Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Fra et musikkstudio i leiligheten i New York logger 77-åringen seg på Skype for et intervju med Fagbladet. Roger Waters er en av de skapende kreftene bak Pink Floyd, et av musikkhistoriens mestselgende rockeband.

Musikklegenden har det ikke travelt. Han tilbringer godt over en time på nett med Fagbladet for å snakke hovedsakelig om sin støtte til det palestinske folket. Han jobber fortsatt med musikk, men folkelig aktivisme som «BDS» – bokstavene står for Boycott, Divestment, Sanctions og beskriver en type aksjonsform rettet mot den israelske okkupasjonen av palestinske områder – er det som opptar ham mest nå.

– Det er hele dagen hver dag nå. Bortsett fra at jeg nå og da tar meg tid til å jobbe med «This is not a drill», mitt nye show. Men mesteparten av arbeidet mitt er det jeg gjør nå. Det er dette jeg gjør nå, sier han og henviser til intervjusituasjonen.

• Her kan du lese intervjuet med Roger Waters på engelsk

Støtter Fagforbundet-kampanje

Intervjuet kom på plass etter at Waters ga sin støtte til Fagforbundets og Norsk Folkehjelps pågående kampanje for å få det norske oljefondet til å selge seg ut av over 60 selskaper. Disse selskapene er aktive i palestinske områder som er okkupert av Israel.

Okkupasjonen av Gaza og Vestbredden er ulovlig, ifølge det internasjonale samfunnet.

«Jeg ble oppriktig overrasket da jeg fikk vite om den norske medvirkningen til å støtte okkupasjonen gjennom sitt statlige pensjonsfond.» skriver han.

Videre står det:

«Det er en forferdelig skamplett på Norges omdømme som en nasjon som er opptatt av fred og humanitære spørsmål. Fondet bør trekke seg umiddelbart fra alle selskaper som investerer i det okkuperte Palestina.»

• Her kan du se listen over selskapene

Det norske statlige oljefondet investerer milliarder av kroner i selskaper som har aktiviteter i de palestinske okkuperte områdene. Hvordan reagerte du da du fikk vite det?

– Hva ellers er nytt? åpner han retorisk.

– Åpenbart bryr ikke selskapene en dritt om menneskerettigheter, stort sett gjør ikke myndigheter det heller. Det vil alltids være norske politikere, akkurat som det er engelske politikere, skotske politikere og til og med amerikanske politikere som bryr seg om menneskerettigheter. Men for det aller meste later folk i styre og stell som om de bryr seg om menneskerettigheter, mens de egentlig ikke gjør det, sier han og legger til:

– Det er alltid veldig håpefullt og takknemlig og fyller hjertet mitt med kjærlighet når fagbevegelsen står fram og uttrykker solidaritet med sine brødre og søstre rundt om i verden.

Historien om samarbeidet mellom Roger Waters og Fagforbundet startet i begynnelsen av 2019. Da var Fagforbundet bidragsyter til at palestinsk-nederlandske Ismail Ziada kunne føre en sak i det nederlandske rettssystemet.

Det Fagforbundet bidro til var at Ziada kunne saksøke den tidligere israelske generalløytnanten og politikeren Benny Gantz, som i skrivende stund er forsvarsminister i Israel, og en tidligere generalløytnant for flyvåpenet, Amir Eshel.

Seks av Ziadas familiemedlemmer var blant de over 2250 som ble drept under den israelske bombingen av Gaza i 2014. De fleste av disse var sivile. På israelsk side ble 67 soldater og seks sivile drept.

Betaler rettssaken

Etterforskere fra FN slo i 2015 fast at det ble begått krigsforbrytelser fra begge sider under gazakrigen i 2014.

På tross av at saksøkerne mener at det etter nederlandsk lov åpner for statsborgere å ta opp sivile saker om krigsforbrytelser begått i utlandet, ble saken avvist av en lokal rettsinstans i januar.

Mens Fagforbundet gikk inn økonomisk i rettssaken, tilbød Roger Waters seg dermed å betale ankesaken som skal opp i retten i september.

– Vi anker en sak i retten i Nederland. Jeg har snakket med dem og føler en tilknytning til disse folkene. Jeg betaler for deres advokater. Det er noe jeg kan gjøre, sier Waters og utdyper om sin økonomiske støtte:

– Det er mitt eget skattesystem, kan du si. Jeg hater å gi penger til myndighetene i USA, hvor jeg bor. I så stor grad som mulig deler jeg dem ut til steder hvor jeg vil at de skal gå, for å uttrykke min kjærlighet for mine brødre og søstre, sier han.

I NORGE: Roger Waters har en rekke ganger besøkt Norge, både som musiker og aktivist. Her fra Telenor Arena i 2018 under turneen Us+Them. Dagsavisen trillet en sekser på terningen og kalte den en kombinasjon av stor rockehistorie og venstrevridd vekkelsesmøte.

