VINNERE: Her er vinnerne av Klarspråkprisen 2017. F.v. prisvinner fra Helse- og omsorgsdepartementet ekspedisjonssjef Cathrine Dammen, prisvinner fra Mattilsynet Bjørnar Stavenes, prisvinner fra Utdanningsdirektoratet direktør Hege Nilssen, prisvinner fra Plan- og bygningsetaten etatsdirektør Ellen S. de Vibe, kommunalminister Monica Mæland.
Plan- og bygningsetaten/ Rolf Sandnes
– Brukerne er mer fornøyd med vårt plan- og byggespråk. Likevel er det slik at tekster og tjenester fortsatt skal utvikles, og ansatte vil fortsatt ha hjelp, veiledning og opplæring. Språk er for viktig til at vi kan la være å bry oss. Derfor blir språk nå en fast satsing hos Plan– og bygningsetaten i Oslo.
Det sier Trude Isaksen, kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten. De var en av fire som fikk utdelt Klarspråkprisen 2017 i mars. Hensikten med prisen er at det skal renskes opp i det offentlige språket.
«Vinneren forstår hvordan de skal skape tillit og minke avstanden til brukerne. De har også arbeidet bevisst med tonen i kommunikasjonen med brukerne. Det har ført til færre brukerhenvendelser, og at hendelsene som kommer, er positive», heter det i begrunnelsen for hvorfor Plan- og bygningsetaten vant Klarspråkprisen for kommuner og fylkeskommuner.
Kommunebyråkrat: – Vi er redd for å skrive for enkelt, noen kunne tro vi er dumme
– Viktig for demokratiet
Plan– og bygningsetaten var klar over at fagspråket de brukte var komplisert og satt i gang et språkprosjekt i 2014.
Trude Isaksen, kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten.
Plan- og bygningsetaten/ Rolf Sandnes
– Flere ringte kundesenteret vårt og ba om hjelp til å forstå brevene vi hadde sendt. Det ble tydelig for oss at vi måtte forbedre kommunikasjonen vår, sier Isaksen.
I de fire årene prosjektperioden har pågått, har alle ansatte gått på språkkurs.
– Det er viktig for demokratiet at folk forstår det vi skriver fordi det gir dem muligheten til å medvirke og engasjere seg i plan- og byggesaker. Vi kan ikke gjemme oss bak et tungt fagspråk og et komplisert regelverk, sier Isaksen.
Sløyfer passive setninger
For å gjøre det enklere for brukerne har Plan– og bygningsetaten for eksempel laget fortellende hovedoverskrifter. Da vil brukeren enklere forstå hva dokumenter gjelder ved første øyekast:
Gammel versjon: «Varsel om pålegg om retting og varsel om tvangsmulkt»
Ny versjon: «Vi har oppdaget et ulovlig forhold på eiendommen din.»
Etaten har også blitt forsiktige med å bruke passive setninger fordi det kan gjøre det vanskelig for brukeren å forstå hvem som har ansvaret for å utføre en oppgave. De er også blitt bevisste på å samle lovhenvisninger og paragrafer i et eget avsnitt mot slutten av brevet:
Gammel versjon: «I henhold til pbl. § 32-2 varsles det om at kommunen vurderer å gi pålegg om retting/tilbakeføring av ulovlig utført tiltak i medhold av pbl. § 32-3 første ledd.»
Ny versjon: «Dette er et varsel om at vi vurderer å pålegge deg om å rette opp det ulovlige forholdet.»
– Her er det ikke tvil om hvem som har ansvar for å rette opp ulovligheten, understreker Isaksen.
Forstår hva som formidles
Etter at Plan– og bygningsetaten ble mer bevisst på eget språk og forenklet det, har brukerne gitt tilbakemelding om at tonen i tekstene fra etaten er blitt vennligere. De forstår også bedre hva som formidles.
– Folk spør ikke lenger kundesenteret vårt om hva som egentlig stod i brevet. I stedet kommer de til oss med andre spørsmål de trenger veiledning på, sier Isaksen.
Hun mener språkforenklingene er langt bedre bruk av tiden til både brukere og saksbehandlere.
– Imponert over resultatene
De andre vinnerne av Klarspråkprisen 2017 var Utdanningsdirektoratet, Helse– og Omsorgsdepartementet og privatpersonen Bjørn Stavenes i Mattilsynet.
– Nivået på kandidatene har aldri vært høyere enn i år. Jeg er imponert over resultatene og det store engasjementet, sier juryleder Cathrine Krøger.
Hun er blant annet imponert over hva Plan– og bygningsetaten har gjort for å renske opp i det byråkratiske tåkepratet.
– Det er nesten blitt en vits hvor vanskelig det er å skjønne dokumentene til Plan– og bygningsetaten, sier hun og refererer til NRK-serien «Etaten».
– Plan– og bygningsetaten er blitt regnet for å ha det mest byråkratiske i språket. Det er viktig å huske at de som jobber der, ønsker å gjøre språket enklere for brukerne. De er ikke tåkemennesker, sier Krøger.
Klarspråkprisen ble delt ut for åttende gang i mars av kommunal– og moderniseringsminister, Monica Mæland.
Det er viktig for demokratiet at folk forstår det vi skriver fordi det gir dem muligheten til å medvirke og engasjere seg i plan- og byggesaker
Trude Isaksen, kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten.
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
Flere enn en million alderspensjonister får fastsatt ny pensjon denne våren. (Illustrasjonsfoto)
Anna Granqvist
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er klar til å starte opp forhandlingene om lønningene i kommunen.
Torgny Hasås
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
BEKYMRET: – Avdelinger har allerede blitt stengt på grunn av lite bemanning og sykemeldinger, sier virksomhetstillitsvalgt Bjørn Ingar Skogvang . På bildet er han landsmøtedelegat i 2022.
Bjørn A. Grimstad