Støy på jobben

Postansatte utsettes for ulovlig støy og må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

En ny støymåling fra Alnabruterminalen avdekker farlige støynivåer – til tross for at det ble målt for mye støy allerede i 2016. Nå kreves det strakstiltak.

2020112514081720201125140816

alf@lomedia.no

Ansatte på Alnabruterminalen er utsatt for helsefarlig støy, viser en ny måling. Flere avdelinger har ekstremt støynivå. På den verste er det målt «smell» på opptil 143 desibel, langt over lovens tillatte maksnivå. Det kan sammenlignes med å stå 25 meter fra et jagerfly som tar av.

«Hørselsskader ansees sannsynlig», skriver bedriftshelsetjenesten i den nye rapporten.

Alt da bygget var nytt i 2016, ble støyutfordringene kjent for ledelsen. Likevel, fire år etter, er det målt støyverdier som er over grensene i arbeidsmiljøloven.

Posten Norge sa opp for mange – nå krever tillitsvalgte at flere blir ansatt

Ekstremt mye støy

Inne på Alnabruterminalen klaprer tusenvis av pakker i alskens størrelser forbi i høyt tempo på kilometerlange transportbånd. Støyen er intens og minner om urolig helikopterdur. Støybildet suppleres av høye smell fra metall mot metall og betong.

Støyen har vært der lenge. Støysonekartet i 2016-rapporten viser målinger på 80–85 desibel i deler av produksjonshallen B2. Målingene viste også for mye etterklang, som forsterker støyproblematikken.

Lovens grense for når det skal iverksettes tiltak er henholdsvis 80 desibel for kontinuerlig støy og 130 desibel for impulsstøy. Støy over 130 desibel er ikke tillatt ifølge arbeidsmiljøloven. I forskriften til arbeidsmiljøloven slår myndighetene fast at arbeidsgiver da skal gjøre tiltak for å redusere støynivået til «minst 10 desibel under tiltaksnivået».

Det vil si at støyen skal ned til under 70 for kontinuerlig støy, og under 120 desibel for impulsstøy, såkalte peaks.

I april ble det etter påtrykk fra tillitsvalgte gjennomført en ny og grundigere støymåling på terminalen. Funnene gir mer detaljert bilde av problemene, og avdekker et dramatisk høyt støynivå.

Nesten uten unntak jobber de ansatte ved de berørte avdelingene i en gjennomsnittsstøy som er så høy at den krever tiltak. I tillegg forekommer impulsstøy målt til opptil 143 desibel. Altså langt over den absolutte grensen.

I rapporten fra Stamina Helse står det at hørselvern alene ikke er tilstrekkelig som støyreduserende tiltak.

Lydtrykk angis på en logaritmisk skala, der tre desibel utgjør en fordobling. Det betyr i klartekst at lydnivået på Alnabruterminalen er opptil fire ganger høyere enn lovens maksimum. Flere av dem som deltok i kartleggingen, opplevde slike smell en rekke ganger i løpet av de timene målingene varte.

Medlemmene sa ja til lønnsoppgjøret i Posten

Har prøvd å si fra

Fagforeningsleder Tom Sørensen i Oslo og omegn sier det nylig ble avholdt et møte, der arbeidsgiver informerte om status i saken. Han sier det har vært lav framdrift i saken siden det i fjor ble krevd støymåling.

Sørensen har bedt tillitsvalgte fra Postkom/Fagforbundet Post og finans saumfare protokoller fra møter mellom dem og arbeidsgiver siden 2016, og finner ikke spor av at rapporten fra 2016 ble framlagt av arbeidsgiver.

– Jeg mener det er svært betenkelig, sier Sørensen.

Sørensen sier arbeidsgiver opplyste i møtet at leverandører har vært på terminalen for å vurdere støydempende tiltak og løsninger, men at det skal være utfordringer forbundet med støydemping eller innbygging av maskiner.

