PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Den tidligere fagforbundslederen er i dag leder for pensjonistforbundet. Han minnet politikerne i arbeids- og sosialkomiteen på at det er vanskelig for folk flest å forstå hvordan de på den ene siden kan be ansatte stå lenger i jobb, samtidig som de ikke gjør noe med samordningsreglene som gjør at offentlig ansatte taper mer og mer pensjon jo lenger de jobber.

– Dagens regler er et klart brudd på det dere hver eneste dag ber oss om å gjøre. Det strider rett og slett mot sunn fornuft å ikke gjøre noe med dette, sa Jan Davidsen i den åpne høringen om forslaget om å endre samordningsreglene.

• Hans (69) taper pensjon for hver måned han jobber

Pensjon ned mot halv lønn

Dagens regler er et resultat av pensjonsreformen i 2011. Kort fortalt blir offentlig ansatte som arbeider ut over 67 år rammet av samordningen mellom den tjenestepensjonen de har opptjent og pensjonen fra folketrygden.

De som tar ut folketrygd fra de er 67 år, men fortsetter å jobbe, taper pensjon hver måned fordi samordningen fortsetter selv om de har begynt å ta ut pensjon fra folketrygden. Når de senere velger å slutte, blir folketrygden beregnet ut fra sluttidspunktet, mens det de faktisk får, er mye mindre siden de allerede har begynt å ta den ut. Hvis den teoretisk beregnede folketrygden er på 66 prosent av lønnen deres, får de ingen tjenestepensjon selv om de har betalt inn to prosent av lønna til ordningen i så mye som 40 – 45 år.

Siden den folketrygdpensjonen de faktisk får er mye lavere, kan totalpensjonen deres komme ned mot 50 prosent av sluttlønna.

FORNØYD: Hans Ravndal savnet noe, men var stort sett fornøyd med hvordan saken om hans tap av pensjon ble håndtert av organisasjonene. Her er han i samtale med Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag rett før høringen på Stortinget.

Per Flakstad

– Vi vil ikke tape pensjon

En av dem som rammes av reglene, er Hans Ravndal. Han er en av initiativtakerne til en gruppe eldre offentlige ansatte som har jobbet lenge for å få endret samordningsreglene slik at de som står lenge i jobb, ikke skal tape på det.

– Jeg synes de ansattes organisasjoner fikk fram argumentene på en god måte. Men jeg skulle ønske at det hadde blitt lagt enda større vekt på at vi fortsetter å betale skatt inn til de offentlige mens vi jobber, og vi fortsetter å betale inn til tjenestepensjonsordningen. Totalt sett utgjør dette en solid inntekt til det offentlige.

– Det er heller ikke slik at vi både skal ta ut pensjon fra vi er 67 og så få enda høyere pensjon når vi går av på et senere tidspunkt. Vi ønsker bare å ha regler som gjør at vi ikke taper pensjon på å stå lenge i jobb. Det burde også kommet enda tydeligere fram i høringen, sier han til Fagbladet.no.

– Ikke stor merkostnad

Ifølge direktør Erik Falk i Kommunal Landspensjonskasse, KLP, er det rundt 6000 offentlig ansatte født mellom 1944 og 1953 som er rammet av dagens regler. Samtidig minnet han om at det kanskje ville ha vært flere som hadde valgt å slutte senere hvis de ikke hadde tapt pensjon på det.

Når det gjelder kostnadene ved å endre reglene, sier han til fagbladet.no at KLP har beregnet merkostnadene til ca. 500 millioner kroner hvis alle som i dag har tapt på reglene skal få etterbetalt fra 2011. Hvordan dette vil slå ut i framtiden mener han det er vanskelig å anslå i kroner og øre.

– En endring av dagens regler vil føre til en merkostnad for kommunene og staten. Sammenliknet med pensjonskostnadene totalt sett, vil jeg ikke definere merkostnaden som stor, sier Erik Falk.

Ønsker å gi etterbetaling

Forslaget fra Sp-politikerne Per Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe og Sigbjørn Gjelsvik går kort fortalt ut på at forholdstallet som skal brukes i samordningen med folketrygden aldri kan være mindre enn én. Etter dagens regler er dette forholdstallet én når du har tatt igjen effekten av levealdersjusteringene, og så synker det slik at det er på 0,564 hvis du jobber til du er 75. Det er derfor pensjonen blir lavere.

Hvis dette forholdstallet aldri skal være lavere enn én, vil ikke Hans Ravndal og andre som velger å stå lenge i jobb tape pensjon. Ifølge forslaget skal også endringen ha virkning fra 1. januar 2011, slik at de som allerede har tapt pensjon skal få kompensert tapet.

Handler om prinsippene i pensjonsreformen

Alle arbeidstakerorganisasjonene, LO, Unio, YS og Akademikerne støtter forslaget og argumenterte i høringen for at reglene må endres.

– Forslaget retter opp en urimelig virkning av pensjonsreformen som bare rammer offentlig ansatte, derfor er vi glad for forslaget og støtter det, sa Ingerid Marie Utvik i NTL på vegne av LO.

– Hvis myndighetene ønsker at også offentlig ansatte skal stå lenger i jobb må de legge til rette for at folk velger å gjøre det, sa Erik Orskaug i Unio.

– Mange velger å slutte fordi de ikke vil tape pensjon, sa Andreas Moen i YS.

– Offentlig ansatte får kanskje ikke igjen de pengene de selv har betalt inn i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Det blir helt feil at noen skal betale for å få folketrygden sin, sa Anders Kvam fra Akademikerne.

Samlet mente organisasjonene at denne saken handler om at dagens samordningsregler må endres hvis myndighetene ønsker å stå fast på prinsippene i pensjonsreformen.