Jo Straube

jo.straube@fagbladet.no

– Å bruke helsepersonellovens bestemmelser om at vi er pliktig til å redde liv og helse for å spare penger er en utnytting av ambulansepersonellet, mener Charles Aune-Lundberg.

Han er plasstillitsvalgt for Fagforbundet ved AMK(*1) på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– I ambulansetjenesten er det velkjent at det kan komme oppdrag som haster. Det er en del av arbeidets natur, og en del av «normaldrift», sier han.

Kollegaer i Oslo og omegn er frustrerte over uforutsigbar overtidsbruk.

– At ansatte ikke vet når man kan gå hjem fra jobb, er en utfordring som har vart over lang tid. Det er en stor belastning for den ansatte, sier paramedic og hovedtillitsvalgt Morten Marthinsen i denne saken.

Charles Aune-Lundberg i Tromsø mener derfor at man må planlegge tjenesten slik at arbeidsmiljølovens tekst om arbeidstid og fritid følges.

Han viser til at arbeidsmiljølovens paragraf 10.1 som sier at «med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver».

«Planlagt» overtid

– Når et sykehus gjentatte ganger sender ut en ambulanse der man åpenbart vet at den ikke rekker tilbake før arbeidstidens slutt, er det en form for planlagt overtid, sier han.

Han mener mangel på forståelse og respekt for arbeidstakers fritid er utbredt i flere deler av helsetjenesten.

LES OGSÅ: Jakta på det feilfrie helsevesen. Derfor går det galt

Virkelighetsbeskrivelsen han har hørt fra ambulansekollegaene i Oslo, der ambulansebilene står disponible for nødsentralen helt fram til vaktskifte, synes han ikke noe om.

– At praksisen får foregå på landsbasis, er en kultur vi helst skulle endret på slik at vi får en arbeidstid som er forutsigbar, uavhengig om du jobber på kontor eller sykehus, sier han.

Har tatt ned overtidsbruken til et minimum

I Tromsø har de over år jobbet med å løse overtidsproblematikken. Ambulansearbeiderne har forsøkt å foreslå at det nye skiftet kommer tidligere på jobb, slik at vaktskiftene overlapper med en time.

Dette har de ikke fått gjennom, men tillitsvalgte på ambulansestasjonen i Tromsø har avtalt kompenserende tiltak i kalenderplanarbeidet for å komme nærmere arbeidsmiljølovens bestemmelser:

• 15-30 minutter før vaktskifte skal ambulansen som går av vakt som hovedregel være ferdig med siste oppdrag og tilbake på stasjonen. Det gir ambulansepersonellet tid til nødvendige administrative oppgaver, som vaktrapportering, vask av bil og uniform.

• l god tid før ambulansenes vaktbytter tar AMK-sentralen ned all aktivitet som kan vente, for å frigi kapasitet.

Eksempler på oppdrag som venter til det blir en ledig ressurs som kan fullføre innenfor arbeidstid er: Grønne oppdrag, som kjøring til og fra planlagte ambulanseflyoppdrag, og enkelte gule hasteoppdrag nærmere opp mot vaktskiftet.

– Dette har tatt ned overtidsbruken til et minimum. Men fortsatt er det overtid flere ganger i uken også i Tromsø, så helt i mål er vi nok ikke, sier Aune-Lundberg.

Håper på bedring i 2024

– Vi har sett på hva de har gjort i Tromsø og hvilke løsninger som kan overføres, sier ambulansesjef Ola Borstad ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Ambulansesjefen sier at OUS tar problemet med høy overtidsbruk på høyeste alvor. Han mener heller ikke at det rimelig at de ansatte i ambulansetjenesten skal holde av sin fritid for å være tilgjengelige.

LES OGSÅ: Eldrebølgen treffer akuttmottaket: Hvor langt skal vi strekke oss for å holde dem i live?

– Det er foreslått å ta biler vekk fra skjermen også her. Men det er utfordringer med det også, sier han.

Det er flere motforestillinger mot et slikt tiltak. Hvis folk får vite at det ikke er biler tilgjengelig, samtidig som de ser sykebiler passere, kan det virke rart.

– Det er vanskelig å skissere de løsningene. Det er det vi diskuterer i arbeidsgruppen. Vi jobber med saken og ser på alle alternative løsninger. Hensikten er at det skal virke bra for våre ansatte uten å redusere tilbudet til våre pasienter, sier ambulansesjefen.

*1 Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral betjener nødnummeret.