Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Mobilen plinger stadig, fordi alt på sykehjemmet skal registreres elektronisk. Sykepleierne løper.

De forteller at de egentlig kunne jobbet fra de står opp til de går og legger seg. De trenger flere fast ansatte til å få det til å gå rundt.

Nå er sjefen avhengig av å leie inn folk fra bemanningsbyrået, forteller sykepleiere til podkasten Rørsla.

• Mangemillionær: Er Kristofer profitør, sabotør eller reparatør? 

FriFagbevegelse har innhentet tall som viser hvor mye penger sykehusene og kommunene betaler for sykepleiere, leger og andre helsearbeidere som de leier fra helsevikarbyråene.

Vår oversikt viser kostnadene fra 2019, altså før koronapandemien rammet for fullt, og til 2023, etter koronaen.

– Veksten er stor i denne perioden, mener professor i helseledelse- og -økonomi, Terje P. Hagen:

• I årene 2019–2023 kjøpte sykehusene helsevikarer for nær 6 milliarder kroner.

• I tillegg betalte kommunene over 13 milliarder kroner for helsevikarer i denne perioden.

• Til sammen blir det nesten 19 milliarder kroner.

• Sykepleier Robert (26) har millionlønn: –⁠ Det mangler folk overalt

– Tjener raske penger

I FriFagbevegelse-podkasten Rørsla hører vi den 26 år gamle sykepleieren Robert fortelle om livet som travel nurse – reisende sykepleiervikar. Han har millionlønn.

Rober Kotcho valgte bort fast stilling til fordel for vikarbransjen.

Det er ikke uvanlig, sier en professor i helseøkonomi.

– Vi ser at nyutdannede ofte tar en runde i vikarbyråene før de får seg en fast jobb. Der tjener de raske penger, sier Terje P. Hagen, professor i helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Det går ikke

Professoren sier det blir forferdelig dyrt for samfunnet hvis alle skal ha sånne kontrakter, og at det vil føre til en skrikende mangel på arbeidskraft.

– Det går ikke, sier Hagen.

Bransjedirektør Even Hagelien i NHO Service og Handel minner om at det også koster å ha fast ansatte på jobb. De organiserer arbeidsgivere som driver blant annet helsevikarbyråer.

Men: Det er over dobbelt så dyrt å leie inn folk fra vikarbyrå, som å ha egne ansatte. Dette avdekket arbeidsforskningsinstituttet Fafo i 2023.

Hagelien i NHO påpeker at det blant annet skyldes at timeprisen bemanningsbyråene tar, dekker mye mer enn bare lønn. Den dekker også kostnadene til administrasjon, rekruttering, reise, administrativt arbeid med godkjenninger, kurs og bolig.

Les hele svaret til Even Hagelien lenger ned i saken.

• Sykepleier Ann (58) fikk en ny start som omreisende vikar

NHO tror behovet øker

Mellom 50 og 60 bemanningsbyråer i Norge formidler nå vikarer til helsevesenet, opplyser NHO Service og Handel til FriFagbevegelse.

– NHO forventer at behovet for helsepersonell fra vikarbyråene vil øke framover, sier Even Hagelien i NHO Service og Handel.

Aktører som kan hente inn ekstra kapasitet, vil være etterspurte, mener han.

POSITIV: Bransjedirektør Even Hagelien i NHO Service og Handel .

NHO Service og Handel

Veksten i bruken av helsevikarer under koronapandemien var grunnet strenge smitteverntiltak og høyere fravær på grunn av sykdom. Det var også behov for mange helsearbeidere til massevaksineringen, påpeker NHO.

– Etter pandemien ble det tydeligere at det var bemanningskrise i kommunene, beskriver Even Hagelien i NHO Service og Handel.

– Bemanningsbyråene redder denne situasjonen, påpeker Hagelien.

– Kritisk lav bemanning

Mette Nord er leder Fagforbundet, som med sine over 400.000 medlemmer er størst av alle i fagbevegelsen.

Når hun hører tallet 19 milliarder kroner, ler hun oppgitt:

– Nesten 4 milliarder kroner i året! Disse pengene kunne vært brukt til å ansette flere folk i faste stillinger.

– Dette viser at det er kritisk lav bemanning, sier Mette Nord.

Fagforbundet-lederen er selv utdannet hjelpepleier. Hun har jobbet på sykehjem og har også tatt tilleggsutdannelse i helseadministrasjon.

