Aslak Borgersrud, Dagsavisen og

Bjørn A. Grimstad, Fagbladet

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Oslo blir rødgrønt også de neste fire åra.

Det er resultatet om april-målinga fra Opinion står seg til valget. På målinga, som er utført for Fagbladet, Fri Fagbevegelse og Dagsavisen får nemlig de rødgrønne en komfortabel seier i Oslo.

55 prosent av velgerne vil stemme på rødgrønne partier.

Bare 44,9 vil stemme på den borgerlige blokka.

På mandatfordelinga er det også klart som rødgrønt blekk: 33 representanter til venstre, 26 til høyre. Det er, om ikke utklassing, så i det minste ganske klare tall.

p

– Vi ligger veldig godt an til å vinne valget i september. Dette er veldig positivt for den rødgrønne sida, sier byrådsleder og førstekandidat Raymond Johansen (Ap) til Dagsavisen.

– Ap ser ut til å gå noe fram. Samtidig ser samarbeidspartiene ut til å gjøre det veldig bra, sier han.

Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Jan-Erik Østlie

{u2}

– Hva tror du er grunnen til den gode målingen?

– Veldig mange ser at byen endrer seg i riktig retning, og at det blant annet handler om resultater av politikk. Det er en positiv og bra stemning i byen vår, sier han.

(Artikkelen fortsetter under grafen)

Dagsavisen

Ap går ned til 26,8 prosent

Likevel er det ikke knalltall for Arbeiderpartiet. 26,8 prosent er omtrent fem prosent under valgresultatet fra 2015. Men siden Giske-saken har Ap ligget lavt.

– Vi har hatt målinger i Oslo hvor Ap har vært nede i 19 prosent. 26,8, da ligger vi bra an. Så skal vi jobbe steinhardt for å komme opp noen prosent fram mot valget, sier Raymond Johansen.

– Nå er valgkampen i gang, legger han til.

– Jubler du for dette?

– Ja, jeg er veldig glad for at vi har et så solid flertall. Så håper jeg at Ap får noen prosent til. Det er ikke mulig å innkassere en seier ennå, men jeg er glad, sier Johansen.

p

Nest størst til venstre

Men selv om det viktigste er hvem som får byrådsmakt: Kampen om å bli det nest største partiet på venstre side ser også ut til å bli hard ved høstens valg. Akkurat nå ligger Miljøpartiet De Grønne et lite sneglehode foran, med 9,5 prosent, mens Rødt og SV er hakk i hæl med 8,5 og 8,1 prosent.

– Den kampen er helt åpen, sier Johan Giertsen i meningsmålingsnettstedet Poll of Polls til Dagsavisen.

– Det er såpass små marginer at den som treffer best i valgkampen av de tre – den vinner den kampen, sier han.

Og Giertsen mener det ikke er helt uviktig hvem av dem som blir størst.

– Det har jo betydning. Hvis du fortsatt får et byråd med Raymond Johansen, så gir jo det best forhandlingsposisjon, sier han.

{u1}

Reddes av MDG, SV og Rødt

– Det er partiene til venstre for dere som sikrer flertall?

– Ja, det er det. Men det er vanskelig å tolke det at samarbeidspartiene går fram, som en kraftig motvilje mot vår politikk, sier byrådsleder Johansen.

– Vinner vi er det første gang på femti år at venstresida vinner Oslo i to valg på rad.

Tidenes nedtur for Fremskrittspartiet i Oslo

Nå har bare Senterpartiet færre velgere i Oslo enn Frp.

Aldri noensinne har Frp sett så lave tall for Oslo som på april-målingen til Opinion. Bare 3,0 prosent av Oslos befolkning vil stemme Frp.

Partiets dårligste valgresultat noensinne er 4,6 prosent, og det skjedde ved valget i 1979. Så det er en skuffa førstekandidat for Oslo Frp, Aina Stenersen, som peker på utenompolitiske ting når vi ringer henne for en kommentar til målinga.

– Det har blitt en del saker som ikke handler om politikk i media, sier hun.

– Nå skal vi stå på fram til valget for å snakke om politiske saker.

Stenersen vil ikke konkret fortelle hvilke saker hun mener har ødelagt for oppslutningen til Oslo Frp. Men skandalen rundt justisminister Tor Mikkel Waras samboer har jo gitt en del oppmerksomhet i det siste. Også saker om forbud mot el-sparkesykkel og saken om da Oslo Frp lagde stor fest på 8. mars har skapt mye bråk.

– Er det nasjonale skandaler som ødelegger for dere?

– Det ønsker jeg ikke å konkretisere. Men det har vært mye fokus på andre ting enn politikk. Ja.

– Nå er det en veldig god stund igjen til valget fremdeles. Vi er fortsatt på vårparten og vi skal jobbe for å øke den prosenten, sier hun.

