Norge får kritikk i rapport

Regjeringen stoppet to streiker på kort tid: – Nå må vi passe på streikeretten

Leif Martin Kirknes

Norge har tidligere fått internasjonal kritikk for å stoppe for mange streiker. Selv om Fagforbundet ikke vil kommentere de avbrutte Unio-streikene spesifikt, vil Fagforbund-ledelsen at én ting skal være klart: – Vi skal og vi må stå på i alle sammenhenger for å hegne om streikeretten.

2021061009394120210610094057

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Ord som «dypt skuffet» og «sjokkert» er blitt brukt hyppig når medlemmer av Unio har beskrevet sine reaksjoner på bruken av tvungen lønnsnemnd i to streiker de siste ukene.

I begge tilfeller har brede streiker som blant annet har omfattet lærere og ansatte i helsevesenet, endt med at regjeringen gikk inn og avbrøt dem. I det ene tilfellet på grunn av angivelig brannfare i et avfallsanlegg i Fredrikstad, i det andre fordi bemanningen på et bosenter for eldre i Nordre Aker bydel i Oslo ble så lav at Helsetilsynet vurderte at det kunne føre til at beboerne ikke fikk svært viktig behandling.

I begge tilfeller har regjeringen fått kritikk fra Unio, som mener lønnsnemnd-tvangen kom for raskt og på for svakt grunnlag. I begge tilfeller har svaret fra arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vært at han ikke har noe valg.

Sist Fagforbundet møtte i Rikslønnsnemnda ble det en historisk seier

Har opplevd det samme

Fagforbundet har flere ganger vært i en lignende situasjon. Både i 2019 og tidligere 2021 endte streiker Fagforbundet var involvert i, med tvungen lønnsnemnd. Da ble Fagforbund-leder Mette Nord sint.

– Vi er opprørt over at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd i en streik der Fagforbundet og FO har foretatt et svært ansvarlig streikeuttak. Vi har nettopp vært opptatt av å hindre fare for liv og helse. Dette er et angrep på den frie streikeretten, sa hun da regjeringen avbrøt en streik i private omsorgsbedrifter og barnehager i vinter.

I det tilfellet skyldtes noe av Nords frustrasjon at tvangsavslutningen for Fagforbundet og FO kom som følge av et streikeuttak gjort av en tredje fagforening som var involvert i streiken.

Vil ikke kommentere nå

I tilfellene nå på forsommeren er derimot snakk om streiker i to tariffområder der Fagforbundet og andre fagforeninger allerede hadde blitt enige med arbeidsgiversiden. Bare Unio valgte å gå ut i streik.

Fagforbundet ønsker følgelig ikke å kommentere disse streikene spesifikt da Fagbladet spør. Fagforbund-nestleder Odd-Haldgeir Larsen, som kommenterer saken på vegne av Fagforbund-ledelsen, understreker likevel at streikeretten er meget viktig.

– Vi skal og vi må stå på i alle sammenhenger for å hegne om streikeretten, sier Larsen.

Nestlederen sier videre at streik bare brukes i ytterste konsekvens.

– Det er et av de viktigste virkemidlene vi har i Norge. Vi bruker retten på en fornuftig måte, og ingen arbeidstakerorganisasjon misbruker dette, sier Larsen.

– Streik er et av de viktigste virkemidlene vi har i Norge, sier Odd-Haldgeir Larsen.

– Streik er et av de viktigste virkemidlene vi har i Norge, sier Odd-Haldgeir Larsen.

Per Flakstad

– Når det blir innført tvungen lønnsnemnd, er partene uenige om på hvilken måte tredjepart er rammet. Arbeidstaker vil mene at uttaket er forsvarlig og ikke rammer liv og helse. Vi vet vi må være ansvarlige i slike aksjoner og generelt sett mener vi at vi tar et forsvarlig uttak.

Larsen vil altså ikke kommentere innføringen av tvungen lønnsnemnd mellom Unio og KS og Unio og Oslo kommune, men sier at alle konflikter har sin egen bakgrunn. Enten blir det løsning mellom partene, tvungen mekling hos riksmekler eller det blir tvungen lønnsnemnd.

{f1}

SV sier at partiet vil stemme imot tvungen lønnsnemnd i kommunestreiken når dette skal behandles i Stortinget. Partileder Bjørnar Moxnes i Rødt har også varslet at han kommer til å stemme mot tvungen lønnsnemnd i Unio-streiken, og han har samtidig oppfordret Ap, Sp og SV til å gjøre det samme.

Liv og helse på kort tid

Tariffoppgjøret 2021 er et mellomoppgjør hvor det bare forhandles om kroner og øre. Minst 2,8 prosent lønnsøkning var kravet for å sikre kjøpekraften. Det ble enighet mellom KS og LO kommune.

To ganger på få dager innførte arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tvungen lønnsnemnd.

• 27. mai startet arbeidskonflikten mellom Unio og KS og over 20.000 ansatte i barnehager, skoler, helseinstitusjoner og andre offentlige virksomheter gikk ut i streik.

Fredag 4. juni stanset Isaksen kommunestreiken. Årsaken var fare for brann i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad.

Siden partene Unio og KS ikke klarte å bli enige om dispensasjon lokalt, ble kommunestreiken avblåst for alle – også for ansatte i barnehager, skoler, helseinstitusjoner i andre kommuner mange mil unna.

