Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Å samle Stortinget om et løft for både dagens pensjonister og den ene millionen som i dag står uten pensjon fra første krone, var fasiten etter tirsdagens behandling i Stortinget.

Ap-leder Jonas Gahr Støre kaller det et stort gjennombrudd også for hans eget parti – selv om Ap ikke opprinnelig var med på initiativet fra SV og Frp:

– Nå har vi fått gjennomslag for to av våre hovedkrav ved valgkampen i 2017. Pensjon skal reguleres mer rettferdig. Pensjonistene skal ikke gå i minus når lønnstakerne går i pluss. Og nå skal det også betales pensjon fra første krone. Det foreslo vi og SV for flere år siden, men har vært stemt ned hver eneste gang. Dette er et klart uttrykk for at det er vanlige folks tur.

– Nå er det renholderne, vektere, butikkansattes tur. Vi er kvitt en urettferdighet som forsterker ulikheten mellom fattig og rik i pensjonisttilværelsen, fortsatte han.

– Det er bare en bismak. Det skal ikke gjelde før 2023 og innføres gradvis over en treårsperiode. Men her ser vi et mønster: Kapitaleierne får skattekutt og krisestøtte uten krav mot oppsigelser og utbytte mens de som tjener minst, må vente, sa Jonas Gahr Støre.

• Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Ikke gå i minus

Etter pensjonsforliket på Stortinget tirsdag er det blant annet slutt på at pensjonistene skal tape kjøpekraft ved trygdeoppgjøret – minstepensjonen øker med 4000 kroner i året, og fagbevegelsen og opposisjonen på Stortinget har fått gjennomslag for pensjon fra første krone fra 2023.

Men Pensjonistforbundet får ikke innblikk og lov til å bli en del av Teknisk beregningsutvalg (TBU), og får ikke forhandlingsrett.

Likevel synes stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk (SV) dette er en gledens dag.

– Vi forsøkte å få samtaler om pensjon og Frp responderte positivt. Sammen med Pensjonistforbundet har vi klart å få gjennomslag. Vi hadde håpet å komme enda lenger, men er glad for det vi har fått til, sier Solfrid Lerbrekk til FriFagbevegelse.

Da henviser hun til at man ikke har lagt inn klare vedtak for å få minstepensjonistene over EUs fattigdomsgrense.

Også Høyres Heidi Nordby Lunde er glad for vedtakene i Stortinget tirsdag:

– Jeg synes vi skal feire at vi nå står sammen om å innføre pensjon fra første krone. Jeg håper at Arbeiderpartiet gjør det samme, sa hun.

Ikke salderingspost

Frps arbeidspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, er glad for at det er slutt på at pensjonistene skal være salderingsposten i budsjettene.

– Sammen med og Pensjonistforbundet har vi utarbeidet et kompromiss i Stortinget hvor vi får gjennomslag for mye, selv om vi gjerne skulle gått enda lenger. Vi har moderert oss slik at vi kan få flertall. Men jeg er skuffet over ikke å få flertall for en opptrappingsplan for å løfte pensjonistene over EUs fattigdomsgrense, sa Erlend Wiborg.

Frp-leder Siv Jensen påpeker at det viktigste ved denne behandlingen er at vi midlertidig retter opp forskjeller i kart og terreng.

– Pensjonsreformen la en reguleringsmekanisme som har gjort at pensjonistene har tapt kjøpekraft. Nå har vi fått en midlertidig mekanisme fram til vi får pensjonsutvalgets innstilling. Men det er gode midlertidige gjennomslag, sa Siv Jensen.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ville aller helst ventet på evalueringsutvalgets innstilling før man gjorde vedtakene som Stortinget fattet tirsdag.

Les også: 15 spørsmål og svar om ny pensjonskonto

Han ble utfordret på hvorfor man må vente med å innføre pensjon fra første krone.

– Pensjon fra første krone er et viktig prinsipp. Vi har aldri vært mot selve prinsippet. Men det er en grunn til at vi nå vil vente. Det er en ekstremt krevende situasjon for mange i norsk næringsliv, spesielt i bransjer som har arbeidstakere dette vil gjelde for. Det tilsier en viss overgangsperiode, sa Isaksen.

Han bekreftet også at det ikke er snakk om pensjonssparing på 2 prosent fra første år.

Et forslag fra Bjørnar Moxnes fra Rødt fikk støtte fra alle opposisjonspartiene på venstresiden, inkludert MDG og Senterpartiet. Forslaget gikk på at regjeringen må «sikre at det utredes hvilken effekt levealdersjusteringen har for ulike inntekts- og yrkesgrupper. Og at regjeringen må «komme med forslag som sikrer at de økonomiske forskjellene mellom de ulike gruppene av pensjonister reduseres».

Her er vedtakene

Dette innebærer vedtaket:

Etter forslag fra samlet komite:

* Pensjonene skal løpende reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Forslag fra samlet komite.

* Trygdeoppgjørene skal legges fram som egen sak for Stortinget i vårsesjonen fra og med trygdeoppgjøret for 2021.

* Det skal etableres kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.

Etter forslag fra Ap, Frp, Sp og SV:

* Det skal legges inn en kompensasjon i neste trygdeoppgjør for trygdeoppgjøret 2020, tilsvarende differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Etter forslag fra Ap, H og KrF:

* Stortinget skal orienteres om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer samt hvordan innstillingen blir fulgt opp.

* Stortinget skal få rapport om utviklingen i antall mottakere av minstepensjonsnivå, samt utviklingen i lavinntekt blant alderspensjonister.

* Pensjonsutvalget skal vurdere hva som er rimelig inntektsnivå i folketrygden for ulike stønadsgrupper, blant annet vurdert opp mot hensynet til sliternes muligheter til å gå av med pensjon fra 62 år.

* Organisasjonene kan ved trygdeoppgjørene forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.

Etter forslag fra Ap, SV og Frp:

* Stortinget ber regjeringen sikre at beløpet på 4.000 kroner vedtatt i desember 2020 videreføres som en permanent økning av minstepensjonen for enslige fra 1. januar 2021 og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret for 2021.

Etter forslag fra H, Frp og KrF:

* Innføring av pensjon fra første krone fra 1. januar 2023 med tiltak for arbeidsgiversiden og overgangsregler for at ordningen kan videreføres i en opptrappingsplan på tre år.