GJENSYN: Forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, møter igjen sin kollega Randi Bakke på Frednes sykehjem i Porsgrunn.

Werner Juvik

– Løpe etter arbeidskraft

Fagforbundet-lederen mener ledere må tenke mye mer langsiktig når de lager helsebudsjettene sine.

– Arbeidsgiverne tar ikke høyde for at fast ansatte skal ha ferie, permisjoner og et normalt sykefravær, framholder hun.

Hun mener dette svekker kontinuitet i og kvalitet på tjenestene i det offentlige helsevesenet.

– Dette er penger som går ut hvert eneste år. Det er en misforstått måte å holde budsjettet nede på.

– Det ville vært bedre for lederne i helsetjenestene å slippe og løpe etter arbeidskraft for å få det til å gå rundt, fastholder Mette Nord.

Sykehusene brukte vikarbyråer mindre

Sykehusene har oversikt over den totale vikarbruken i 2024. Totalen for kommunene er ennå ikke klar.

I sykehusene gikk bruken av helsevikarer fra bemanningsbyråene en del ned i fjor. Fra 1,4 milliarder i 2023 til rundt 1,2 milliarder i 2024.

– Nedgang er bra, sier Mette Nord i Fagforbundet.

– Hva kan være årsaker til det? spør vi Terje P. Hagen, professor i helseøkonomi- og ledelse.

– Helsedepartementet ga helseforetakene beskjed om at de måtte redusere vikarbruken, svarer Hagen.

For eksempel gikk Oslo universitetssykehus tilbake til sin gamle ordning: vikarpool. De inngår nå kontrakter direkte med for eksempel studenter og eldre arbeidstakere som er over pensjonsalder, forteller han.

Prøver ut langvakter

Hagen understreker at omfanget i vikarbruk varierer veldig rundt om i landet.

Andelen innleide helsevikarer er størst i Nord-Norge, særlig i distriktskommuner.

– Det er stor konkurranse om arbeidskraften mellom de kommunale helsetjenestene og sykehusene i kommuner der det er sykehus. Først og fremst konkurrerer de om sykepleierne, men også om andre profesjoner, sier han.

KONKURRRANSE: – Det er stor konkurranse om arbeidskraften mellom de kommunale helsetjenestene og sykehusene i kommuner der det er sykehus, sier Terje P. Hagen, professor i helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo

Professoren i helseøkonomi mener de offentlige helsetjenestene bør tilby ansatte mer fleksible arbeidstidsordninger.

Mange kommunale sykehjem prøver ut langvakter. Da får de ansatte lange perioder med avspasering.

– Det er interessant å finne ut hvordan belastningen er på den enkelte ansatte og om det blir lettere for ledelsen å dekke opp det de trenger av beredskap.

Slik svarer NHO Service og Handel

Svar fra bransjedirektør i NHO Service og Handel, Even Hagelien, om funnene til Fafo:

«Hvis man ikke tar hensyn til alternativ kost, kan det gis et inntrykk av at innleie er betydelig dyrere enn direkte ansettelser. Forskjellen skyldes at den fakturerte timeprisen dekker mer enn lønn. Hvis helsetjenesten, i likhet med vikarbyrået, skal hente personell fra f.eks. Danmark til Norge vil det påløpe kostnader til rekruttering, reise, administrativt arbeid med godkjenninger, kurs og bolig. Slike utgifter vil altså påløpe uansett, så sant man ikke rekrutterer lokalt. Lokal rekruttering vil normalt ikke være tilgjengelig når vikarbyrå benyttes. Videre har man ikke tatt hensyn til at innleide vikarer har en betydelig høyere andel av arbeidstiden på tidspunkter hvor det utbetales tillegg, f.eks. kveld, natt, helligdager og ferier. Når noe av dette hensyntas i større grad oppgir også Fafo at forskjellene blir betydelig mindre og langt fra det dobbelte (tabell 7.3 vs 7.2 i rapporten). 

Det ser heller ikke ut som man har tatt med administrativ kostnad som jo vil gjelde både for bemanningsforetak og helseinstitusjon. Så må man heller ikke glemme at sykefraværet for ansatte i det offentlige helsevesenet ligger ca. 15% over sykefraværet blant tilsvarende personell i privat sektor. Tar man hensyn til dette, er ikke forskjellen mellom direkte ansettelser og innleie stor.»