Oslos innsparingsjakt koster Sofie jobben, og 50 brukere mister hjemmene sine
FERDIG: Sofie Melin er en av flere som mister jobben når boligprosjektet Bybo i Oslo legges ned.
Hennika Lillo-Stenberg
Elleve år i Kirkens Bymisjon er over for miljøterapeut Sofie Melin når boligtilbudet Bybo legges ned. Konsekvensene for beboerne skremmer henne mest. – Tryggheten blir revet vekk, sier hun.
hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no
I elleve år har Sofie Melin jobbet i Kirkens Bymisjon. De siste fem årene som miljøterapeut med boligsosial oppfølging av mennesker med tunge rusutfordringer og psykisk uhelse. Hun elsker jobben sin, men nå er det slutt.
Tilbudet Bybo, som driftes av Kirkens Bymisjon på oppdrag av Oslo kommune, skal legges ned etter mer enn 15 år. Beboerne må flytte. Melin og 37 kollegaer i hel- og deltidsstillinger mister jobben. Saken ble først omtalt i Klassekampen.
Nok en sjokkerende dårlig behandling av rusavhengige med psykiske helseproblemer, mener de ansatte. Nå jobbes det med å finne løsninger.
• Duket for ruskamp i Arbeiderpartiet
BEKYMRET: Sofie Melin har bachelor i sosialt arbeid, og har blitt godt kjent med beboerne etter 5 år. Her foran Kafé Saba, som ligger vegg i vegg med Bybos-avdeling på Grønland i Oslo.
Hennika Lillo-Stenberg
For dyrt for Oslo
Årsaken er at rammeavtalen Kirkens Bymisjon har med kommunen går ut 14. juli i år. Da de la inn tilbud i konkurransen for å kunne fortsette driften, mente Oslo kommune at de var for dyre. Rammeavtalen ble i stedet gitt til Frelsesarmeen, som skal lage et nytt boligtilbud.
Det som plager Sofie Melin mest, er frykten for hva som vil skje med de i overkant av 50 beboere som i dag bor i Bybo-leilighetene (*1).
– Det er ingen garantier for at de vil få den samme oppfølgingen som de har hatt til nå, og som de trenger. Vi har kjent disse menneskene i lang tid, og brukt mange år på å få gode relasjoner til dem. De føler tillit til oss og trygghet i boligen sin. Nå blir det revet vekk. Det gjelder både de som har bodd her lenge, og de som nylig har flyttet hit og akkurat rukket å bli trygge, sier hun.
Hun er vara for plasstillitsvalgt i Fagforbundet i Kirkens Bymisjon.
Mer rusbruk og isolasjon
Beboerne fikk beskjed 18. februar. Siden har de ansatte sett en økning av innleggelser på akuttpsykiatrisk avdeling, rusbruk, isolasjon, depresjon og sorg. Det fortalte Bybo-ansatte Unni Sandodden og Tina Fjørtoft i et møte med Helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre 13. mars.
Melin mener noen av beboerne nå vil komme til å trenge et høyere omsorgsnivå.
– Fordi de vil fungere dårligere av å flytte fra et hjem de har hatt i mange år. At de mister de daglige rammene og de langvarige relasjonene både til andre beboere og ansatte, vil påvirke dem.
VARIERT: Botilbudet Bybo hadde ulike avdelinger for ulike målgrupper. Her fra en av leilighetene i bygården for kvinner. Arkivfoto.
Hanna Skotheim
Hva skjer med beboerne?
I utgangspunktet skal beboerne flytte ut av boligene sine i god tid før rammeavtalen utløper i juli. Bymisjonen er allerede i gang med å varsle bydelene om at beboerne må flytte ut.
Nå skal bydelen de tilhører, på nytt vurdere hvilket behov den enkelte beboer har, og hvordan dette skal dekkes.
Bybo
Beboerne på Bybo er en sammensatt gruppe der de aller fleste har problemer med rus og psykisk helse.
• Leilighetene er samlokaliserte i til sammen seks bygårder og hus, med en tilknyttet personalbase.
• Noen av adressene retter seg mot enkelte grupper, som menn med minoritetsbakgrunn og kvinner.