– Dette kunne medføre problemer med kjøling og brannfare. Men alt kan løses, så da får man finne andre løsninger. Jeg forventer at fagfolkenes forslag til støyreduserende tiltak iverksettes, og at dette gjøres så raskt som mulig. Dette for at medlemmenes rettigheter når det gjelder et trygt arbeidsmiljø i henhold til arbeidsmiljøloven sikres, sier Sørensen.

Etter det Posthornet erfarer, har støyproblemene blitt tatt opp av de ansatte mange ganger siden 2016.

(Saken fortsetter under bildet)

KREVER STRAKSTILTAK: Fagforeningsleder Tom Sørensen i Oslo og omegn krever at støyproblemene på Alnabruterminalen utbedres raskt.

KREVER STRAKSTILTAK: Fagforeningsleder Tom Sørensen i Oslo og omegn krever at støyproblemene på Alnabruterminalen utbedres raskt.

Ole Palmstrøm

Posthornet har snakket med flere ansatte ved terminalen om denne saken. En del av dem betegner det som har skjedd som brudd på informasjonsplikten arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven. De sier at de ikke har varslet Arbeidstilsynet, fordi de ikke har noe ønske om å skade bedriften, ettersom de mener Arbeidstilsynet kunne ha stengt deler av terminalen ved et tilsyn.

Sørensen viser til rapporten fra Stamina Helse. Her heter det at det som tiltak må opprettes støysoner med krav om bruk av hørselvern.

– Det dokumenterer at i de fire årene siden 2016 så har man ikke hatt krav til bruk av hørselvern eller støysoner, konkluderer Sørensen.

Nå kommer post-kuttene: «Superbud» Amanda og 956 andre mister jobben

Strakstiltak og ny måling

Nå venter Sørensen strakstiltak ved terminalen, og etter at disse tiltakene er gjort, vil man avvente en kontrollmåling for å påse at støynivået er redusert i tråd med bestemmelsene i AML. I tillegg er Sørensen spent på resultatet av hørselstestene.

– Jeg håper at ingen har tatt skade av dette. Men bedriftshelsetjenesten skriver at hørselsskader er sannsynlige. Her vil arbeidsgiver kunne ha et erstatningsansvar. Medlemmene bør merke seg at vi som fagforening ikke får informasjon ned på personnivå. Det skyldes personvernhensyn. For at vi skal kunne bistå dem med å eventuelt ta ting videre, må de komme til oss. Vi skal informere om dette, sier Sørensen.

Utreder tiltak, men vil se an prislappen

HR-sjef Bente Myrvold og regiondirektør Geir Bertelsen, som er toppleder ved terminalen, svarer om støyen ved terminalen. Bertelsen er opptatt av kostnadene forbundet med støyreduserende tiltak, og vil se prislappen før han lover noe om hvilke tiltak som blir iverksatt.

Berthelsen innleder med å si at vernetjenesten og Fagforbundet har vært med hele veien. Bertelsen har vært konstituert leder siden 1. januar i år, og vektlegger det som har skjedd siden da.

– Dette er jo en vernesak, og hovedverneombudet har vært med hele veien, også i forbindelse med ombyggingen i 2016. Da ble det montert støydempende matter i taket, og maskindeler ble støyisolert. Særlig på såkalte shunter og renner, der ble det limt på støydempende matter under. Det var til dels vellykket, til dels ikke. Noe har løsnet og ramlet ned. Etter at terminalen ble satt i drift i 2016 har det vært snakket en del om støy. Så på vinteren i år ble det gjort en støymåling, sier han.

Konklusjonen etter målingen i vår ble at arbeidsgiver måtte etablere to støysoner, og ha pålegg om bruk av hørselvern innenfor disse.

– I tillegg er det krav til at de ansatte her hørselstestes. Kravet er at de skal testes hvert tredje år. Dette gjøres av bedriftshelsetjenesten, og det arbeidet er Stamina i gang med, sier Bertelsen.

Regiondirektøren sier han ikke kjenner til at ansatte har støyrelaterte plager.

Sykefraværet opplyses å være lavt. HR-direktør Myrvold opplyser at den nyeste støymålingen skal være kjent for de ansatte.

