OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Ruters nyhet om årets pilotprosjekt med såkalt individtilpasset transport i selvkjørende biler blir ikke godt mottatt i Oslo sporveiers arbeiderforening.

– De lever ikke i denne verden, i hvert fall ikke i kollektivtrafikkverdenen, sier Ola Floberg, leder av Oslo sporveiers arbeiderforening (OSA).

– De lever ikke i denne verden, i hvert fall ikke i kollektivtrafikkverdenen, sier Ola Floberg, leder av Oslo sporveiers arbeiderforening (OSA).

Yngvil Mortensen

Tror ikke på løsningene

– Vi er ikke imot ny teknologi, på ingen måte, sier Ola Floberg, men legger ikke skjul på at han verken har tro på løsningene eller bruken av penger på Ruters eksperimentering med selvkjørende passasjertransport.

– Det er bare måneder siden varslede kutt etter pandemien. Selv om dette støttes med Enova-midler og EU-penger, så er det offentlige penger som brukes, påpeker han.

{f1}

Flåte med ubemannede biler

Rett etter nyttår slapp landets største bestillerselskap i kollektivtrafikken, Ruter, nyheten om årets prosjekt: Selskapet vil etablere en flåte med opptil 15 selvkjørende kjøretøy i Groruddalen. Bilen de skal benytte, er ifølge Dagsavisen en kinesisk produsert SUV av merket NIO ES8.

På sikt skal disse kjøre rundt uten fører. Kundene skal bestille via app, og bilene fylles med passasjerer som skal samme retning.

Det danske selskapet Holo skal lede prosjektet, mens teknologiselskapet Mobileye leverer teknologien. Mobileye har hovedkontor i Israel. Samarbeidet med dette selskapet har Rødt i Oslo kritisert i Dagsavisen.

– En fleksibel nytelse

I første omgang skal bilene ha en ansvarlig fører, slik som ved tidligere prosjekt på Akershusstranda og i Ski. Ruter opplyser til Fagbladet at de tar sikte på å drifte helt ubemannet i løpet av 18 til 24 måneder etter prosjektets oppstart på slutten av året. Autonome kjøretøy kan i så fall bli realitet i 2025.

– Flåter med delte selvkjørende kjøretøy vil gjøre det mulig for folk å nyte fleksible, persontilpassede reiser uten å måtte eie en privatbil til dette. Du bestiller kjøretøyet når du behøver det, kjøres dit du skal, og så trenger du ikke tenke mer på det før du skal hjem igjen. I mellomtiden vil det samme kjøretøyet farte rundt på veiene med andre passasjerer, sier Ruter-direktør Bernt Reitan Jenssen i en pressemelding.

– Dette forutsetter naturligvis formelle godkjenninger i henhold til regelverk og sikkerhetskrav, sier Jenssen.

Ved forrige utprøving av selvkjørende busser i Oslo – Mads og Oda og på Akershusstranda – påla Vegdirektoratet en tilstedeværende sjåfør med sertifikat klasse D (buss) og spesiell opplæring i denne typen kjøretøy. I lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy er denne omtalt som ansvarlig fører, mens Ruter og kommunen kalte denne bussvert.

– Ta heller tak i utfordringene

Leder av OSA, Ola Floberg, slipper et tungt sukk når Fagbladet nevner årets prosjekt.

Ifølge Ruter-direktøren er flåten med selvkjørende biler tenkt som et supplement til eksisterende kollektivtrafikk.

– Kan ikke slike selvkjørende kjøretøy være positive for å frakte passasjerer til eksisterende knutepunkt som t-banestasjoner eller holdeplasser?

– Nei, sier Floberg. Det har han liten tro på.

– Folk trenger forutsigbare løsninger. Et selvkjørende kjøretøy som skal innom alle som bestiller transport i appen, er ikke det. Du kan jo ikke vite når du kommer fram, påpeker han.

– Mange trenger transport til t-banen eller bussen, men da trenger vi ringbusser med rutetider. Problemet er ikke at bussene har sjåfør, men at vi har et bestiller- og anbudssystem som ikke gir fleksibilitet. Alt er avgjort over flere år i kontrakt og er vanskelig å justere underveis, påpeker han.

Bussfører: – Velg heller maxitaxi

Blant bussjåførene har autonome kjøretøy aldri vakt begeistring.

– Jeg tror ikke en selvkjørende buss vil kunne ivareta passasjerenes behov i alle situasjoner. Trafikksikkerheten vil heller ikke være like god, mener bussjåfør i mer enn 30 år og leder av Bussklubben i OSA, Marit Sauge.

Ved forrige prosjekt i Oslo beskrev Sauge hvordan en sjåfør må kunne forutsi hva som kommer til å skje, ikke bare hva som skjer, blant annet ved å tolke fotgjengeres kroppspråk, hvor de er på vei, hva de har tenkt å gjøre. Hun påpeker at det skal omfattende programvare til for å automatisk gjenkjenne folks intensjon på ansiktsuttrykk og kroppsspråk.

Marit Sauge oppfordrer Ruter til heller å satse på minibusser/maxitaxier med sjåfør som kan ta flere passasjerer på bestilling.

– Det kunne vært et godt tilskudd til kollektivtilbudet, som kunne ha økt bruken av ordinære rutebusser, trikk og bane, sier hun.

Skal være trygt

Ruter opplyser til Fagbladet at det er beregnet en innkjøringsperiode på 18 til 24 måneder før de kan ta fører ut av de selvkjørende SUV-ene. Det vil si i løpet av 2025.

– Teknologien vi skal ta i bruk skal være tilstrekkelig moden nå til å operere uten sikkerhetssjåfør. Vi har ambisjoner om å få dette til i løpet av 18 til 24 måneder, opplyser senior kommunikasjonsrådgiver Benjamin A. Øveraas.

– Ved forrige prosjekt på Akershusstranda krevde Vegdirektoratet bussjåfør med fullt ansvar etter vegtrafikkloven. Har dere fått en mer utvidet tillatelse til autonom kjøring denne gangen?

– Søknad om tillatelse er under utarbeidelse, og altså ikke behandlet av Veidirektoratet ennå. Vegdirektoratet har tydelige forventninger om at utprøvningen skal være trygg. Under behandling av søknader er de tydelige på hvilke krav som må innfris, og vår forsknings- og utviklingspartner Holo har opplevd svært god dialog med dem i disse prosessene tidligere, opplyser Øveraas.

Stolte av prosjektet

– Internasjonalt er det mange byer og kollektivselskaper som jobber målrettet for å få satt selvkjørende kjøretøy i system og påbegynne en transformasjon av mobilitetssektoren. Med prosjektet i Groruddalen tar Ruter og Oslo en rolle helt fremst i denne utviklingen, og det er vi veldig stolte av, avslutter Ruter-direktør Bernt Reitan Jenssen i en pressemelding.

Han får støtte av Oslo kommunes byråd for miljø og samferdsel, Sirin Stav. Hun stiller seg bak behovet for å utforske ny teknologi i kollektivtrafikken.

– Kollektivtilbudet skal være så fleksibelt og godt at folk velger offentlig transport fremfor privatbilen. Da må vi være i front med nye klimasmarte løsninger, sier Stav i en pressemelding.