• Noen av beboerne hadde stått uten fast bolig i mer enn ti år før de fikk et fast hjem i en Bybo-leilighet.
Bydelen bestemmer
Om beboerne skal få kommunal bolig eller boligsosial oppfølging i det nye boligtilbudet Frelsesarmeen skal starte, er det bydelene som avgjør.
Kirkens Bymisjon og Velferdsetaten er nå i dialog for å sikre gode overføringer av beboerne som skal flyttes over til andre tilbud.
– Vi har drevet Bybo i mer enn 15 år, og skulle aller helst fortsatt å drive boliger med helse- og sosialfaglig oppfølging videre. Men som ideell aktør kan vi ikke levere tjenester til Oslo kommune uten at kommunen dekker det tjenesten faktisk koster. Når vi nå må avvikle, har vi en dialog med Velferdsetaten for å sikre løsninger som ivaretar behovene til beboerne på best mulig måte, skriver Marthe Helene Bogerud til Fagbladet.
Hun er kommunikasjonsdirektør i Kirkens Bymisjon.
• Ingen avklaring i langvakt-debatt: – Vi står rett og slett i en spagat
Blir tatt på alvor
– Vi er spesielt opptatt av å samarbeide tett med bydelene slik at de har all den informasjonen de trenger om behovene. Dette for å bidra til å sikre at nye tilbud i størst mulig grad er tilpasset hver enkelt beboer. Dette er en gruppe som kommunen er lovpålagt å ha et tilbud for. De vil derfor få annet bolig- og oppfølgingstilbud fra bydelen de tilhører, skriver Bogerud.
Hun understreker at dette er personer som trenger helse- og sosialfaglig oppfølging, og at Kirkens Bymisjon er svært opptatt av å tilrettelegge for at de får oppfølgingen de trenger.
– Vi opplever at Velferdsetaten og bydelene tar behovene til denne gruppa på alvor, skriver hun.
Ikke nok boliger
Til bystyret fortalte Unni Sandodden og Tina Fjørtoft at beboernes kontaktpersoner i bydelene har uttrykt bekymring for hvordan de skal klare å finne egnede boliger.
KRITISK: Sosionom i Bybo Unni Sandodden fortalte Oslo-politikerne om konsekvensene av å legge ned Bybo. Arkivfoto.
Eirik Dahl Viggen
Bybo har i dag 50 beboere. Det nye tilbudet til Frelsesarmeen skal etter planen være klart for 34 beboere i juli. Deretter skal tilbudet trappes opp til 43 boliger innen 1.september 2027.
Sandodden og Fjørtoft frykter at beboerne som ikke får plass der, ikke vil klare å bo i kommunale boliger uten oppfølgingen de er vant med i Bybo. I stedet frykter de at de vil havne på gata eller hospits, som vil bety økt rusbruk og press på helsevesenet.
Bekymret for ressursene
Sofie Melin påpeker at beboerne allerede er en sårbar gruppe som har et dårlig tilbud.
– Det er ikke noe oppbygging på feltet, men nedbygging av flere tilbud samtidig. Det er ikke nok boliger, og mange får ikke den hjelpen de trenger, sier hun.
• Flere tusen i fakkeltog mot kutt i rusbehandling
Hun er også bekymret for at flere bydeler ikke har nok ressurser til å gi gruppa et godt tilbud.
I 2023 ble boligsituasjonen for personer med rusproblemer kartlagt i tolv bydeler i Oslo. De ansatte i bydelene vurderte den som middels, dårlig og svært dårlig. Den mest oppgitte årsaken var mangel på boliger til personer med rus- og psykiske helseproblemer.
Gråtkvalt
En gråtkvalt Bybo-beboer møtte også opp i Helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre. Hun har bodd der i åtte år, etter flere år på gata og på hospits. Hun fortalte at fellesmåltidene og noen å prate med, betydde alt for henne.
– Jeg fikk tilbud om kommunal bolig, men takket nei. Jeg er ikke klar for å ikke ha Bybo rundt meg, sa hun.