Veldig lavt

– Tre prosent er veldig lavt. Det er ingen andre målinger som har bekreftet et så lavt nivå, sier meningsmålingsekspert Johan Giertsen i Poll of Polls.

– Frp har to problemer. Det ene at nivået deres i Oslo er betraktelig lavere enn det var, fallet i Oslo er mye større enn fallet nasjonalt. Men i kommunevalg sliter de ekstra. De lekker mye til Høyre her, sier han.

Raymond blir glad

– Raymond Johansen, hva tenker du om Frp på tre prosent?

– Jeg er glad når de ligger lavt, akkurat som at de er glad når Ap ligger lavt, sier Ap-toppen.

– Oslofolk er veldig opptatt av miljø og klima, et rettferdig skolesystem og eldreomsorg. Vi er også den byen i landet med den rauseste holdningen til innvandring og integrering, sier han.

Dette er verdier han mener ikke er på bølgelengde med Frp. Samtidig vil han ikke se helt bort fra partiet.

– Tradisjonelt blir alle valgene i Oslo veldig tette og jevne, sier han.

– Frp står veldig sterkt blant de eldste velgerne. De stemmer jo i større grad enn andre, sier Johansen.

Fagforbundet-leder: – Avgjørende at de rødgrønne vinner makta i Oslo

– Jeg er overbevist om at Ap vil vokse med tydeligere velferds- og arbeidslivspolitikk, sier Mette Nord.

– Vi har sett at de rødgrønne har løftet kvaliteten på barnehager, skole, eldreomsorg og tekniske tjenester. De rødgrønne vil bruke fellesskapets penger på velferd, ikke på profitt til kommersielle selskap, sier Nord.

Beholder makta tross velgerflukt

Arbeiderpartiet har lenge slitt med å komme over 30-tallet på meningsmålingene. Også i Oslo faller oppslutningen for partiet. Av de spurte i Opinions undersøkelse hevder 32,7 prosent at de stemte Ap ved lokalvalget i 2015, mens bare 26,8 prosent vil gjøre det samme i år. Hadde dette vært reelle valgresultater, ville Ap endt opp med 16 mandater, to færre enn Høyre. De reddes likevel av veksten hos sine våpenbrødre SV, MDG og Rødt. Hvis meningsmålingen er retningsgivende for valgresultatet, ville det gitt de fire partiene 32 av totalt 59 mulige mandater i bystyret.

– De mindre partiene på venstresiden styrker seg på bekostning av Arbeiderpartiet. Er dette et problem for Ap?

– Det avgjørende er at de rødgrønne vinner makta, men det er også viktig for oss at Ap gjør et godt valg. Ap er fortsatt det suverent største partiet blant Fagforbundets medlemmer, svarer Nord.

Hun mener hovedproblemet til Ap er at så mange velgere har satt seg på gjerdet.

– En viktig grunn til dette er alt det interne bråket som har vært etter de vanskelige varslingssakene i partiet. Skal Ap vinne tilbake velgerne, må de få mer oppmerksomhet om politikken. Jeg er overbevist om at oppslutningen vil øke med den nye og tydelige velferds- og arbeidslivspolitikken, sier Mette Nord.

Kan bli privatisert

Brorparten av Fagforbundets medlemmer er kommuneansatte og mange av disse igjen jobber innen helse og omsorg. Den politiske debatten i hovedstaden handler blant annet om hvorvidt disse arbeidsplassene bør bli tjenesteutsatt til private selskaper eller om de skal være en del av den kommunale driften. Et eventuelt maktskifte til høsten vil med andre ord være avgjørende for arbeidsplassene til mange av Fagforbundets medlemmer.

– Høyresida i Oslo sier jo rett ut at de vil svekke fellesskapet ved å fjerne eiendomsskatten. Og de vil at private igjen skal overta drifta av renovasjon og en rekke andre kommunale tjenester. Dette er ikke våre medlemmer tjent med, sier Nord.

– Ap lytter på fagbevegelsen

Hun trekker også fram at Oslo og en rekke andre kommuner har satt inn effektive tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, deriblant Oslo-modellen. Nylig ble det vedtatt at denne skal tas i bruk også i velferdssektoren.

Det kan se ut som Rødt og SVs økende popularitet har gjort Ap mer radikale, blant annet når det kommer til kommersielle aktører i velferden og tjenesteutsetting i kommunene. Hva er dine tanker om dette?

– Mitt inntrykk er at Ap lytter mer på oss i fagbevegelsen, og vi i Fagforbundet er svært fornøyd med den politikken Ap-landsmøtet nå vedtok. Det gjelder særlig den nye arbeidslivspolitikken, den klare motstanden mot kommersialisering i velferden og de tydelige vedtakene om hele og faste stillinger.