Jo Straube

jo.straube@fagbladet.no

– Det er vanskelig å planlegge fritiden. Jeg kan ikke booke timeavtaler eller reise samme dag som jeg er på jobb, sier Erik Helgerud, paramedic ved Søndre Follo ambulansestasjon.

– Om jeg likevel må gjøre det, er jeg nødt til å legge til minst tre timer overtid etter hver eneste vakt, noe som medfører 400-450 timer tatt av min fritid i året, legger han til.

Årsaken er at det svært ofte dukker opp oppdrag helt på tampen av vakten, og ingen er der til å ta over.

I gjennomsnitt er den uforutsette overtiden for ambulanseavdelingene i Oslo og Akershus rundt én time per tilfelle.

Helgerud er ikke kritisk til antall overtidstimer, men at overtidsbruken er uforutsigbar. De ansatte vet aldri når og om de skal jobbe overtid.

– Fordi arbeidstiden ikke er forutsigbar, utgjør overtid en større helsemessig stressbelastning enn timetallet skulle tilsi, sier han.

LES OGSÅ: Overtid i ambulansen: – Misbruk av helsepersonelloven

FRITIDSPROBLEMER: – Det er vanskelig å planlegge fritiden, sier ambulansearbeider Erik Helgerud på Søndre Follo ambulansestasjon.

Jo Straube

Måtte utsette nyttårsfeiring

På nyttårsaften i fjor opplevde Erik Helgerud å få et oppdrag fem minutter før arbeidstiden var over. Da ønsket han at sykehuset hadde hatt en annen bil i beredskap.

– Familien som var kommet for å feire, måtte starte uten meg. Jeg var først hjemme 2,5 timer etter arbeidstidens slutt.

Morten Marthinsen er paramedic og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet på prehospital klinikk ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Han forteller at de har tatt opp overtidsbruken med ledelsen.

– Men det går for tregt, mener han.

Derfor har vernetjenesten ved sykehuset varslet Arbeidstilsynet om det de mener er «ulovlig mye overtid».

LES OGSÅ: Jakta på det feilfrie helsevesen. Derfor går det galt

– Overtid er normalen

I et tilsyn som Arbeidstilsynet gjorde på sykehuset i 2020, skriver de at OUS sin utstrakte bruk av overtid gjorde arbeidshverdagen til de ansatte uforutsigbar.

De skriver også at overtiden som ble benyttet, ifølge de tillitsvalgte, «synes å være en mer fast ordning, da det er store muligheter for at det dukker opp ett oppdrag på slutten av en vakt».

BELASTENDE: – Den utstrakte overtidsbruken er en stor belastning for den ansatte, sier Marthinsen, paramedic og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet prehospital klinikk ved Oslo universitetssykehus. 

Per Flakstad

Arbeidstilsynet fastslo at OUS ikke har etablert tilstrekkelig sikring for at den ansatte kan avslutte til avtalt tid.

– At ansatte ikke vet når man kan gå hjem fra jobb, er en utfordring som har vart over lang tid. Det er en stor belastning for den ansatte, sier Marthinsen.

LES OGSÅ: Eldrebølgen treffer akuttmottaket: Hvor langt skal vi strekke oss for å holde dem i live?

Ambulansearbeiderne mener overtiden gjør det vanskelig å:
• hente i barnehagen. Hvem tar ansvaret når jeg ikke dukker opp når barnehagen stenger?
• planlegge fritidsaktiviteter sammen med barna, eller egne aktiviteter.
• avtale timer hos tannlege, frisør eller lege.
• planlegge reiser med familie og venner.

Verst utenfor Oslo

Det har heller ikke vært uvanlig at en ambulansebil på vei hjem fra oppdrag på overtid, blir kalt ut på enda et nytt oppdrag.

Dette er det blitt slutt på etter at utfordringen ble tatt opp gjentatte ganger.

I og rundt en stor by som Oslo er det alltid en overhengende fare for å være i nærheten av et hastende – eller akutt tilfelle:

Ambulansebiler på vei tilbake til stasjonen er tilgjengelige for AMK-sentralen selv om personellet om bord skal gå av vakt.

Verst er det for distrikter der det er langt mellom ambulansestasjon, pasienter og leveringssteder som sykehus og legevakt.

For ambulansebiler stasjonert i Oslo sentrum, er det kortere avstander, og derfor er overtiden i gjennomsnitt kortere.

UFORUTSIGBART: Selv om du som ambulansearbeider skal gå av vakt om femten minutter, risikerer du å bli kalt ut på nytt oppdrag.

