KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Boikott eller ikke boikott. Debatten går på LO-kongressen etter at LO-ledelsen ikke lenger vil ha økonomisk boikott av Israel, og heller ikke bruker ordet folkemord.

Kritikerne, med Fagforbundets delegater i spissen, mener LO med det vanner ut politikken sin, i en situasjon som kaller på skjerpede uttalelser og tiltak.

Samtidig har 38 organisasjoner fra palestinsk fagbevegelse og sivilsamfunn bedt LO kreve økonomisk boikott av Israel, blant annet. "Vi oppfordrer på det sterkeste LO til å gjøre det å få slutt på medvirkning til sin høyeste prioritet, som et uttrykk for reell solidaritet med den palestinske kampen for frigjøring, selvbestemmelse, samt retur og erstatning for våre flyktninger", skriver de i et brev til kongressen.

KLAR: Rami Samander sier palestinere i hjemlandet står overfor en eksistensiell trussel.

Øystein Windstad

Blir deltakende part

Fagforbundet har ingen palestinere blant sine delegater. Men Fagbladet har snakket med to engasjerte palestinske medlemmer. De har krystallklare meninger.

  – Dersom LO ikke går for en full boikott, mener jeg de velger å være likegyldige og fraskrive seg det folkerettslige ansvaret. De blir en deltakende part i det pågående folkemordet, sier Bjørg Sabrin Timraz.

– Palestinerne står nå overfor en ekte eksistensiell trussel. Solidaritetserklæringer er bra, men det vi trenger for å stoppe det pågående folkemordet er handling ikke bare ord, sier Rami Samandar.

Må ikke svikte

Samandar synes det er flott at palestinsk fagbevegelse og andre sivile organisasjoner har henvendt seg til norsk LO og sagt tydelig fra hva som kreves i dagens situasjon. Nå er det viktig at LO hører på hva palestinere sier, understreker han og minner om at ingen arbeidere har lidd så mye som palestinske arbeidere.

VIL HJEM: Rami Samandar har planer om å besøke familien på Vestbredden i sommer.

Rami Samandar

– Ingen mødre har betalt en så høy pris som palestinske mødre. Ingen barn har mistet så mye som palestinske barn, som også har mistet sin framtid.

– Ingen bevegelse står nærmere folket enn fagbevegelsen. Da må ikke LO svikte, men stå side om side med sine palestinske kamerater, være tydelig og kreve boikott og sanksjoner, sier Samandar, som jobber som prosjektleder i Oslo kommune og står på 7.plass på SVs liste til Stortingsvalget.

Ser på et folkemord

Timraz er kommunikasjonsrådgiver ved Stavanger universitetssjukehus. Hun sier en av grunnene til at hun valgte å organisere seg i Fagforbundet var at organisasjonen alltid har gått i front med utvetydig støtte til Palestina.

–  Fagforbundet har  i mange år gjort det rette for Palestina. Det er viktig for meg som palestiner. Nå forventer jeg at også LO tar det riktige valget. Vi kjenner alle på stor maktesløshet. Verden ser på et folkemord. Da kan ikke LO være utydelig og vag.

SUPPORT: Fagforbundet har gitt støtte til Palestina på mange måter. Her på fotballbanen.

Jo Straube

Familie på Gaza

Timraz har sin kjernefamilie i Norge, og sammen med faren Fuad Timraz startet hun «Støttegruppa for palestinsk fotball», som siden 1990 har sørget for å at palestinske unger får oppleve Norway Cup. Resten av familien hennes, alle onkler, tanter og søskenbarn bor i Gaza. I starten av krigen mistet hun mange familiemedlemmer. Så fulgte en periode der familien etter forholdene klarte seg greit når det gjelder økonomi, mat og helse. Men nå er situasjonen prekær.

– Nå sliter de med å få tak i mat. De sulter. Å være vitne til dette er helt jævlig, sier Timraz, som også mistet en fetter for bare to uker siden.

SULT: – Det er tungt å være vitne til at familiens lidelse, sier Bjørg Sabrin Timraz.

Privat

Stor bekymring

Samandar har venner både i Gaza og på Vestbredden. Hans foreldre og to søsken bor på Vestbredden. Da Fagbladet intervjuet ham i november 2023, var han svært bekymret for hva som kunne skje med dem alle. Siden er venner og barn av venner blitt drept.

– Familien på Vestbredden er veldig redde, selvfølgelig. De beveger seg ikke rundt, men oppholder seg bare i landsbyen de bor i. De bekymrer seg også for hva som kan skje med meg, fordi jeg har planlagt å reise ned til dem i sommer.

Samandar mener LO-kongressen har en historisk sjanse til å stå i front i solidaritetsarbeidet.   

– Men da kan man ikke vike unna og si: Ja, vi heier på dere, men ikke å gjøre noe, slik som resten av samfunnet gjør. En eksistensiell trussel krever konkret handling.