– Bedriftshelsetjenesten har laget et informasjonsopplegg for oss, som alle førstelinjelederne skal ha tatt med sine. Vernetjenesten og fagforeningene er også kjent med dette, sier Myrvold.

(Saken fortsetter under bildet)

UTREDER TILTAK: Regiondirektør Geir Bertelsen har hatt ansvaret for Alnabruterminalen siden 1. januar i år, og sier at de jobber med å få på plass støyreduserende tiltak.

UTREDER TILTAK: Regiondirektør Geir Bertelsen har hatt ansvaret for Alnabruterminalen siden 1. januar i år, og sier at de jobber med å få på plass støyreduserende tiltak.

Alf Ragnar Olsen

Henger sammen med kostnader

Berthelsen og Myrvold sier man fortsatt er på utredningsstadiet når det gjelder støyreduserende tiltak.

– Dette arbeidet ble påvirket av koronapandemien. Først gikk vi til de som gjorde tiltakene da terminalen var ny. For vi tenkte det kunne være ytterligere tiltak å hente hos dem. Det var det ikke, så da har vi gått til andre firmaer både på maskinpark og det bygningstekniske, sier Bente Myrvold.

Berthelsen sier eiendomsavdelingen har hatt folk på befaring, og at det har begynt å komme inn forslag til tiltak.

Regiondirektøren sier han har vært tydelig på at han ikke lover noe om hva som blir gjennomført før han ser hva som kommer ut av det.

– Det henger sammen med kostnader og alt. Er det noe som kan gjøres til en fornuftig pris, så er det greit for meg, men det skal være dokumenterbart også. For vi har opplevd det på Østlandsterminalen, blant annet, at man setter opp en vegg, så flyttes bare problemet, og nesten forsterkes. Bygger man ting inne, så vil noe bli borte, og annet oppstå, så det er komplekst, sier Berthelsen.

Han avviser også at de ikke har fulgt opp kravene om informasjon som arbeidsmiljøloven legger etter støymålingene.

– Det finnes som sagt ikke noe grunnlag for en slik mistanke ut ifra det vi kjenner til av tiltak og undersøkelser gjort med firma som hadde ansvaret for å gjennomføre støyreduserende tiltak.

Dersom en slik påstand hadde vært korrekt, ville neppe støyabsorberende plater i taket blitt montert, svarer han.

Direkte farlig

Støy er farlig. Forskning har for lengst dokumentert at helseskader som følge av støy er et stort og kostbart samfunnsproblem, som forringer de rammedes livskvalitet dramatisk.

I støymålingsrapporten fra i vår viser den innleide bedriftshelsetjenesten til at mennesker som utsettes for støy kan få hørselsskader, søvnproblemer, bli stresset, kan få nedsatt lærings- og arbeidsevne. Videre heter det at eksponering for skadelig støy også kan påføre arbeidstakerne en rekke påvirkninger på hjerte- og karsystemet, som pupillutvidelser, raskere hjerteslag, muskelreaksjoner og karsammentrekninger. Derfor er det i arbeidsmiljøloven klare bestemmelser for arbeiderskivers ansvar på støyfylte arbeidsplasser. «Hørselsskader ansees sannsynlig», skriver bedriftshelsetjenesten.

I Arbeidsmiljøloven (AML) står det blant annet om støy: Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om aktuell risiko i forbindelse med støy arbeidstakerne utsettes for, dersom de utsettes for støy over maksverdiene.

Støy gir økt risiko for ulykker

• Hørselstap er den mest vanlige yrkesskaden i Norge og Europa

• Det er arbeidsgivers ansvar å beskytte arbeidstakerne mot støy

• Ansatte som utsettes for gjennomsnittlig støybelastning på mer enn 80 dB eller maksimalt lydtrykknivå overstiger 130 dB skal få helseundersøkelser.

Støy til sammenligning

• På Alnabruterminalen er det målt: 143 dB

• Rockekonsert (nær høyttaleren): 110–120 dB

• Motorsag og vinkelsliper: 95 dB

• Et rop 80: dB

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy