Titti Brun

titti.Brun@fagbladet.no

Fagbladet har tidligere skrevet om Per Inge Heitmann Olsen (41) som i ti år har prøvd å samle nok praksis til å ta fagprøven som praksiskandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Han har fått avslag på avslag. Både fordi fylkeskommunen mente han ikke hadde nok arbeidspraksis. Og deretter fordi de mente at eksamen, som han besto i 2010, ikke lenger er godkjent.

– Da var jeg nær ved å gi opp. Samtidig er jeg veldig engasjert i ungdommene. Det er blitt en livsstil, sier Per Inge, som bor i Nesseby kommune i Finnmark.

Else tok fagbrev etter at hun fylte 40 år

Endelig godkjent

Etter at Fagbladet skrev om Per Inges sak, vurderte fylkeskommunen søknaden på nytt.

Med hjerte i halsen fikk Per Inge endelig beskjeden han hadde håpet på i flere år. Fylkeskommunen har nå innrømmet feil i egen saksbehandling, og konkluderer nå med at teoriprøven fra 2010 er godkjent.

I tillegg fikk han bekreftet at han har nok praksis til å gå opp til fagprøven.

– Jeg trodde knapt hva jeg hørte. Nå er jeg på vei til jobben på Ungdomshuset, men i morgen den dag skal jeg melde meg opp til fagprøven, sier en superfornøyd praksiskandidat.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LIVSSTIL: - Å jobbe sammen med ungdom er blitt en livsstil. Jeg trives med det, sier Per Inge Heitmann Olsen.

private foto

Her er fire måter å ta fagbrev på. Én av dem er helt ny.

Over 500.000 voksne nordmenn er ufaglærte

Tall fra SSB viser at over en halv million voksne nordmenn er ufaglærte. Samtidig stuper etterspørselen etter arbeidsfolk uten utdanning.

Helt siden 1957 har det eksistert en praksiskandidatordning i Norge. Den sikrer at folk med lang og allsidig yrkespraksis, kombinert med en teorieksamen, skal kunne ta fagbrev. Det øker sjansen for fast jobb, høyere lønn og gir karrieremuligheter.

Mange voksne er til enhver tid i gang med å ta teoriprøver og samle opp fem års praksis som er kravet til praksiskandidater. Over 170.000 personer over 25 år besto fagprøven i perioden 1998–2015.

Det er fylkeskommunene som godkjenner praksiskandidater som søker om å gå opp til fagprøven. Retningslinjene fra utdanningsdirektoratet er felles, men fylkeskommunene tolker dem forskjellig. Det skaper frustrasjon for mange kandidater som ønsker å ta fagbrev.

– Vår jobb er å tilrettelegge

Finnmark har i mange år ligget dårlig an på statistikken for fagutdannede. Tidligere tok bare omkring 150 finnmarkinger hvert år fagbrevet som voksen. I 2014 økte antallet til over 200 årlig.

– Fortsatt er det lavt. Det er mange som sitter på mye kunnskap og erfaring. Vår jobb er å tilrettelegge for at flest mulig får dokumentert sin kompetanse, sier Elisabeth Hegge, fagleder for fagopplæringen i Finnmark fylkeskommune.

Per Inges hjertesukk på face

En av dem er Per Inge Olsen. Han uttrykte sitt hjertesukk på Fagforbundets Facebook-side for ansatte i fritidsklubber. Han var oppgitt over vanskelighetene med å få godkjent praksis og teori. Og over manglende informasjon fra fylkeskommunen.

– Det fins nesten bare deltidsarbeid innen ungdomsarbeid, og det tar lang tid å samle fem års relevant praksis. Spesielt på et lite sted som Nesseby, sukker han.

Derfor har han de siste årene også jobbet i Vadsø kommune.

Det siste året har han vært leder for tre ansatte på Ungdommens Hus i Vadsø. Men sin egen stilling kunne han ikke søke på, fordi han ikke har fagbrevet.

Kommunalsjef for kultur- og oppvekst i Vadsø, Kurt Schølberg, gir Per Inge de beste skussmål og var allerede i fjor villig til å betale eventuelle utgifter i forbindelse med fagprøven.

– Han har super kontakt med de unge og er en fantastisk ressursperson. Jeg ville gjerne hatt ham i staben, sier Schølberg.

Beklager feilen

Fagleder i fylkeskommunen Elisabeth Hegge beklager nå en rekke feilvurderinger som rammet Per Inge.

– Det var feil å si at teoriprøven var for gammel. Det er en feil vi gjerne skulle unngått. Endringer i den videregående utdanningen har ført til endrede eksamenskoder, som igjen har ført til misforståelsen, sier Hegge.

Hun bekrefter også at praksistiden nå er godkjent.

– Etter at han sendte inn ny dokumentasjon, kombinert med tiden som er gått, har han samlet nok praksistid, bekrefter Hegge.

Hva er relevant arbeidserfaring?

Flere av reglene for vurdering av praksis gir rom for at fylkeskommunene tolker dem ulikt.

I retningslinjene for vurdering av praksis står det blant annet at «verken kompetansemålene i læreplanen eller bestemmelser i lov og forskrift gir grunnlag for å kreve en bestemt type bedrift eller et bestemt praksissted.»

Per Inge trodde at han gjennom sitt arbeidsliv og frivillig innsats hadde samlet nok praksis. Han har jobbet i ungdomsklubber, barne– og ungdomsskoler, i tillegg til barnehage. Parallelt har han i fire år vært en av ildsjelene, og etterhvert leder for det forebyggende ungdomsarbeidet Rockebussen Finnmark. Han har også i mange år på fritiden jobbet med «Ung kultur møtes» (UKM).

Dette ble lagt til grunn når han endelig fikk godkjent praksisen.

Men Per Inge har tidligere hatt flere jobber i full stilling. Alt fra utearbeider på Varanger samiske museum, produksjonsarbeider, vaktmesterassistent, røkter og kioskmedarbeider.

Spørsmålet er hvorfor ikke Finnmark fylkeskommune så tidligere arbeidsår som relevant.

– Regelverket setter grenser for hva som er relevant praksis. Vi har sett på årene etter teoriprøven. Etter en ny, samlet vurdering er dette nok arbeidspraksis, sier Elisabeth Hegge.

Feil informasjon

Ifølge retningslinjene for fagprøven skal kandidaten selv foreslå prøvested. Per Inge ønsker å ta prøven i en fritidsklubb. Tidligere har han av to saksbehandlere fått muntlig beskjed om at han må regne med å ta selve fagprøven i en barnehage.

Dette viser seg å være feil. Elisabeth Hegge bekrefter at det er vanlig at kandidaten tar prøven på egen arbeidsplass, og at det er naturlig at han kan ta den i fritidsklubben.

Heller ikke opplyst om klagerett

Når fylkeskommunen vender tommelen opp eller ned for praksis og teori, kalles det et vedtak. Da er fylkeskommunen pliktig å opplyse om klageretten. Per Inge sier han aldri har fått beskjed om denne muligheten.

– Han burde blitt opplyst om retten til å klage, innrømmer Hegge.

Han burde også vært informert om karrieresenteret, som veileder folk som ønsker å ta fagbrev eller endre karrierevei.

– Dette betyr at vi må gå gjennom rutinene på nytt.

– Vi syns det er ille hvis han opplever å ha stanget hodet veggen. Nå ønsker vi ham lykke til med fagprøven, legger hun til.