En pårørende mor møtte også opp for å fortelle om sønnen sin. Etter flere opphold på psykiatrisk avdeling opplevde han ifølge moren endelig mestring og verdighet i Bybo-leiligheten, på tross av flere alvorlige psykiske og fysiske lidelser. Nå frykter hun at han skal ruse seg mer.
• Åtte rusbehandlingsaktører går til sak mot Helse Sør-Øst
– Maktesløs
– Hvordan har beboerne taklet beskjeden om at de må flytte og følges opp av andre?
– Det er mange som er bekymra for hvor de skal nå, og de er lei seg for at de mister leiligheten sin. For noen av beboerne har vi ansatte omtrent vært som nærmeste familie. De har ikke annen familie. Nå skal de skaffe nye relasjoner, sier miljøterapeut Sofie Melin.
– Hvordan er det å stå i en slik situasjon uten å kunne gjøre noe med det?
– Det er vanskelig og leit. Vi føler oss maktesløse.
Hvorfor legges tilbudet ned?
• Inntil nylig hadde Kirkens Bymisjon en rammeavtale om boligsosial oppfølging av personer med rus- og psykiatriske utfordringer. Avtalen var mellom Velferdsetaten i Oslo kommune og Kirkens Bymisjon. Velferdsetaten hadde i tillegg en rammeavtale om boligsosial oppfølging med Frelsesarmeen. Ifølge Velferdsetaten hadde de to aktørene til sammen ansvar for omtrent 80 beboere i mai 2024.
• Avtalen var i ferd med å løpe ut, og Velferdsetaten kunngjorde en ny anbudsrunde i fjor sommer.
• Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen leverte nye tilbud for å få fortsette tilbudet de allerede drev.
• Etaten mente imidlertid at tilbudet til Kirkens Bymisjon kostet for mye.
• Før avtalen gikk ut, hadde Kirkens Bymisjon rammeavtale for boligsosial oppfølging av 68 personer. For å levere et rimeligere tilbud endte de til slutt opp med å levere et tilbud som bare omfattet 16 av leilighetene som ligger i Bybos avdeling i Pilestredet i Oslo.
• Også dette tilbudet ble avvist av hensyn til pris. Velferdsetaten valgte i stedet å gi Frelsesarmeen rammeavtale for all boligsosial oppfølging.
• Derfor må Bybo legges ned, og beboerne som har bodd der, må flytte ut.
• Noen av beboerne har individuelle avtaler om oppfølgingstjenester av Bybo som varer lenger enn rammeavtalen, og de vil fortsette å motta disse inntil avtalene løper ut eller blir sagt opp, informerer Velferdsetaten.
• Fagbladet vet ikke hvor mange brukere det gjelder, hvor lenge disse avtalene løper, eller om de er blitt sagt opp.
Kilde: Konkurransegrunnlag for kjøp av oppfølgingstjenester i bolig til personer over 18 år i Oslo kommune, Velferdsetaten, Klassekampen.
Blir jobbsøker
Selv om Melin bekymrer seg mest for beboerne, er hun også veldig fortvilet over at fagmiljøet de har bygget opp nå blir splittet. Ansatte må forsøke å finne seg nye jobber etter mange år med fast arbeidsplass.
– Det er mange som er bekymra for jobbsituasjonen sin nå. Det er ikke noe garanti for at Kirkens Bymisjon har andre stillinger å tilby oss, sier hun.
Fagmiljøet består både av unge og folk over 60 som kan ha vanskeligere for å finne seg ny jobb, på grunn av aldersdiskriminering. Kirkens Bymisjon driver også ideell drift av andre velferdstilbud som sykehjem. Mange av de ansatte i Bybo har utelukkende jobbet med rusomsorg og er ikke kvalifisert eller interessert i stillinger der.
– Det vil ikke være så lett å finne seg ny jobb nå, sier Melin.
Ansettelsesstopp
Flesteparten av de ansatte er fagorganisert i Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO).
På grunn av ulike nedbemanningsprosesser i Kirkens Bymisjon, er det ansettelsesstopp. Ansatte som er kvalifisert, vil ha rett til ledige stillinger i henhold til lov- og avtaleverk. Ved oppsigelse har de rett til ledige stillinger i ett år.
