MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Kapasiteten i akutt-tjenesten er sprengt – et tema Fagbladet har satt søkelys på i en rekke artikler.

Både ansatte og ledelse på Sørlandet sykehus peker på at prioriteringen av pasienter blir tøffere i framtida.

På akuttmottaket i Arendal er det ikke uvanlig at det kommer inn pasienter på rundt 100 år. Hvor lenge og hvor mye skal vi behandle, spør de ansatte her.

– Dette er viktig i et befolkningsperspektiv: Vi er altfor redde for å ta opp at vi alle skal dø på et tidspunkt, sier fungerende fagdirektør Mikkel Høiberg i Klinikk prehospitale tjenester på Sørlandet sykehus.

– Vi må diskutere med eldre pårørende hva de ønsker seg for resten av livet sitt. Hvis du får en lungebetennelse, hva ønsker du da? Ønsker du å bli her på sykehjemmet, eller vil du legges inn på sykehuset? Hvis ingen spør, da kan vi ikke vite, og det blir den som er i situasjonen når noe skjer som må ta en avgjørelse, sier Høiberg, som anbefaler å snakke åpent med nære, eldre pårørende om hva de vil videre i livet.

Berøringsangsten er også framtredende når det kommer til organdonasjon, mener Høiberg.

– Her er vi for dårlige til å ta diskusjonen: Hva ønsker vi hvis vi havner i en ulykke og ikke overlever? Hvis man ikke har tatt et valg, mister man muligheten til å gjøre andres liv bedre, påpeker han.

Ambulansen rykker ut til flere enn dem som trenger det

Men det er ikke bare den åpne samtalen og prioriteringen av pasienter som kan bidra til mindre press mot den akuttmedisinske førstelinja.

Ambulansearbeider og tillitsvalgt Lars Vereide peker på at ambulansen rykker ut på for mange oppdrag som ikke er akutte.

Han mener at nødsentralen AMK(*1) må få mulighet til å prioritere hardere og bruke faglige vurderinger i møte med dem som ringer.

IKKE ALLTID AKUTT: Lars Vereide mener det er for mange oppdrag som defineres som akutte.

Erling Slyngstad-Hægeland

Det er umulig helt å unngå såkalte samtidighetskonflikter(*3) og at ambulansen rykker ut til mennesker som ikke har akutt behov for hjelp, mener ledelsen på Sørlandet sykehus.

Sorteringssystemet som brukes i AMK innebærer at ambulansen rykker ut til flere enn dem som faktisk trenger det. Slik skal det også være, påpeker klinikkdirektør for Klinikk prehospitale tjenester, Espen Jarle Hansen. Dette kalles overtriagering(*2).

– Men så er det et poeng at den ikke blir for stor, det er i alles interesse, understreker han.

– Noen ganger ser vi at personer som henvender seg hyppig til AMK kanskje ikke har behov for akuttmedisinsk hjelp. Da er det viktig å ha et tett og godt samarbeid med kommunen der pasienten har bostedsadresse, sier Hansen.

Spørsmålet er om helsehjelpen som ytes er forsvarlig. Svaret er ja, ifølge klinikkdirektør Espen Jarle Hansen og fungerende fagdirektør Mikkel Høiberg.

Eldrebølgen treffer akuttmottaket: Hvor langt skal vi strekke oss for å holde dem i live?

Bedre samarbeid mellom kommune og spesialist

Han og kollega Mikkel Høiberg starter arbeidsuka med å møte Fagbladet på Teams. Det overordnede spørsmålet bak intervjuet er krevende nok: Hvordan ser den akuttmedisinske kjeden ut fra ledelseskontorene? Hansen er opptatt av å heve blikket:

– Det er fryktelig vanskelig å dekomponere en sammenhengende akuttmedisinsk tjeneste. Vi må se på samarbeidet mellom sykehus og kommune, og forsikre oss om at hver enkelt aktør ivaretar de oppgavene de skal og har de ressursene de trenger. Med ressurser mener jeg ikke bare penger og personell, men også kompetanse, sier Hansen.

ELDREBØLGEN: Det er ikke uvanlig at det kommer inn pasienter på rundt 100 år til akuttmottaket i Arendal.

Erling Slyngstad-Hægeland

Han forteller om et pilotprosjekt som nå står på trappene i Agder. Dette skal forsterke nettopp samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Her skal video brukes for å bedre dialogen mellom ambulanse og legevaktleger.

{f1}

Ikke det aller beste

Pilotprosjektet er et konkret eksempel på bakkenivå, men de to direktørene drar stadig perspektivet opp dit hvor alle brikkene kan observeres. 

– Vårt mandat er å levere forsvarlige helsetjenester, ikke de aller, aller beste helsetjenestene. Det er det ikke penger til i norsk helsevesen, sier Høiberg.

Derfor er det viktig med en diskusjon i samfunnet om hvor mye penger vi skal bruke på helsesektoren og hva som er gode helsetjenester, mener han. Forventningene til behandling i befolkningen er med rette høye, men litt folkeopplysning skader dog ikke, ifølge Høiberg: 

– Det er viktig at befolkningen skjønner hvilke tilbud de har, men også hva de legger beslag på av tjenester, sier fagdirektøren.

– For når skal vi ringe 113? Og når er legevakt eller fastlege rett destinasjon? I Danmark har man drevet et slikt opplysningsarbeid for å minske trykket mot 113, forteller Høiberg, som selv er dansk.

Må se på konsekvensene av mer faglighet

Alle de ansatte Fagbladet har snakka med i den akuttmedisinske førstelinja etterlyser at AMK-sentralen får bruke sin faglige kompetanse til å sile telefonene bedre.

Høiberg er ikke uenig i at det kan være en god idé, men:

– Det triageringssystemet vi har i dag er bygd på erfaring og undersøkelser, så vi vet at det er egna til å sortere ut dem som trenger helsehjelp. Og så kan vi diskutere om dette systemet kan utvikles, det er vi ikke uenig i, men da må vi iallfall først undersøke nøye og se på konsekvensene av en eventuell endring, sier han.

Pressa akutt-tjeneste: – Folk ringer på grunn av en forstuet ankel, selv om de står i en taxikø

Må lære av feil

De ansatte Fagbladet har snakka med i den akuttmedisinske tjenesten mener at redselen for å gjøre feil også kan være en forklaring på at for mange blir henta i ambulansen og innlagt på akuttmottaket.

Ledelsen på Sørlandet sykehus svarer ikke entydig på om helsevesenet er for redd for å feile. 

– Helsevesenet består av mennesker som behandler andre mennesker. Muligheten for feil vil alltid være til stede, påpeker Hansen.

Det viktige er å lære av dem, mener han.

Jakta på et feilfritt helsevesen: Derfor går det galt

– Vi må ha både en organisasjon og kultur som gjør at det er trygt å identifisere uønskede hendelser og lære av dem. Et godt samarbeid med tilsynsmyndigheter som Statsforvalteren og Helsetilsynet er sentralt, mener Høiberg.

– Og en ydmykhet for at det er lett å sitte i etterkant og vurdere, når man har alle svarene. Det kan nok de ansatte som har vært med i hendelsen føle litt på, legger han til.

Høiberg forteller at sykehuset gjør systematiske hendelsesanalyser, både av det som går dårlig og det som går bra.

*1 AMK står for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Dette er en nødsentral som svarer på nummeret 113.

*2 Overtriagering betyr at det tas inn litt flere pasienter enn dem som trenger akutt hjelp. Slik sikrer man at alle livstruende tilstander blir fanga opp.

*3 En samtidighetskonflikt er når flere henvendelser eller hendelser skjer samtidig.