Leif Martin Kirknes

leif.martin.kirknes@fagbladet.no

Mens kontingentdebatten til Fagforbundet til nå har vært mest preget av misnøye fra blant annet pensjonister om prisøkning for pensjonistmedlemskap, er forbundsleder Mette Nord oppriktig bekymret for antallet yrkesaktive medlemmer.

De ser nemlig en nedgang i antall yrkesaktive medlemmer. Det skyldes blant annet at folk melder seg ut. Blant dem som melder seg ut, er det mange som har pekt på prisen for medlemskap som den største hemskoen, viser utmeldingsstatistikken.

– Det er mange som sier at de ønsker å være medlem, men som ser at prisene på strøm og drivstoff har blitt så høye at det blir vanskelig å få endene til å møtes. Mange av dem jobber også deltid og med uforutsigbarhet rundt hvilke vakter de får, og når det står mellom å betale strømregning og fagforeningskontingent, så er det fagforeningskontingenten som taper, sier Mette Nord.

• Pensjonistene fikk økt kjøpekraft i fjor

Debatt

Det har fram mot Fagforbundets landsmøte blitt satt i gang en debatt om hva et medlemskap skal koste. I dag koster det 1,45 prosent av bruttoinntekt, med makstak på 746 kroner per måned – inklusiv forsikring (kr 125/mnd., uavhengig av bruttolønn). Det er foreslått de neste fire år å senke dette gradvis ned til 1,25 prosent, med fortsatt makstak på 746 kroner per måned.

Målet til forslagsstillerne er å lokke til seg flere medlemmer ved å ha lavere pris. Det har kommet flere folk inn i yrkene Fagforbundet dekker, men det har ikke ført til flere medlemmer. Det er stadig lavere andel yrkesaktive medlemmer innad i forbundet. Og tendensen er fallende også i antall yrkesaktive medlemmer.

For ikke å rokke ved økonomien til forbundet ble det i debattdokumentet «En kontingentmodell for fremtiden» foreslått flere løsninger for å finansiere den reduserte kontingenten. Det er her en økning fra cirka 1000 kroner og opp til rundt 1500 kroner årlig i kostnad for pensjonistmedlemskap har vakt mye debatt til nå.

• Hva skal det koste å være medlem i Fagforbundet? Bør pensjonistene betale mer enn i dag?

Konkurransedyktig og oppnåelig

Det er her Mette Nord nå ønsker at debattantene også skal få se andre siden av saken: at hun mener Fagforbundet er nødt til å ha en forlokkende pris for yrkesaktive medlemmer. Det er stadig flere som melder seg ut. Over 11.000 i 2021. Av disse er tendensen at nesten halvparten av utmeldte i 2021 nevner kostnad som årsak.

– Det som er viktig, er å ha en medlemskontingent som er konkurransedyktig, men som også kan bidra til at folk har råd til å betale den, sier Mette Nord.

– Når regjeringen har bidratt til å øke fagforeningsfradraget i to omganger, kan vi sånn sett også bidra. Hvis landsstyret og landsmøtet går inn for dette, sier Mette Nord.

«Jeg har ikke råd til medlemsavgift pga lav inntekt», sier en, «jeg er nødt ti lå si opp medlemskap for å spare noen hundre kroner til strømregning,» sier en annen av noen utvalgte beskjeder fra dem som har meldt seg ut.

Med redusert kontingent slik skissert påpeker Mette Nord at Fagforbundet vil være på linje med Utdanningsforbundet – og billigere enn Delta.

• Åpen strid mellom Fagforbundet og Pensjonistforbundet

Styrket forbund

For ordens skyld er det også i overkant av 30 prosent i tallmaterialet Fagbladet har fått se som oppgir misnøye med bistand som årsak til utmelding, opp mot 20 prosent er misfornøyd med politikken, og 30 prosent har oppgitt den udefinerte årsaken «annet».

Overfor Fagbladet påpeker Mette Nord at i likhet med kontingent er forbundets politikk noe som vedtas på landsmøtet til høsten. Det er satt opp 17.–21. oktober. Opprinnelig skulle det vært holdt høsten 2021, men korona stakk kjepper i hjulene for den planen.

Så har det kanskje blitt litt ekstra tid til å tenke, sondere og diskutere forslag før landsmøtet. I en høringsrunde på tampen av fjoråret var det med tanke på kontingent flere som mente at å senke kontingenten heller vil være et første steg i et kappløp mot bunnen, og at kvalitet koster litt ekstra.

Til det sier Nord:

– Hvis vi klarer å verve flere medlemmer og få opp organisasjonen, vil det både styrke forbundet og få opp antallet som er dekket av tariffavtaler. Det vil igjen bidra til å styrke den norske modellen ved at du har høyere organisasjonsgrad.

• Arbeidsgruppe foreslår økt betaling for pensjonistene: – Et nederlag for solidariteten

Attraktiv også for godt lønnede

Hun legger til at Fagforbundet opplever at det er i områdene med lavest organisasjonsgrad det også er vanskeligst å få tegnet tariffavtaler, og der er det også stor andel av midlertidige ansettelser og deltid.

– Vi tenker at hvis vi får opp organisasjonsgraden gjennom redusert kontingent, så vil det styrke alle områdene som er viktig for norsk arbeidsliv.

– Så er det også noen som tar til orde for at det ikke bør være noe øvre tak på kontingenten, at det er mest solidarisk at også de som tjener mye, betaler prosentvis av bruttolønn framfor makssummen på 746 kroner per måned?

– Også her er vi i konkurranse mot andre. Vi vil gjerne være et relevant forbund også for dem med universitets- og høyskoleutdanning, som kan ligge i øvre lønnssjikt, og da tror jeg det er viktig at vi er konkurransedyktige også for de gruppene. Da kan kontingent være et fortrinn i så måte, sier Nord, som legger til at hele LO jobber med å tiltrekke seg flere akademisk utdannede.

Vervearbeid

– Men siden det er prosentvis betaling, så vil på en annen side de som tjener mindre også betale mindre og sånn sett få ganske rimelig medlemskap uansett?

– Vi har en maksimumskontingent og en minimumskontingent. Å sette ned prosentsatsen vil bidra til å redusere kontingenten totalt sett. Prosentsatsen vil alltid være en andel, slik at du betale lite hvis du tjener lite. Men det lille kan være for mye det også, sier Nord.

– En ting er pris. Hvis problemet er antall medlemmer, vil vel ikke pris alene løse Fagforbundets problemstilling? Det må vel til godt, gammeldags vervearbeid for å få flere medlemmer?

– Uansett høy eller lav kontingent må vi ha godt, gammeldags vervearbeid og synliggjøre medlemskapet i Fagforbundet. Det går ikke av seg selv. Men dem det kanskje er viktigst at vi blir mer synlige for, er dem som har dårlig råd. Å få inn dem tror jeg også vil bidra for hele fellesskapet, sier Nord.