– For veldig mange vil det være vanskelig å finne annet passende arbeid i Kirkens Bymisjon, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Kirkens Bymisjon, Trine Schønberg.
Fagbladet har spurt generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal om de vil tilby de ansatte jobb andre steder i Kirkens Bymisjon. Hun svarer ikke direkte på spørsmålet, men skriver i en e-post at de ansatte har fått beskjed om at driften skal avvikles, og at de drøfter med tillitsvalgte i henhold til relevant lov- og avtaleverk.
*1 Se undersak lenger ned for mer informasjon om tilbudet.
Hva er boligsosial oppfølging?
• Både Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen hadde en rammeavtale med Velferdsetaten i Oslo kommune om boligsosial oppfølging for personer over 18 år, som har problemer med rus og psykiatri. I anbudet står det beskrevet som «personer som har behov for oppfølging som fremmer mestring og stabilitet for å kunne bo trygt i egen bolig.»
• Selve boligen er eid eller leid av leverandøren, som igjen leier ut boligen til beboerne.
• Boligene er tilknyttet en personalbase og skal være bemannet på dag, kveld og helg/helligdag. Det er ikke en døgnbemannet tjeneste, men det skal være etablert tiltak som ivaretar sikkerhet på natt.
• Avtale om oppfølgingstjenester inngås mellom leverandør og bydel, mens leiekontrakten inngås mellom leverandør og bruker i henhold til husleieloven.
•Tjenesten skal ha en helhetlig og fleksibel tilnærming som gir den enkelte muligheter til å ivareta sitt boforhold, fremme egenmestring og legge til rette for en meningsfull hverdag.
Kilde: Konkurransegrunnlag for kjøp av oppfølgingstjenester i bolig til personer over 18 år i Oslo kommune.
Dette er Bybo
Kirkens Bymisjons tilbud om boliger med boligsosial oppfølging hadde inntil nylig avtale om 68 leiligheter, hvor omtrent 50 av dem er i bruk. Disse leilighetene er fordelt på ulike adresser som har ulikt tilbud.
Thaulows vei: Thaulows vei 4 er en sveitservilla med stor hage sentralt beliggende på Majorstua. Villaen har seks leiligheter, av disse er to hybelleiligheter tilknyttet felles stue og kjøkken. Ansatte er tilgjengelig på dagtid fra mandag til fredag og det serveres noen måltider gjennom uka.
Valhallveien: Valhallveien 4D ligger i Ekebergskrenten og er et bygg fra 2015, på fire etasjer med totalt 10 leiligheter. I første etasje er det en leilighet som fungerer som kontor og møteplass. Ansatte er tilgjengelig på dagtid fra mandag til fredag og det serveres noen måltider gjennom uka.
St. Halvards gate: I gamlebyen ligger St. Halvards gate 28 med to tomannsboliger, totalt fire leiligheter. Her bor man både skjermet og sentralt. Ansatte er tilgjengelig på dagtid fra mandag til fredag
Hollendergata 10: er en bygård som ligger sentralt på Grønland som består av 20 boenheter samt en felles base. Boligtiltaket har mannlige beboere der de fleste har minoritetsbakgrunn. Ansatte er tilgjengelige dag, kveld og i helg og vi serverer middag hver dag. I første etasje ligger bydelskafeen Saba der beboerne kan ta seg en kaffekopp og slå av en prat.
Pilestredet 30: ligger sentralt i sentrum og er en bygård med 16 boenheter. Bygården har både en romslig bakgård og en felles base i første etasje som fungerer som en møteplass for beboerne. Her blir det blant annet servert frokost og middag. Ansatte er tilgjengelige dag, kveld og helg.
Steenstrupsgate 11: er en bygård som består av 12 boenheter og ligger sentralt på Grünerløkka. Boligtiltaket retter seg inn mot kvinner, og er tenkt som et spisset tilbud. I første etasje er det en felles base for beboerne tilknyttet kontoret til de ansatte. Ansatte er tilgjengelige dag, kveld og helg.
Kilde: Kirkens Bymisjon