Vidar Ruud / NTB

Apropos penger: Det norske oljefondet er et av de største aksjefondene i verden. Hvordan tror du de reagerer når de får høre at du vil at de skal trekke seg ut av over 60 selskaper?

– Vi må bringe skam over dem. Hør her, hvis du drar til Norge, noe jeg har gjort ved mange anledninger, så drar du ut og fisker noen sei eller noe, og du er i en fjord og alle forteller deg at dette er det lykkeligste landet i verden.

Han tar en tenkepause.

– Så de fant olje og har kommet bra ut av det. Plutselig er vi rike. Det er litt som å være i et popband, og så selger et album veldig godt, plutselig tar det helt av. Det blir som: hva gjør du? Det er stort spørsmål, sier han.

Hvilken beskjed vil du gi til Norges Bank og norske myndighetene angående dette, at de investerer i alle disse selskapene?

– Hva kan du si til slike folk? Det er som å bli invitert til å snakke i Davos. Dette er folk som drar til Davos, sitter rundt og prater med jævla Bono eller hvem som nå drar til Davos. Deres agenda har ingenting å gjøre med Paris 1948 og erklæringen om menneskerettigheter, sier han.

Waters forteller at han ble politisk aktiv i 2006. Da hadde han planlagt en konsert i den israelske storbyen Tel Aviv. Etter å ha blitt kontaktet av organisasjoner innen det palestinske sivile samfunn avlyste han konserten og flyttet den til en mindre by i distriktet, Neve Shalom.

Siden har han vært en sterk og innflytelsesrik, men også kontroversiell, stemme for palestinernes rettigheter.

Waters vokste opp i Cambridge i England og begge foreldrene var ihuga kommunister. På spørsmål om hvor han selv plasserer seg politisk, er det blant ulike bevegelser på grasrotnivå. Han beskriver FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 som sin «kirke».

Har ikke tillit til Biden

Han har ved flere anledninger uttrykt sterk misnøye med den tidligere republikanske presidenten Donald Trump. Men han forteller at han heller ikke mye tillit til den nåværende demokratiske presidenten, Joe Biden.

– Han kommer ikke til å gjøre noe angående Palestina, sier han.

Du har ikke noe håp om at amerikanske myndigheter kommer til å gjøre et forsøk på å få til varig fred mellom Israel og Palestina?

– Jeg tror det amerikanske folket beveger seg raskt i den retningen. Som vanlig vil politikere følge etter. Det er derfor grasrotbevegelsen, i likhet med arbeiderbevegelsen, er så viktig. I USA har støtten til BDS vokst. Ikke enormt mye, men til en viss grad, på grunn av støtten fra kirkene og fagforeningene, sier Waters og utdyper:

– Fagforeningene er veldig viktige på grunn av idealet om et kollektiv av arbeiderklassefolk som samarbeider på tvers av landegrenser. Vi legger merke til at den største fagforeningen i India plutselig snur og reagerer på den israelske bombingen av Gaza. Og det samme når fagforeningen i Sør-Afrika gjør det.

Waters er en tilhenger av en total boikott av Israel, både kulturelt og økonomisk. Han har bedt mange musikere om å avstå fra å spille i Israel, blant dem Radiohead og Nick Cave.

Hvordan kan borgere legge press på selskapene, slik at de trekker seg ut av okkuperte områder?

– Vel, lytt til det palestinske sivilsamfunnet og til BDS-bevegelsen. Du kan boikotte alt som er laget i de okkuperte områdene.

Videre forklarer han har startet et initiativ for å få UEFA og FIFA til å stenge ute alle israelske fotballag fra for eksempel europaligaen og mesterligaen.

– Ikke spill fotball med dem. Minst sju av lagene i den israelske fotballigaen er fra ulovlige bosettinger. Deres baner er bygd på land som ble ulovlig stjålet etter okkupasjonen i 67.

Hva mener du må skje slik at vi ser en tostatsløsning mellom Israel og Palestina?

– Jeg tror muligheten for menneskeheten, representert ved erklæringen om menneskerettigheter i 1948, å bekrefte seg selv, er ved å opprette en stat. La oss kalle det det hellige landet. Det må være en demokratisk stat, med like rettigheter for alle. Det betyr at det ikke kan være en stat med en jødisk overmakt. Det kan nemlig ikke være begge de to tingene.

Han er usikker på hva som kommer til å skje.

– Jeg har ingen anelse. Jeg er 77 år gammel – kommer jeg til å leve lenge nok til å se noe skje? Det er veldig vanskelig å si. Men en 77-åring i 1987 må være unnskyldt for å tenke, mens han ser på Øst- og Vest-Tyskland og Berlinmuren – vil jeg leve lenge nok til å se dette forandre seg? To år senere var muren borte, og Tyskland ble forent, på godt og ondt.