• 28. mai ble 642 ansatte i Oslo kommune tatt ut i streik. Den 4. juni ble ytterligere 1272 personer tatt ut. 7. juni stanset Isaksen streiken fordi det kunne oppstå fare for liv og helse. Her var begrunnelsen at det var fare for liv og helse ved ett eldreomsorgssenter i Nordre Aker, noe sykepleierne avviser siden de mener bemanning var som i helger, høytider og ferier.

Kritiserer bruk av tvungen lønnsnemnd

En FAFO-rapport om bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge fra 1990-2012 viser at når den ser på alle tvistene som ble løst ved tvungen lønnsnemnd under ett, peker helsesektoren, både offentlig og privat, seg ut.

Norske myndigheter har svært ofte benyttet at liv og helse har vært i fare når det er foretatt lovinngrep mot arbeidskamp. Dette har vært den sentrale begrunnelse i 15 av de 39 sakene som har vært behandlet av Rikslønnsnemnda.

Tolv av disse femten streikene har berørt sykehus eller pleie- og omsorgsinstitusjoner.

Norge har flere ganger blitt kritisert av ILO (International Labour Organization) som har ment at norske myndigheters bruk av tvungen lønnsnemnd noen ganger har innebåret brudd på ILO-konvensjonene.

Når arbeidstakerorganisasjonene har klaget til ILO, er det fordi de mener at statlig inngrep med forbud mot arbeidskamp og henvisning av tvisten til løsning i Rikslønnsnemnda innebærer en begrensning i streikeretten som ikke er forenelig med konvensjonene, står det i rapporten.

Det har vært rettet kritikk mot myndighetene fordi de griper inn i arbeidskampen for raskt og på den måten begrenser muligheten partene i arbeidslivet har til å benytte arbeidskamp som middel til å ivareta sine interesser.

Et annet ankepunkt mot bruk av tvungen lønnsnemnd har vært at slike inngrep bidrar til at partene i arbeidslivet ikke behøver å opptre ansvarlig når de planlegger eller gjennomfører arbeidskamp.

Et tredje ankepunkt mot bruk av tvungen lønnsnemnd er at partene vil kunne tilpasse arbeidskampen etter dette og legge streiken eller lockouten opp slik at myndighetene griper inn og stopper arbeidskampen.

Hva er tvungen lønnsnemnd?

Dersom en arbeidskamp fører til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser, kan det være aktuelt å gripe inn i med tvungen lønnsnemnd.

Det er et tvangstiltak som myndighetene kan gripe inn med for å stoppe en pågående arbeidskonflikt. Tvungen lønnsnemnd må vedtas på Stortinget i hvert tilfelle.

Iverksettelse forutsetter at tvisten ikke har blitt løst ved forhandlinger eller tvungen mekling hos riksmekleren.

Regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget et forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Det vil normalt ta noe tid før Rikslønnsnemnda behandler saken.

Det har vært tradisjon i Norge for å avslutte streiken når regjeringen meddeler partene at de vil fremme lovforslag til Stortinget om tvungen lønnsnemnd.

MEST LEST:
PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.

PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.

BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.

Sissel M. Rasmussen

Erika (38) og Roger (34) har samme jobb, samme type arbeidsgiver og samme fagforening. Så langt strekker lønna deres seg i byen og på bygda

BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.

BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.

Heiko Junge / NTB

To vaksinedoser beskytter mot deltavarianten

PÅ KONTORET: Rådgiver Arvid Ellingsen i Samfunnspolitisk avdeling i LO har saumfart norske lærebøker. Han etterlyser mer pensumlitteratur om norsk arbeidsliv.

PÅ KONTORET: Rådgiver Arvid Ellingsen i Samfunnspolitisk avdeling i LO har saumfart norske lærebøker. Han etterlyser mer pensumlitteratur om norsk arbeidsliv.

Tri Nguyen Dinh

Har denne mannen klart å knekke fagforeningskoden? Slik vil den historiske arbeidsgruppa han er del av, få flere til å organisere seg

KRITISK: Det er vanskelig å forstå hvorfor Skatteetaten droppet en gjennomgang som kunne avdekke unndragelser som kanskje er så store som en halv milliard kroner, synes LO-advokat Kjetil Edvardsen.

KRITISK: Det er vanskelig å forstå hvorfor Skatteetaten droppet en gjennomgang som kunne avdekke unndragelser som kanskje er så store som en halv milliard kroner, synes LO-advokat Kjetil Edvardsen.

Werner Juvik

LO-advokat mener Stendi har sluppet unna en halv milliard i arbeidsgiveravgift

SKUMLE GREIER: Jobb-pcen kan brukes til så mangt. Hackere kan bruke den til kriminelle greier – og nå fisker de etter tilgang gjennom å late som de har info om overgangen fra hjemmekontoret, advarer IT-ekspert Kai Roer.

SKUMLE GREIER: Jobb-pcen kan brukes til så mangt. Hackere kan bruke den til kriminelle greier – og nå fisker de etter tilgang gjennom å late som de har info om overgangen fra hjemmekontoret, advarer IT-ekspert Kai Roer.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Hackere utnytter overgangen fra hjemmekontor

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy