Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Arbeids- og sosialministeren stoppet arbeidstvistene mellom Parat/YS og NHO og Fagforbundet/LO og NHO i forbindelse med hovedtariffoppgjøret.

Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd av hensyn til fare for liv og helse. Opposisjonen på Stortinget stiller imidlertid spørsmål om det virkelig var tilfelle.

– Regjeringen så de to streikene under ett. Det førte til en unødvendig slutt på konflikten til Fagforbundet og LO, mener Arild Grande, arbeidslivspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

– Det har vel knapt skjedd før at Stortinget har bedt regjeringen vurdere tvungen lønnsnemnd på nytt. Det skjer vel heller ikke denne gang, men vi fremmer likevel forslaget, sa han under mandagens behandling i Stortinget.

• Regjeringen stanser streiken i private omsorgsbedrifter og barnehager

Fratatt streikeretten

Grande får full støtte fra LO, som mener regjeringens lovvedtak mot streiken er sterkt kritikkverdig på flere punkter.

– For det første har regjeringen bygget sin avgjørelse på feil faktum. Dermed svikter grunnlaget vurderingene baserer seg på, sier LO-advokat Lornts Nagelhus til FriFagbevegelse.

Dette rettet også opposisjonen kritikk mot under Stortingets behandling mandag.

Nagelhus mener altså arbeidsministeren og regjeringen bommet med sine svar ved å vise til Helsetilsynet.

– LO har ikke ment at Helsetilsynets vurdering skal overprøves. Men det faktiske grunnlaget, hvor stor reduksjonen i pleietilbudet var, krever ingen helsefaglig kompetanse. Regjeringen er ansvarlig for de beslutninger den fatter og at disse er fattet på et korrekt grunnlag, legger han til.

Nagelhus mener regjeringens ukritiske bruk av lovvedtak mot streikeretten er svært bekymringsfull.

– LO presiserte i særskilt brev overfor departementet uken før den siste opptrappingen at det var tale om to selvstendige streiker og at LOs streikerett ikke er betinget av YS sin streikerett. Til tross for den særskilte påminnelsen er det tydelig at det ikke ligger i Helsetilsynets mandat å vurdere LOs streikerett isolert. Tilsynet begrenser seg til å se på konsekvenser for pleietilbudet, ikke årsak eller hvilken streik som er grunnen til konsekvensene. I mangel av tydelighet overfor Helsetilsynet, må regjeringen selv foreta en vurdering av om Helsetilsynets konklusjon relaterer seg til begge streikene, eller som i dette tilfellet, kun til uttaket fra YS, mener Nagelhus.

Brev fra Fagforbundet

Arild Grande mener det er grunn til å ta på alvor et innspill fra Fagforbundet, hvor forbundsleder Mette Nord hevder at Helsetilsynets vurdering om fare for liv og helse, ikke var basert på en korrekt beskrivelse av bemanningssituasjonen og pleiebehovet.

Tvistene oppsto i forbindelse med hovedoppgjøret for 2020 og gjelder «Overenskomst for barne- og ungdomsverntjenesten» mellom Parat/YS og NHO og mellom Fagforbundet/LO og NHO.

Mette Nord hevder tvungen lønnsnemnd ble utløst fordi regjeringen så begge konfliktene i en sammenheng. Hadde ikke regjeringen gjort det, kunne regjeringen likevel latt Fagforbundet få fortsette med sin konflikt, mener hun.

– Det som var feil, var at regjeringen blandet sammen de to konfliktene i stedet for å se de hver for seg. Regjeringens håndtering innsnevrer streikeretten, mener Arild Grande.

Han mener også at regjeringen ikke kunne ha stanset konfliktene om det ble tatt hensyn til ILOs kjernekonvensjoner.

– ILOs egne organer setter strenge krav for inngrep i streikeretten. Det skal kun skje hvis det er fare for liv og helse eller man setter personlig sikkerhet i fare, sier Grande, som mener det ikke var tilstrekkelig bevist i denne saken.

Posisjonen ikke enig

Heidi Nordby Lunde, arbeidslivspolitisk talsperson i Høyre, mener streiken ville medføre fare for liv og helse og avviste sammenblandingen mellom de to konfliktene. Hun mener Helsetilsynet gjorde rett.

– Når Grande og Fagforbundet hevder at Fagforbundet ikke ble kontaktet slik at man kunne hindret denne sammenblandingen, er ikke partene en del av denne vurderingen. Helsetilsynet har kunnskapen og kompetansen som skal til for denne vurderingen, mener hun.

Per Olaf Lundteigen (Sp) mener regjeringen hadde et svakt grunnlag for å avblåse streiken og gå til tvungen lønnsnemnd, men støttet likevel ikke Ap og SV.

– Når arbeidet først er gjenopptatt, er det vanskelig å gå tilbake til en konflikt, mener han.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener at når det er to streiker i samme bedrift, må man vurdere de samlede konsekvensen av konflikten.

– Ingen ønsker tvungen lønnsnemnd. Alle ønsker å unngå det. Streik og lockout er helt relevant og lovlig. Jeg har ikke et inntrykk av en vurdering om fare for liv og helse er noe som kokes sammen i et departement. Det er et uavhengig tilsyn som vurderer dette. Jeg blir veldig skeptisk hvis det er slik at mindretallet på Stortinget mener jeg skulle gått inn i forhandlinger med tilsynet om dette. Hvilke konsekvenser ville det fått for legitimiteten? spurte han fra talerstolen.

Grande mener likevel at tvungen lønnsnemnd ved denne streiken kan innebære en helt ny praksis.

– Statsråden bekreftet i debatten at regjeringen vurderte begge streikene samlet og at de ikke foretok en særskilt vurdering av to selvstendige streiker. Det er alvorlig at regjeringen nok en gang har innskrenket streikeretten, mener Arild Grande.

– Ekstra alvorlig er det når det trolig har skjedd på feil grunnlag. Statsråden bekreftet i debatten at regjeringen vurderte begge streikene samlet og at de ikke foretok en særskilt vurdering av to selvstendige streiker. Det er alvorlig at regjeringen nok en gang har innskrenket streikeretten. Ekstra alvorlig er det når det trolig har skjedd på feil grunnlag.