RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

Vakter med mindre enn 11 timers hvile imellom er vanlig i norsk helsevesen. Slike vakter er like belastende som å gå nattevakter og bør forbys, mener lege og søvnforsker.

Å jobbe nattevakter er mer belastende enn å jobbe dagvakter. Det skjønner de fleste. Derfor slår arbeidsmiljøloven fast at nattarbeid bare er tillatt når «arbeidets art gjør det nødvendig».

Men professor i allmennmedisin, Bjørn Bjorvatn, mener en annen arbeidstidsordning er minst like problematisk. Det gjelder såkalte «quick returns», altså vakter med mindre enn 11 timers hvile imellom. Dette er en skiftordning som frarådes internasjonalt og av alle søvneksperter, men som likevel er utbredt i norsk helsevesen, påpeker Bjorvatn.

Slik takler du skiftarbeidet. 20 tips fra søvnforskeren

Den vanligste formen for «quick returns» er en kveldsvakt som etterfølges av en dagvakt, ofte med bare ni timer mellom vaktene. Har man et stykke reisevei til og fra jobb, og kanskje bruker litt tid på å spise og roe ned etter en vakt, blir det ikke mye tid igjen til å sove, påpeker Bjorvatn.

En undersøkelse fra Universitetet i Bergen fant at sykepleiere som gikk slike sein-tidlig-vakter fikk bare 5,6 timer med søvn i snitt mellom slike vakter. Til sammenligning fikk sykepleierne 6,1 timer søvn etter en nattevakt. Sein-tidlig-vakter var også forbundet med økt sykefravær.

– Bør forbys

Bjorvatn viser også til en undersøkelse der forskerne fant at de ansatte som hadde «quick returns» ble like søvnige på neste vakt, som de som hadde jobbet to netter på rad.

En annen studie blant norske sykepleiere fant en sammenheng mellom antall «quick returns» og utmattelse ett år senere.

I disse yrkesgruppene sover de dårligst

– Flere studier viser at «quick returns» på en del parametre er like ugunstig eller til og med verre enn nattarbeid. Det er ikke mulig å forby nattarbeid. Men når det gjelder «quick returns», mener jeg det er mer realistisk. Dokumentasjonen av de negative konsekvensene er såpass god at dette er noe man burde stramme inn, sier Bjørn Bjorvatn.

– Tror du arbeidsgiverne er bevisst på at dette kan være en belastende arbeidstidsordning på lik linje med nattarbeid?

– Nei, jeg tror ikke det. Her er det nok mye å hente på informasjon til arbeidsgiverne.

Trøtte medarbeidere er en ulempe også for bedriften. De er mindre produktive, mindre kreative og kan dessuten utgjøre en sikkerhetsrisiko både for seg selv og andre, påpeker søvneksperten.

Han viser blant annet til amerikanske studier som forteller at om lag hver femte sykepleier oppgir å ha forverret tilstanden til en pasient på grunn av trøtthet, mens rundt hver tredje sykepleier rapporterer å ha skadet seg selv av samme grunn.

Saken fortsetter under bildet.

SØVNFORSKER: Bjørn Bjorvatn er professor i allmennmedisin og fraråder sein-tidlig-vakter med mindre enn 11 timers imellom dersom man kan unngå det.

UiB

En langsiktig risiko

I en ny bok om skiftarbeid og søvn viser Bjorvatn hvordan nattarbeid gir økt risiko for en lang rekke sykdommer og helseplager også på lang sikt.

Arbeidstakere som jobber nattevakter har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer og å utvikle overvekt og diabetes. Det er også studier som viser en sammenheng mellom skiftarbeid og kreft, demens og psykiske lidelser.

Les søvnekspertens råd til skiftarbeidere her

– Det er heldigvis svært få som får kreft grunnet skiftarbeid. Det er en sammenheng, men den er beskjeden, beroliger Bjorvatn.

Når det gjelder «quick returns», har man ikke dokumentert de samme langsiktige helsekonsekvensene, men her trengs det mer forskning, mener professoren.

Samtidig er det store forskjeller i hvordan arbeidstakere takler det å jobbe skift. Noen opplever det som en stor belastning, andre håndterer det uten store problemer. Jo bedre du mestrer skiftarbeidet, dess større grunn er det til å senke skuldrene.

– Hvis du takler skiftarbeidet godt i dag, er sannsynligheten for helserisiko på sikt også mindre, sier forskeren.