Jo Straube

Mangler biler

Ambulansetjenesten ved OUS har et etterslep på levering av ambulansebiler som strekker seg tilbake til 2022.

Men hovedtillitsvalgte påpeker at det ikke bare er å sette inn ti nye biler når de kommer.

– Vi må starte med å redusere oppdragsmengden. Vi er der for pasienten, og jeg jobber gjerne overtid for å redde liv, sier Marthinsen.

Han mener at de som jobber i ambulansen, som hovedregel må vite når arbeidsdagen slutter.

– Om vi kan kjøre guttungen på fotballtrening eller om vi kan bestille en fysioterapitime, sier han.

– For mange hasteoppdrag

Som Fagbladet tidligere har skrevet om, har antall akutte ambulanseoppdrag på Sørlandet økt med nesten 90 prosent siden 2012.

Dette er en tendens som går igjen over hele landet.

Marthinsen forteller at ambulansearbeidere er oppgitt over hvilke oppdrag de kjører ut på.

Mange oppdrag som er kategorisert som hasteoppdrag mener han kunne ventet et kvarter og blitt tatt etter vaktbytte av påtroppende skift, istedenfor av skiftet som skal gå av vakt.

– Et vanlig hasteoppdrag er fallskader på sykehjem, særlig i helgene. Det kan være en person har falt lørdag kveld og skal kjøres til legevakt for røntgen søndag. Slikt er ikke akutt livstruende.

LES OGSÅ: Pressa akutt-tjeneste: – Folk ringer på grunn av en forstuet ankel, selv om de står i en taxikø

Ingen enkle løsninger

Særlig plaget med utstrakt overtidsbruk er distriktet Søndre Follo. Også Bjørkelangen, Eidsvoll og Ullensaker peker seg negativt ut.

– Man har prøvd å ha flere 12-timersvakter og flere kortere vakter og håpet på mindre overtid ved vaktbyttene. Men foreløpig har det ikke hjulpet, forteller Marthinsen.

Han peker på flere faktorer som kan bidra til redusert overtidsbruk:

• I den medisinske indeksen, som kategoriserer oppdrag etter «Akutt», «Haster» og «Vanlig», er det behov for å differensiere hasteoppdrag i større grad.

• Bedre flåtestyring: Ved å benytte ambulansebiler fra nærliggende områder når det er mulig, kan man unngå å sende ambulansebiler som er på vei av vakt på nye oppdrag.

• Større overlapp mellom vakter. I Oslo sentrum er det i dag kun en halvtime overlapp mellom de seks bilene som kjører på dag- og kveldsskift på hverdager, samt ett kvarter overlapp mellom kveld og natt fredag.

{u1}

Ledelsen: – Ikke uenig i kritikken

Ambulansesjef Ola Borstad, som også er konstituert klinikkleder fram til 30. mai, sier at de jobber for å redusere denne utfordringen for sine ansatte.

– Det er ikke rimelig at de ansatte i ambulansetjenesten skal holde av sin fritid for å være tilgjengelige. Det er det ikke uenighet om. Vi er ikke i mål, men trenger å jobbe videre med det, sier han.

Sykehuset har nedsatt en arbeidsgruppe. Borstad mener det er gjennom å jobbe sammen her at de finner løsninger, og at det er lite trolig Arbeidstilsynet kommer med dem.

Arbeidsgiver vil ta ansvar for overtidsbruken, men mener samtidig at en av utfordringene er at over 50 prosent av oppdragene blir kategorisert som akutte.

– Når en så høy andel er klassifisert som så alvorlige, er det vanskelig å finne gode regler for hvordan vi organiserer oss, sier han.

IKKE UENIG: Ambulansesjef Ola Borstad innrømmer at OUS ikke er i mål, men trenger å jobbe videre med overtidsbruken.

Foto: OUS

LES OGSÅ: Sykehuset: Vi må snakke om døden

I gang med endringer

Sykehuset har så langt igangsatt et arbeid med å holde oversikt over pauser og prøvd ut forskjellige turnuser.

Bytte av personell kan også gjennomføres under pågående oppdrag. Dette er noe sykehuset ser på: Hvilke oppdrag egner seg for å organisere vaktskifte på denne måten?

Ambulansesjefen sier også at det er for mange pasienter som blir plassert i det øverste nivået (rødt/akutt), og at det er behov for en gjennomgang av differensiering.

Dette er kjent blant annet fra Danmark, der ambulansetjenesten opererer med en todeling av hver av de tre kategoriene rød, gul, grønn (akutt, haster, vanlig).

– Det finnes ikke en rask løsning her, sier Borstad, som håper å kunne vise til nedgang i overtidsbruken allerede i 2024.