner og øre.

– Deltid gir i de aller fleste tilfeller lavere pensjon, spesielt for yngre arbeidstakere, fastslår Fuglevaag.

– Mange velger å jobbe deltid, for eksempel på grunn av familiesituasjonen. Hva bør de gjøre?

– Folk må gjøre akkurat som de vil, men jeg er opptatt av at de må vite hvilke konsekvenser valget har. Det er et viktig kjønns- og likestillingsspørsmål. Kvinner må være i stand til å klare seg på egen pensjon dersom de skulle bli alene. Gubbene er pensjonsvinnerne når mange kvinner jobber deltid, sier Fuglevaag.

Prestisjeprosjekt: Utslitt av full stilling

– Snakk med en ekspert

Hans beste tips til alle som jobber deltid, og som vil tape minst mulig pensjon, er å jobbe mest mulig i perioder av livet når det er mulig.

– Noen må jobbe redusert i perioder for å få ting til å gå opp på hjemmebane, men det kan få konsekvenser for pensjonen din. Er du tidlig i 50-årene, bør du orientere deg om hvordan du ligger an. Snakk med en pensjonsekspert eller Nav. Spør hva konsekvensen vil være hvis du går opp eller ned i stilling.

Hvor mye ferie har du krav på når du jobber deltid?

Kommuner setter inn tiltak

Ansatte taper tusener i pensjon, og mange mener at tjenestene blir dårligere når de ansatte sjelden er på jobb. Å snu deltidskulturer er arbeidsgivere og arbeidstakere enige om. I kommunesektoren er flere samarbeidsavtaler om heltidskultur underskrevet, men resultatene er så langt magre.

Åtte av ti kommuner har satt i gang tiltak for å få flere til å jobbe heltid, men flertallet rapporterer at tiltakene har ingen eller liten effekt. Fortsatt jobber over halvparten av de 500.000 ansatte i kommunesektoren deltid. Størst er andelen i den sterkt kvinnedominerte helse- og omsorgssektoren hvor to av tre jobber deltid. Hvorfor vil ikke flere kvinner jobbe heltid?

80 søkte hel stilling som helsefagarbeider – ingen var kvalifiserte

– Deltidsarbeidende vet at de kan gå på en økonomisk smell

– Slutt å snakke om at kvinner som velger deltid ikke vet sitt eget beste, sier forsker Cathrine Egeland.

Hun har forsket på hvorfor mange kvinner velger å jobbe deltid. Den viktigste årsaken er egen helse. Deretter kommer tid til familien.

– Kvinnene som inngår i vår forskning, vet hva de gjør når de velger å jobbe deltid. De blir ikke lurt, men vet at de vil få lavere pensjon. De prioriterer tid til familie og seg selv framfor penger, sier Cathrine Egeland, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Vi bommer hvis vi tror at disse kvinnene kommer til å velge annerledes hvis de gjennom opplysningskampanjer blir advart om hvor mye de taper i pensjon, tror forskeren.

Hun mener de som jobber for å skape en heltidskultur heller bør prøve å forstå hvorfor mange kvinner velger som de gjør.

– Man kan godt ha et annet syn på hva som gavner kvinner mest, men i våre intervjuer framhever disse kvinnene at deltid er et valg de har tatt selv. De føler at de har et kulturelt og sosialt mandat til å prioritere tida sammen med familien framfor penger og materielle goder, og de klarer seg greit økonomisk fordi mannen tjener nok. De vet at de kan gå på en økonomisk smell ved en eventuell skilsmisse, men lever her og nå.

Egeland understreker at alt som regnes som frivillig deltid i statistikken, ikke nødvendigvis er et resultat av frie valg. Én av fire svarer at de jobber deltid på grunn av skrantende helse.

– Det problematiske er at de individualiserer problemet og ikke sier at organiseringen av arbeidstida og belastningen på jobben er problemet. I stedet tar de heller ansvar for egen helse hver for seg og reduserer egen stillingsprosent i et forsøk på å mestre arbeidssituasjonen.

Deltidsjobbere taper pensjon

Forutsetninger: Barnehageansatte. Lønn i full stilling: 350.000 kr.

Gudrun, 50 år

Barnehageansatt

Stilling: 81 prosent i snitt gjennom karrieren

Opptjeningstid: 42 år (går av med pensjon når hun fyller 67 år)

Pensjon: Ca. 2000 kroner mindre i måneden enn om hun hadde jobbet 100 prosent hele veien.

Grete, 59 år

Barnehageansatt

Stilling: Jobber 100 prosent i 35 år, trapper ned til 80 prosent de siste sju årene.

Opptjeningstid: 42 år (kun de 30 beste årene teller)

Pensjon: Gir ingen utslag å trappe ned de siste årene.

Forutsetninger: Helsefagarbeider, 400.000 kroner i lønn i full stilling, særaldersgrense 65 år.

Gro, 52 år

Helsefagarbeider

Stilling: Jobber 100 prosent i 17 år, trapper ned til 80 prosent fra 52 år.

Pensjon: Ca. 1800 kroner mindre i måneden enn ved å jobbe 100 prosent hele veien.

Stine, 23 år

Helsefagarbeider

Stillingsstørrelse: 50 prosent hele veien.

Pensjon: Rundt 8000 mindre i måneden enn ved å jobbe 100 prosent hele veien.

Andel som jobber deltid i kommunale tjenesteområder

Helse- og omsorg: 67 prosent

Undervisning: 42 prosent

Barnehager: 40 prosent

Samferdsel og teknisk: 27 prosent

Administrasjon: 22 prosent

Annet: 38 prosent

Kilde: KS

Deltid i kommunene

• I kommunene og fylkeskommunene jobbet 51 prosent av de ansatte heltid i 2016, ifølge KS’ PAI-register. Det er en økning på fire prosentpoeng siden 2006.

• I kommunene jobber 51 prosent deltid.

• Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunene er 61 prosent.

• To av tre ansatte i helse- og omsorgsektoren jobber deltid.

Tiltak mot deltid

• I 2013 undertegnet arbeidsgivere og arbeidstakere i pleie- og omsorgssektoren i kommunene en heltidserklæring. Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og kommuneorganisasjonen KS fornyet avtalen to år senere. Målet var å intensivere arbeidet for en heltidskultur i kommunene.

• 85 prosent av kommunene oppgir at de har iverksatt tiltak for å øke andelen som jobber deltid.

• 59 prosent av kommunene opplever at tiltakene har hatt liten eller ingen effekt.

• Tiltakene som i størst grad er prøvd ut, er arbeid på tvers, langturnusordninger og mer helgejobbing.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy